Til hovedinnhold

Rundskriv 2021/44 UTGÅTT

Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel – forvaltningsansvar og saksbehandling

4. Avkorting

Hva er avkorting? 

Avkorting innebærer at det tilskuddet foretaket ville fått etter de ordinære reglene blir redusert helt eller delvis som en reaksjon på kritikkverdige forhold fra søker sin side. Slike forhold kan være brudd på regelverket for jordbruksvirksomhet og feil eller manglende opplysninger i søknad om tilskudd som kan ha betydning for størrelsen på tilskuddet. Avkorting er altså noe annet enn å kreve tilbake feilutbetalt tilskudd. Avkorting gjennomføres ved at tilskuddet først beregnes på grunnlag av de faktiske, korrekte opplysningene i saken. Deretter gjøres det fradrag for avkortingsbeløpet før eventuelt resterende tilskudd kommer til utbetaling.  

Fremgangsmåten ved avkorting 

Avkorting kan både gjøres hvis forholdene som tilsier avkorting blir avdekket i forbindelse med førstegangsbehandling av en søknad og dersom dette oppdages etter at det er fattet vedtak om tilskuddsutbetaling. 

Hvis kommunen oppdager at det kan være grunnlag for avkorting, vil det ofte være nødvendig å undersøke saken nærmere. Man må finne ut hva som er korrekte opplysninger, slik at det blir mulig å fatte et vedtak om tilskudd på korrekt grunnlag, men man bør også undersøke hvorfor søkeren har gitt feil opplysninger eller hva som er bakgrunnen for at annet regelverk ikke har blitt overholdt. Dette vil kaste lys over i hvilken grad søkeren er å bebreide for det som er feil eller regelstridig og være til hjelp i vurderingen av om og hvor mye tilskuddet bør avkortes. 

Dersom overtredelsen/feilen oppdages etter at tilskuddet er utbetalt, må kommunen sende tilskuddsmottakeren forhåndsvarsel om mulig omgjøring av det opprinnelige vedtaket, avkorting og krav om tilbakebetaling av tilskudd. Tilskuddsmottaker må få en rimelig frist for å komme med tilbakemelding til varselet. Deretter må kommunen ta saken opp til ny behandling og omgjøre det opprinnelige vedtaket om tilskudd. I det samme vedtaket vurderes og vedtas eventuell avkorting og tilbakebetaling av avkortingsbeløpet og eventuelt feilutbetalt tilskudd.  

Saksbehandler skal alltid beskrive at og hvordan avkorting og krav om tilbakebetaling er vurdert i begrunnelsen i vedtaket – også selv om konklusjonen skulle bli at man ikke avkorter og/eller unnlater å kreve tilbakebetaling. 

Når skal det avkortes? 

Det er kun der søker kan bebreides for feilen i større eller mindre grad at avkorting kan skje. Hvis den som handlet i strid med regelverket eller ga feil opplysninger var i aktsom god tro, altså ikke kan lastes for feilen, skal det ikke avkortes i tilskuddet. Søker kan aldri sies å ha vært i aktsom god tro dersom vedkommende har unnlatt å opplyse om noe av det som etterspørres i søknadsskjemaet – heller ikke i de tilfellene avløserlaget har bistått med utfyllingen av skjemaet.  

Avkorting ved regelverksbrudd 

Ansvarlig myndighet må ha konstatert brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet for at det skal være aktuelt å avkorte. Dette vil ofte være gjort i vedtak, men en anmeldelse fra særlovsmyndigheten regnes også som slik konstatering. Kommunen må kontakte fagmyndigheten for å få saken tilstrekkelig opplyst dersom dokumentasjonen for regelverksbruddet er mangelfull.  

Avkorting skal alltid vurderes av kommunen. Ved brudd på regelverk for jordbruksdrift er det imidlertid ofte naturlig at fagmyndigheten benytter sine egne reaksjonsmuligheter og/eller at det avkortes i produksjonstilskuddet i stedet for at man avkorter i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Det kan likevel tenkes saker der det uavhengig av eventuelle andre reaksjoner vil bli helt feil å utbetale tilskuddet fordi det anses helt uakseptabelt at staten skal støtte den aktuelle virksomheten. 

Ikke avkorting i dyrevelferdssaker, men avslag i de alvorligste sakene 

Dyrevelferdssaker som oversendes fra Mattilsynet til landbruksforvaltningen i tråd med samarbeidsavtalen mellom Mattilsynet og Landbruksdirektoratet, skal vurderes opp mot kravet i § 3 første ledd om at det må drives «vanlig jordbruksproduksjon». Hvis foretaket ikke kan sies å ha drevet vanlig jordbruksproduksjon skal søknaden avslås. Avkorting er dermed uaktuelt.  

