Rundskriv 2021/18

Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket – kommentarer til regelverk

Første ledd første setning: kulturlandskapstiltak 

Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet (kulturlandskapstiltak). 

Tiltakene må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier, kulturminner eller reindriftsinteresser. For å sikre god kvalitet på planer for, og oppfølging av tiltak kan det være aktuelt å ta kontakt med faglig kompetanse i landbruks- og miljøforvaltningen eller andre kompetansemiljøer. I områder med reinbeite bør søknaden legges fram for reinbeitedistriktet før den blir avgjort. 

Det kan gis tilskudd til kulturlandskapstiltak som gjennom istandsetting, skjøtsel, og vedlikehold ivaretar natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap.  

Tilskudd kan eksempelvis gis for å 

• ta vare på og utvikle jordbrukets kulturlandskap  
• ta vare på variasjonen i jordbrukets verdifulle kulturlandskap  
• ta vare på og skjøtte biologisk verdifulle arealer i jordbruket  
• bedre status for truede arter i jordbruket  
• øke bruk og vern av jordbrukets genetiske ressurser 
• å bedre tilstanden til kulturminner og kulturmiljøer i jordbruket 
• bedre allmenhetens tilgang til jordbrukslandskapet 

Ved prioritering av tiltak må det tas hensyn til behov for tiltak og forventet effekt. Føringer for å få en god målretting av miljøinnsats i forhold til behov er bl.a. gitt i nasjonalt miljøprogram, regionalt miljøprogram og lokale retningslinjer.  

Behov for varige skjøtselstiltak skal normalt gjennomføres innenfor regionalt miljøprogram. For enkelte investeringstiltak innenfor SMIL-ordningen kan det være aktuelt å yte tilskudd for å sikre nødvendig årlig skjøtsel. Eksempler på dette er skjøtsel for å ivareta biologisk mangfold, spesielt verdifulle og verneverdige kulturlandskap, eller skjøtsel for å sikre god etablering av nye plantinger av tre og busker (miljøplantinger).  

Tilskudd til årlige tiltak kan gis som et engangstilsagn og utbetales årlig etter hvert som arbeidet gjennomføres. Det kan ikke gis tilsagn om tilskudd til årlige skjøtselstiltak ut over en periode på inntil tre år.  

Det skal normalt ikke gis SMIL-tilskudd til innkjøp av maskiner eller annet løst teknisk utstyr. 

Biologisk mangfold 

Det kan gis tilskudd til tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark.  

Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene.  

Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av gjødsel, og med et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som ellers kan være vanlig i området. Slik kulturmark kjennetegnes også ved spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, styvingstrær, m.m.) og andre kulturminner i området (gravhauger, hustufter, m.m.). Arealene er ikke preget av moderne jordarbeiding, men er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon. Det kan også være innslag av små, tidligere dyrka åkrer i gammel kulturmark.  

Tiltakene kan bidra til å 

• fremme biologisk mangfold gjennom å ivareta planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv 
• bevare livskraftige bestander og opprettholde leveområder og spredningsveier for planter og dyr i eller i tilknytning til kulturlandskapet 
• ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka 

Aktuelle tiltak kan være etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer som bidrar til å utvikle og ivareta leveområder og spredningsveier for planter og dyr, istandsetting og skjøtsel gjennom beiting, brenning, slått, styving eller annen form for høsting av gammel kulturmark.  

Tiltak som legger til rette for økt biologisk mangfold kan også være etablering av varig vegetasjon for økt omfang av naturlig grønnstruktur, økt trivsel og forbedring av landskapsbildet (landskapsplantinger).  

Trua natur, utvalgte naturtyper og prioriterte arter 

Det kan gis tilskudd for å ta vare på trua natur. De utvalgte naturtypene og prioriterte artene skal forvaltes etter målrettede handlingsplaner. Istandsetting av de utvalgte naturtypene hule eiker, slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er eksempler på SMIL- tiltak som fremmer biologisk mangfold. Naturbeitemark, sørlig strandeng og sanddynemark er andre eksempler på trua naturtyper som er tilknyttet jordbrukets kulturlandskap og som kan settes i stand gjennom SMIL-midler. Disse vil være avhengig av rydding, slått eller beite for å bli ivaretatt.  

