Til hovedinnhold

Rundskriv 2023/47 Kapittel 1

Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon – kommentarer til regelverk

§ 2. Vilkår

§ 2 

Tilskudd etter denne forskriften kan gis til foretak som 

  1. har hatt svikt i plante- eller honningproduksjonen forårsaket av klimatiske forhold, 
  2. på skadetidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, 
  3. ikke kan få dekket tapet gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning eller på annen måte, og 
  4. uten ugrunnet opphold har gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå. 

Kilde: Forskrift om produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)

Klimatiske forhold 

Klimatiske forhold som kan gi rett til tilskudd er bl.a. tørke, mye nedbør, flom eller frost. Dette er værforhold som kan gi vanskelige vekst- og innhøstingsforhold. 

Det gis ikke tilskudd for 

  • produksjonssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold. 
  • produksjonssvikt som skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig. 
  • produksjonssvikt som skyldes forhold som kan kontrolleres ved aktiv bruk av forebyggende tiltak. 
  • indirekte klimatisk skade, f.eks. dårlig pollinering som gir lave avlinger eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt. Jordskred ansees i utgangspunktet ikke som direkte klimatisk skade. 

Skadeårsak 

Begrunnelsen for produksjonssvikt skal beskrives i pkt. 2 om «Skadeårsak» i søknadsskjemaet. 

Klimaprosent 

Søker skal også anslå «den andel av avlingssvikt som skyldes klima i prosent». Denne «klimaprosenten» skal i tillegg vurderes og ev. bekreftes av kommune og statsforvalter under punktet i ELF om Beregninger/i seksjon Klimaprosent i Agros. Foretak og forvaltning må foreta en faglig vurdering av om hele produksjonssvikten skyldes klimaforholdene i vekstsesongen eller om hele eller en andel av produksjonssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold. Klimaprosent skal reduseres når det er andre forhold enn klima som har ført til produksjonssvikt. 
 
Dersom det er naturgitte forhold som er årsaken til at avlingen er lav og årsakssammenhengen mellom produksjonssvikten og de klimatiske forholdene ikke kan sannsynliggjøre avlingssvikten, skal klimaprosenten justeres skjønnsmessig for den delen av produksjonssvikten som ikke skyldes klimatiske forhold. 

Naturgitte forhold som kan vektlegges er f.eks. geografisk beliggenhet i 
kommunen; høyde over havet, snøforhold og om jordene er vendt mot nord eller sør. Distriktstilskudd for kjøtt har sonegrenser som kan gå på tvers av kommunegrenser. Disse grensene som ikke følger de administrative grensene, gir en indikasjon på at avlingsnivået ikke forventes å være på samme nivå i hele kommunen. 

Momenter i vurderingen av dyrkningstekniske forhold relatert til klimaprosenten: 

  • Dårlig drenert areal kan føre til at rett til erstatning bortfaller eller reduseres. 
  • Tidspunkt for våronn og høsting må være utført i samsvar med god agronomi. 
  • Både art og sort som dyrkes må være tilpasset de normale klimatiske forhold. 
  • I tilfeller der leid maskinkapasitet er en del av driftsformen skal dette også inngå i vurderingen av driften. Når det er få dager hvor høsting kan skje grunnet klimatiske forhold, og avlingen under normale klimatiske forhold ville blitt høstet, må statsforvalteren utøve skjønn og vurdere andel av avlingstapet som kan være erstatningsmessig. 
  • Vurdering av om gjødsling er i samsvar med gjødslingsnorm, og av andre driftsmessige tiltak som f.eks. kalking og bekjempelse av ugras, sykdommer og skadedyr. 
  • Er de agronomiske tiltakene tilpasset klimaet i skadeåret? 
  • Grovfôrproduksjon – vurder engas omløpstid, er det gammel eng med redusert produksjon. 
  • I intensive produksjoner på tørkeutsatt jord er det forventet at det er lagt til rette for vanning når det er behov. 
Vurdering av klimaprosent for grovfôr i foretak med husdyr

I vekstgruppe grovfôr i foretak med husdyr, beregnes tilskudd ved produksjonssvikt ved hjelp av normavlinger og ikke en gjennomsnittsavling for foretaket (slik som i salgsproduksjonene). Foretak med lav driftsintensitet i grovfôrproduksjonen vil ved normale klimatiske forhold kunne ligge godt under normavlingen for kommunen, og i slike tilfeller skal klimaprosenten reduseres for å hensynta at deler av differansen mellom norm og skadeårets avling skyldes den lave driftsintensiteten og ikke klimatisk skade. Ved søknadsregistrering i fagsystemet Agros hentes det inn gjødslingsplan eller tilsvarende opplysninger, og med grunnlag i blant annet opplysninger om planlagt gjødsling og engalder gjøres det en overordnet vurdering av foretakets driftsintensitet. Dersom disse opplysningene, sammen med naturgitte eller andre dyrkingstekniske forhold, jf. kulepunktene over, tilsier at differansen mellom norm og skadeårets avling delvis skyldes andre forhold enn klimatisk skade, skal klimaprosenten skjønnsmessig reduseres. Det presiseres at fastsettelsen skal være skjønnsmessig og vise andelen av tapet som skyldes klimatisk skade. Det anbefales at klimaprosenten fastsettes rundt regnet.

