Til hovedinnhold

Rundskriv 2019/45

Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder – kommentarer til regelverk

Innhold på siden:

§ 2. Vilkår

§ 2 

Tilskudd etter denne forskriften kan gis til lag eller foreninger (beitelag, grunneierlag, radiobjellelag) som er registrert i enhetsregisteret, som driver næringsmessig beitedrift og som iverksetter investeringstiltak og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjekter i beiteområder. 

Tilsvarende gjelder for foretak som kan gis produksjonstilskudd etter § 2 i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket der det grunnet naturgitte eller driftsmessige forhold ikke ligger til rette for samarbeid. Stat, fylke eller kommune kan ikke gis tilskudd med mindre det søkes gjennom lag og forening der også en eller flere tilskuddsberettigede eiendommer er med. 

Det kan ikke gis tilskudd til investeringstiltak og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjekter i beiteområder som er leid på en periode mindre enn 10 år. 

Tilskudd kan avslås dersom arbeidet med investeringstiltaket er påbegynt før søknaden er behandlet. 

Det kan ikke gis nytt tilskudd til samme type investeringstiltak før etter 20 år for hytter og 15 år for faste installasjoner. Dette gjelder ikke for tilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr. 

Kilde: Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder (Lovdata) 

Kommentarer til bestemmelsene   

Tilskudd gis til beitelag og andre former for organisert samarbeid der det drives næringsmessig beitedrift. Næringsmessig beitedrift vil normalt innebære at dyra går minst 5 uker på utmarksbeite og at mer enn halvparten av medlemmene i lag eller forening har rett til produksjonstilskudd. 

Tilskudd kan tilsvarende gis til enkeltforetak som har rett til produksjonstilskudd der hvor det grunnet naturgitte eller driftsmessige forhold ikke ligger til rette for samarbeid. Bakgrunnen for dette er strukturendringene i landbruket. 

Foretak som driver næringsmessig beitedrift, men som ikke har rett til produksjonstilskudd, kan ikke gis tilskudd med hjemmel i forskriftens ordinære vilkår. Dersom slik virksomhet bidrar til utnyttelse av beiteområder som ellers ikke ville blitt brukt eller for øvrig bidrar til å oppfylle forskriftens formål kan kommunen vurdere å gi dispensasjon, jf. forskriftens § 9. 

Stat, fylke eller kommune kan i henhold til § 2 ikke gis tilskudd, med mindre det gis dispensasjon etter § 9. Det er likevel aktuelt at kommuner tar initiativ til utarbeidelse av beitebruksplaner i samarbeid med næringen og evt. andre brukerinteresser. I de tilfellene kommuner initierer slike prosjekter (planleggings- og tilretteleggingsprosjekter) kan tilskudd evt. søkes og tildeles gjennom de beitelagene som deltar i prosjektet.  

Det er en forutsetning for tilskudd til faste installasjoner at det er innhentet tillatelser fra eller avtaler med grunneiere eller andre som har rettigheter i det aktuelle beiteområdet, og som kan tenkes å bli berørt av tiltaket. I områder der tiltaket vil berøre reinbeiteinteresser må det dokumenteres at reinbeitedistriktet har uttalt seg, eller har fått anledning til å uttale seg. 

Når det gjelder vilkåret i forskriftens tredje ledd, om langsiktighet ved leie av beiteområder, så kan kommunen vektlegge langsiktighet i leiekontraktene og resterende leieperiode ved prioritering av søknader. 

Hva det kan gis tilskudd til 

Tilskudd kan gis til investeringer i faste installasjoner og annet utstyr knyttet til beitebruk i utmark samt tidsavgrensede planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Innenfor disse rammene kan tilskudd gis til alle tiltak som fremmer beitebruken i et område. 

Ulike typer faste og mobile investeringstiltak kan være (listen er ikke uttømmende): 

  • Sperregjerder 
  • Et sperregjerde skal hindre beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Sperregjerder kan også tjene til å avgrense beiteområdet mot vei, jernbane, tettbebyggelse og sammenhengende jordbruksområder. Rene inngjerdinger av beitedyr i utmark faller ikke inn under definisjonen av sperregjerde, og tilskudd gis normalt ikke til dette. Heller ikke skal det gis tilskudd til gjerder mellom innmark og utmark som faller inn under Lov om grannegjerde.  
  • Ferister  
  • Ferister bør være av godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger.  
  • Bruer 
  • Det kan gis tilskudd til bruer som er dimensjonert for føring av beitedyr. Dersom bruene er kraftigere dimensjonert kan kostnadsoverslag eller tilskuddsandel reduseres tilsvarende. 
  • Gjeterhytter 
  • Kostnadsoverslag for gjeterhytter kan omfatte hytter på inntil 20 m2 med kvadratmeterpris som tilsvarer gjennomsnittlig kostnad for hytter av enkel standard i det aktuelle området.  
  • Sanke- og skilleanlegg 
  • Anlegg/rydding/ utbedring av drifteveier 
  • Saltsteinsautomater 
  • Transportprammer 
  • Elektronisk overvåkingsutstyr (radiobjeller, lammenoder, merkesavlesere, findmysheep, droner mv.) 
  • Elektronisk gjerde (f.eks. av typen Nofence) 

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan være ulike typer prosjekter som retter seg mot organisering og tilrettelegging av utmarksbeitene for god og effektiv beitebruk. Dette kan bl.a. omfatte:  

  • Planlegging og prosjektering av faste installasjoner 
  • Ny organisering av beitelag og utmarksbeiteområder 
  • Prosjektrettet arbeid for stimulering til økt beitebruk og rasjonell utnyttelse av beitene 
  • Tidsbegrenset utprøving av nytt utstyr som kan bidra til effektiv og god beitebruk 
  • Utarbeidelse av planer (beitebruksplan, tiltaksplan, beredskapsplan mv.) for utmarksbeite  
  • Vegetasjonskartlegging 

Frister for gjennomføring av tiltak, jf. § 5, gjelder også planleggings- og tilretteleggings-prosjekter.  

Fant du det du lette etter?