Pollinerende insekter

Det kan gis tilskudd til pollinatorvennlige tiltak. Levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter har stor betydning for naturmangfold og matproduksjon. Nasjonal pollinatorstrategi - Ein strategi for levedyktige bestandar av villbier og andre pollinerande insekt kom i 2018. Det jobbes med å utarbeide en tverrsektoriell tiltaksplan for å følge opp strategien.  

Gjennom aktiv skjøtsel av kulturlandskapet og tilrettelegging for pollinatorer i jordbruket, kan den enkelte driver bidra til å sikre leveområdene for pollinerende insekter. Variert landskap og et mangfold av naturtyper med tilgang til egna yngleområder, oppvekstområder og mat er helt avgjørende for at pollinatorer skal klare seg. Kantsoner, slåttemark og naturbeitemark er eksempelvis områder som er viktige for pollinatorer.  

For pollinerende insekt vil aktiv bruk av slåttemark, naturbeiter og kystlynghei, gjennom slått og beiting, være positivt.  

Fjerning av fremmede skadelige arter

Fjerning av fremmede skadelige arter i jordbrukets kulturlandskap kan være et eksempel på tiltak som kan ivareta eller gi økt biologisk mangfold. De negative effektene av skadelige fremmede arter er omfattende og økende, og for å nå internasjonale og nasjonale føringer og målsettinger, er det behov for både en styrking og en hardere prioritering av innsatsen. I Norge samarbeider sektormyndighetene om tiltak mot skadelige fremmede organismer. I 2019 la Miljødirektoratet fram forslag til en tverrsektoriell tiltaksplan mot skadelige fremmede organismer med utgangspunkt i tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter fra 2007.  

I arbeidet med den tverrsektorielle tiltaksplanen arbeides det blant annet med 

• hvilke arter som bør prioriteres for bekjempelse, og i hvilke områder 
• omforent og oppdatert bekjempelsesmetodikk for de artene som blir prioritert for bekjempelse 
• hvilke innførsels- og spredningsveier som bør prioriteres for tiltak 

For bruk av plantevernmidler forutsetter dette tillatelse enten fra kommune eller Mattilsynet alt ettersom tiltaket skal skje i nærheten av vassdrag. Se mer om dette i Mattilsynets veileder om bruk av plantevernmidler.  I tillegg skal all bruk av plantevernmidler dokumenteres, jf. § 3 tredje ledd.  

Skog og utmark

Tiltak for å fremme biologisk mangfold i skog og utmark omfattes bare dersom den aktuelle lokaliteten er gammel kulturmark. Dette kan for eksempel være utslåtter eller seterområder. 

Etablering av beite på areal som ikke kan klassifiseres som gammel kulturmark (for eksempel i skog/utmark) er ikke et SMIL-tiltak. Det kan vurderes om slike tiltak kan være aktuelle innenfor ordningen «Tiltak i beiteområder». 

Friluftsliv og tilgjengelighet 

Det kan gis tilskudd til tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne. Tilskuddet kan gis for å bedre allmennhetens tilgang til jordbrukslandskapet. 

Forskriften skal stimulere til tiltak som øker muligheten for rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser. Det kan gis tilskudd til sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkling av adkomsten til utmark og strandsoner. 

Ved utforming av slike tiltak, må en være varsom og unngå vesentlige negative effekter på natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Kommunen bør derfor være varsom med å gi tilskudd til tiltak som legger til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Ved ønske om steinlegging av eks gamle veifar og ferdselsårer bør det vises særlig varsomhet og kulturminnemyndighetene bør involveres, se omtale av kulturminnetiltak nedenfor.  