For at et tap skal kunne gis tilskudd etter denne forskriften, må søkeren ikke ha kunnet sikre seg mot tapet. Dette innebærer at søkeren må ha opptrådt faglig forsvarlig. Dette omfatter også en forebyggingsplikt. Foretaket må heller ikke selv være skyld i tapet gjennom uaktsom adferd. 

Tapsbegrensningsplikt gjelder når det har oppstått en skadesituasjon, bl.a. i forhold til avling som kan ha en restverdi. Avling med restverdi skal høstes dersom verdien overstiger høstekostnadene jf. kommentarene til sats- og beregningsforskriften. 

Vurdering av årsak (driftsform eller klima) ved svikt i honningproduksjonen omtales i rundskrivets tolkning av § 10 i sats- og beregningsforskriften. Klimaprosent i beregningen i søknadsskjemaet benyttes for å justere for andre tapsårsaker, og vi anbefaler at avviket skal være av en viss størrelse før klimaprosenten reduseres. 

Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd 

Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd på tidspunkt for produksjonssvikt, men må ikke nødvendigvis ha søkt og fått tilskuddet. 

Forsikringsselskap tilbyr ikke forsikring som dekker tapet 

En «allment tilgjengelig forsikringsordning» er en forsikringsordning som tilbys som et ferdig produkt i markedet, d.v.s. en forsikringsordning som ikke er en individuelt utarbeidet forsikringsavtale. Det er ikke nødvendig at flere selskap tilbyr en slik forsikring, og heller ikke at en stor andel av aktuelle forsikringstagere har tegnet slik forsikring, for at forsikringsavtalen skal ansees som «allment tilgjengelig». 

Foretaket kan tegne forsikring som dekker deler av egenrisikoen og ev. tap ut over toppavgrensning, jfr. § 6, uten at dette fører til reduksjon i utmålt erstatning. 

Foretakets ansvar for å dokumentere produksjonssvikten og gi melding til kommunen. 

I søknaden skal foretaket og kommunen gi en vurdering av ulike årsaker til produksjonssvikten. Vurdering og dokumentasjon av årsak i søknaden er nødvendig for statsforvalterens behandling av søknaden. Det er søkeren som er pliktig til å gi denne dokumentasjonen, jf. § 7 i produksjonssviktforskriften. Det er avgjørende at foretaket har god dokumentasjon av årsakssammenheng og skadeomfang. 

Dersom det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne vurdere søknaden, skal søknaden avvises, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd andre punktum. Dette forutsetter at forvaltningen har oppfylt sin undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven § 17. Når fylkesmannen har åpnet saken og vurdert om dokumentasjonen gjør det mulig å fastsette årsak og omfang av produksjonssvikt, har man påbegynt en realitetsbehandling. Kommer statsforvalteren etter en vurdering til at det er mest sannsynlig at skaden ikke skyldes klimaet, skal søknaden avslås (ikke avvises). 

Det er et krav i forskriften at foretaket melder om produksjonssvikt til kommunen «uten ugrunnet opphold». Vilkåret understreker foretakets ansvar for å dokumentere produksjonssvikten. Et foretak som melder fra så raskt som mulig, vil stille bedre i en bevissituasjon enn den som ikke melder fra. I de tilfellene der foretaket ikke har meldt om produksjonssvikt til kommunen, men hvor det er dokumentert at svikten er klimabetinget, er vilkåret om melding å anse som oppfylt.  Dersom søker kan godtgjøre at skaden skyldes klima, vil det dermed ikke være behov for noen nærmere vurdering av om melding er gitt i rett tid. 

Etter sats- og beregningsforskriften § 12 skal kommunen kontrollere minimum 10 prosent av foretakene det er mottatt melding fra. For honning skal minimum 50 prosent kontrolleres. Kommunen skal imidlertid som en del av søknadsbehandlingen, alltid gi en uttalelse om årsaken til produksjonssvikt. 

Det er derfor alltid viktig at foretaket selv fremskaffer nødvendige opplysninger som kan bidra til å opplyse omfang av produksjonssvikt og årsakssammenheng. Dokumentasjonen må med andre ord kunne bekrefte at det er en klimatisk skade og hvor stor del av avlingen som ble tapt som følge av denne skaden. 

God dokumentasjon kan være en uttalelse om klimautfordringer fra kommunen eller et profesjonelt fagmiljø. Annen god dokumentasjon vil f.eks. være skadeomfang i hele områder eller meteorologiske data. Bilder kan gi god tilleggsinformasjon.

Fant du det du lette etter?