Avslag vil bare være aktuelt i de mest alvorlige sakene - der Mattilsynet har gitt forbud mot hold av dyr eller der dyreholdet er helt avviklet. Søknaden om tilskudd skal i så fall avslås fra og med den datoen det er dokumentert at forholdene uten tvil var så dårlige at det ikke lenger ble drevet vanlig jordbruksproduksjon. Vanligvis vil dette fremgå av Mattilsynets vedtak eller i hvert fall av rapportene som har ledet frem til vedtaket om nekt/avvikling. Kommunen må innhente rapportene fra Mattilsynet dersom vedtaket ikke gir noe klart svar.  

Avkorting ved feilopplysninger 

Feilopplysninger er den vanligste årsaken til at tilskuddet skal avkortes. Avkorting skal alltid vurderes hvis det i forbindelse med søknaden om tilskuddet er gitt feil opplysninger og disse har eller kunne ha dannet grunnlag for en uberettiget utbetaling av tilskudd, slik at foretaket fikk eller kunne ha fått mer tilskudd enn det har rett til. En slik feil kan for eksempel være at søker har gitt feil opplysninger om type eller antall dyr første dag av perioden søknaden gjelder. Andre slike feil kan være at den avløste faktisk ikke har vært så syk at han har hatt nedsatt arbeidsevne, det er oppgitt for lang sykmeldingsperiode, eller de «dokumenterte» utgiftene til avløsning ikke er reelle.  

Hvis det viser seg at vilkårene for rett til tilskudd ikke var oppfylt i det hele tatt, skal kommunen avslå søknaden – ikke avkorte tilskuddet. 

Avkorting ved brudd på frist 

Forvaltningen kan fastsette frister for når den skal ha mottatt etterspurt dokumentasjon. Dersom foretaket ikke leverer dokumentasjonen innen fristen kan det fattes vedtak om avkorting i tilskuddet. Ved etterfølgende kontroll vil det være naturlig å gjøre oppmerksom på muligheten for avkorting samtidig som man etterspør den aktuelle dokumentasjonen. Dersom den etterspurte dokumentasjonen aldri blir utlevert kan det i mange tilfeller være mer korrekt å avslå søknad/omgjøre vedtak om tilskudd enn å avkorte tilskuddet. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak. 

Hvor mye skal avkortes?  

Om og hvor mye det skal avkortes må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Alvorligheten av overtredelsen og dens karakter må vurderes opp mot størrelsen på tilskuddet. Hvor mye som eventuelt skal avkortes avhenger av utvist grad av skyld. Det er ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Som retningslinjer for kommunens skjønnsutøvelse ved fastsettingen av avkortingsbeløpet, oppstilles følgende utgangspunkt: 

Der en feilopplysning er gitt simpelt uaktsomt kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm på et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden har eller kunne ha medført. Søker kan sies å ha opptrådt simpelt uaktsomt dersom han burde ha forstått at opplysningen han ga eller unnlot å gi kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling.  

Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig kan det være riktig å avkorte mellom 60 og 100 prosent av tilskuddet. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig.  Søker måtte vite at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har gitt en feil opplysning for å oppnå en større tilskuddsutbetaling. Avkorting vil være rimelig i de fleste saker der søker har opptrådt grovt uaktsomt og alltid hvis søker har opptrådt forsettlig.  

Hvis søknadsfristen nærmer seg kan det av og til være nødvendig å sende inn søknaden selv om det ikke er mulig for søker å gi fullstendige eller sikre opplysninger. Dette kan for eksempel være fordi han fortsatt venter på dokumentasjon eller avklaringer fra Nav. Hvis søker ikke gjør kommunen oppmerksom på det som er feil eller mangelfullt, for eksempel ved å legge inn en kommentar i søknaden eller lignende, vil det være naturlig å avkorte tilskuddet dersom feilen har eller kunne hatt betydning for størrelsen på tilskuddet.  

Retningslinjene er ment til hjelp for det konkrete skjønnet kommunen skal utvise i den enkelte sak, og er ikke en standard for avkortingen. I saker der det har vært tvil om man skal avkorte eller ikke, kan det være riktig å sette avkortingsbeløpet lavt slik at forvaltningen får frem at foretaket har opptrådt klanderverdig uten at de økonomiske følgene blir så store. Avkortingsbeløpet kan aldri utgjøre mer enn 100 prosent av foretakets tilskudd. 

Fant du det du lette etter?