Tiltak som tilrettelegger for ferdsel, bør i prinsippet ikke omfatte turveier og stier i skog og utmark. Når slike turveier og stier må gå via skog- og utmarksområder for å oppnå gode helhetsløsninger, kan det imidlertid være aktuelt at veier og stier i utmark også inkluderes i tiltaket som det gis tilskudd til. 

Aktuelle tiltak kan være knyttet til etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder og sikre tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten, dersom dette er ønskelig. Tilskuddet kan gis til investering i adkomst, porter, gjerdeklyv og annen tilrettelegging. Andre aktuelle tiltak er merking av ferdselsårer og utarbeidelse av enkel informasjon. I tillegg kan det være aktuelt at grunnlaget for tilskuddet inkluderer kompensasjon for vesentlig ulempe forbundet med allmenn ferdsel, for eksempel avlingstap.  

Kulturminner og kulturmiljøer 

Det kan gis tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer, inkludert verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting etter kulturminnefaglige retningslinjer.  

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, jf. § 2 i kulturminneloven.  

Kulturminner kan ha ulik vernestatus. Her er en oversikt over vernestatuser (riksantikvaren.no) og hvilken betydning de har. Og her kan du lese mer om sentrale begreper som brukes i kulturminneforvaltningen. 

Verneverdig bygning er arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper. Forskriften omfatter ikke freda bygninger. 

Eksempler på kulturminner i tilknytning til jordbrukslandskapet 

• alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark, fra våningshus og driftsbygninger til utløe, koier og kvernhus 
• boplasser, hustufter og ruiner, gammetufter og gårdshauger 
• gravhauger og –røyser, helleristninger, offersteder og varp 
• rydningsrøyser, veiter/vanningsanlegg, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, og elveforbygninger 
• gamle veifar, stier, veimerker, klopper, vad, tre- og steinbruer, geil/fegater 
• jakt-, fiske- og fangstinnretninger, stakktufter, jernvinneplasser, kull- og tjæremiler, og fløtningsdammer 
• bygdeborger og varder/veter 

Eksempler på kulturmiljøer i jordbrukslandskapet 

• gårdstun, seteranlegg, en samling gravhauger og naustmiljø 

Kulturminnemyndighetene har ansvar for kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter lov om kulturminner. Disse skal behandles særskilt. Regional kulturminneforvaltning må kontaktes ved for eksempel istandsetting av freda kulturminne eller skjøtsel omkring en automatisk freda gravhaug, dersom dette går utover tradisjonell bruk av området til slått eller beiting. Sametinget skal kontaktes dersom det aktuelle tiltaket berører freda samiske kulturminner. 

Forskriften omfatter skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, samt vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer, inkludert verneverdige bygninger.  

Alle tiltak som gjelder kulturminner og kulturmiljøer bør gjennomføres etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn. Dette er blant annet 

• bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige elementer eller kulturmiljøets egenart og helhet 
• foreta så få forandringer som mulig, reparasjoner fremfor hel utskifting 
• bruke tradisjonelle, stedegne materialer, håndverksteknikker og farger 

Første ledd annen setning: forurensningstiltak  

Det kan gis tilskudd til tiltak som bidrar til å redusere forurensning eller risiko for forurensning fra jordbruket (forurensningstiltak). 

Tiltakene må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier, kulturminner eller reindriftsinteresser. For å sikre god kvalitet på planer for, og oppfølging av tiltak kan det være aktuelt å ta kontakt med faglig kompetanse i landbruks- og miljøforvaltningen eller andre kompetansemiljøer. I områder med reinbeite bør søknaden legges fram for reinbeitedistriktet før den blir avgjort. 

Arbeidet med oppfølging av vannforskriften og utarbeidelse av regionale miljøprogram innebærer at fylkesmannen kan prioritere områder for gjennomføring av vannmiljøtiltak. Disse prioriteringene skal det tas hensyn til ved behandling av SMIL-søknader.  

Miljøutfordringene i vann og behov for tiltak er omtalt i de regionale vannforvaltningsplanene og i tiltaksanalyser for vannområdene. Prosjektledere i vannområdene og fylkesmannen kan gi mer informasjon om dette. 

Det kan innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å redusere forurensing, eller risiko for forurensing, fra jordbruket. Dette kan omfatte tiltak som reduserer erosjon og tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler. Det kan også omfatte tiltak for å redusere forurensende utslipp til luft. 

Formålet med tiltakene vil være å  

• sikre godt vannmiljø i jordbrukspåvirkede vannforekomster 
• redusere utslipp av amoniakk fra jordbruket 
• redusere utslipp av klimagasser fra jordbruket 
• redusere helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket 

Ved prioritering av tiltak må det tas hensyn til behov for tiltak og forventet effekt. Føringer for å få en god målretting av miljøinnsats i forhold til behov er blant annet gitt i nasjonalt miljøprogram, regionale vannforvaltningsplaner, regionalt miljøprogram og kommunale tiltaksstrategier.  

Ved tiltak i vannløp må det utvises særlig varsomhet og ved tvil om tiltaket kan gjennomføres i henhold til vannressursloven § 8 må kommune, fylkesmannen eller NVE kontaktes. 

Avrenning til vann 

Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg  

Hensikten med slike tiltak er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Behov for utbedring av hydrotekniske anlegg kan skyldes både skader på anlegget og underdimensjonering grunnet klimaendringer mv. Tiltak kan gjennomføres på jordbruksarealer og/eller i vannløp. Vanlig grøfting/drenering av jordbruksareal faller utenfor forskriftens formål. Dreningstiltak kan vurderes innenfor ordningen «Drenering av jordbruksjord». Avskjæringsgrøfter for å redusere erosjon og arealavrenning kan omfattes i den grad dette ikke er en del av et ordinært større dreneringsarbeid.  

Kumdammer er tiltak som både har til hensikt å utbedre hydrotekniske anlegg og rense overflatevann.  

Gjenåpning av bekkelukkinger innebærer graving av åpen kanal til erstatning for eksisterende lukka bekk eller avløp, fortrinnsvis av anlegg som må utbedres.  Dette vil bidra til større selvrensende effekt i vannet og kan ha også betydning for pollinerende insekter, biologisk mangfold, landskapshensyn mv. 

Erosjonssikring av elve- og bekkekanter, flomdempende tiltak mm

Erosjonssikring av elve- og bekkekanter kan for eksempel omfatte steinsetting av utsatte partier. 

Flomdempende tiltak er tiltak som forsinker avrenning og som ved kraftig nedbør kan redusere flomtopper og erosjon. Et egnet tiltak kan være fordrøyningsdammer, og andre løsninger som blant andre NIBIO har prøvd ut, som kvistdammer m.m.  Formålet er å bremse opp vannet for å unngå høy flomtopp nedstrøms. 

Fangdammer, andre økologiske rensetiltak

Fangdammer og andre økologiske rensetiltak skal redusere negative miljøvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmiddelrester ved hjelp av naturens selvrensingsevne. Aktuelle tiltak er etablering av fangdammer, våtmarksområder, renseparker og vegetasjonssoner for rensing og beskyttelse.  

For fangdammer kan også tømming av fangdammen prioriteres for tilskudd, men det skal fremgå av søknaden om tilskuddet blir gitt til etablering av ny fangdam eller tømming av eldre fangdam. 

Miljøplantinger

Med miljøplantinger forstås blant annet klimaplanting og leplanting, det vil si etablering av varig vegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for planter og husdyr, samt for å skape bedre arbeidsmiljø, trivsel og vern av bygninger.  

Det er også aktuelt med tilplanting av kantvegetasjon, busker og trær, langs bekker og elver blant annet for å stabilisere kanter m.m. 

Omlegging fra drift med åpen åker for bedre beskyttelse mot erosjon

Det kan gis engangstilskudd til tiltak forbundet med omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer. Omleggingen bør ha et varig perspektiv. De mest aktuelle tiltakene er tilrettelegging for beiting av husdyr og høyproduksjon, og det kan gis støtte til omleggingskostnader, bygging av høytørke o.l. 

Tiltak mot avrenning fra veksthus

I noen tilfeller kan avrenning eller utslipp fra veksthus utgjøre en forurensningsrisiko, og tiltak for å samle opp avrenningsvann eller tiltak for å redusere forurensning fra veksthus kan omfattes av ordningen. 

Andre tiltak

Det kan også være aktuelt med tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer m.m. Det bør imidlertid være tiltak med tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg. 

Ved vurdering av søknader som gjelder bygningstekniske tiltak må det i særlig grad skilles mellom vanlig jordbruksdrift og hva som kan betraktes som spesielle miljøtiltak, og som det kan gis tilskudd til etter denne forskriften.  Ved oppstart/nyetablering skal alltid nødvendige miljøhensyn ivaretas.  

Utslipp til luft 

Dekke over eksisterende gjødsellager

Det kan gis engangstilskudd til etablering av dekke over eksisterende gjødsellager. Etablering av dekke demper utslipp til luft, særlig av ammoniakk. Mange typer dekke kan også utvide lagerkapasiteten gjennom å lede nedbør vekk fra lageret. For enkelte foretak kan tiltaket derfor også være ledd i å innfri minstekrav til lagerkapasitet, noe som faller inn under vanlig jordbruksdrift, jf. forskriften § 1, og som i så fall kan tale imot SMIL-tilskudd. Det er imidlertid vanskelig å trekke en slik kategorisk grense. Det avgjørende i søknadsbehandlingen må uansett være at tiltaket forebygger utslipp til luft. Det kan samtidig telle positivt om dekket bidrar til å styrke lagerkapasiteten, bl.a. fordi det kan sikre at foretaket vil holde løsningen ved like.  

Det finnes ulike løsninger for dekke på gjødsellager som har ulike kostnader. Det er et krav for å gi tilskudd at det nyttes en løsning av varig karakter tilpasset det aktuelle lageret. 

Plantevernmidler 

Rensetiltak for å redusere tap av plantevernmidler 

Det kan for eksempel gis støtte til spesielle investeringer som reduserer risiko for tap av plantevernmidler, som biobed ved påfyllingsplasser og lignende. 

Annet ledd: Innvilgelse av tilskudd på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag 

Søknaden skal inneholde et kostnadsoverslag og en finansieringsplan. Kostnadsoverslaget skal omfatte totale kostnader. Kostnader med planlegging, organisering og prosjektgjennomføring kan inngå i kostnadsoverslaget.  

Søker skal oppgi om kostnadene til innkjøpte varer og tjenester er inklusiv eller eksklusiv merverdiavgift. Søker skal oppgi beløp eksklusive merverdiavgift dersom det er fradragsrett for inngående merverdiavgift for tiltaket. Dette kan bare gjelde virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Øvrige virksomheter kan oppgi beløp inklusive merverdiavgift. 

Søker skal i finansieringsplanen oppgi søknadsbeløp, egenandel og om han har søkt eller mottatt annen finansiering til det samme tiltaket.  

Tredje ledd: Det gis engangstilskudd inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag 

Det kan det gis engangstilskudd med inntil 70 prosent av godkjent kostnadsoverslag.  

For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis tilskudd med inntil 100 prosent av godkjent kostnadsoverslag. Kommunen kan sette lavere tilskuddsprosent for de ulike tiltakene. Grunnlaget for tilskudd er kostnadsoverslaget og finansieringsplanen for det planlagte tiltaket. Alle kostnader med gjennomføring av tiltaket (materialer, arbeid inklusiv utarbeiding av nødvendige planer) kan inngå i tilskuddsgrunnlaget.