2. Viktige datoer og opplysninger om årets søknadsomgang
Viktige datoer
| Dato | Oppgave |
|---|---|
| Mandag 19. juni 2023 | Frist for å sende inn nye kartlag for prioriterte områder (SF). Frist for å sende inn ønske om endringer i egenerklæringer (SF). |
| Tirsdag 27. juni 2023 | Frist for å åpne søknadsomgangen (SF). |
| Tirsdag 29. august 2023 | Frist for å melde inn navn på nye beiteområder/endringer i navn for kommende søknadsomgang, til Landbruksdirektoratet (SF). |
| Fredag 15. september 2023 | Søknadsregistreringen åpner. Søkerne kan begynne å sende inn søknader. |
| «Telledato» i RMP | Statsforvalteren fastsetter telledato for aktuelle tiltak i RMP. Telledatoen kan være forskjellig for ulike tiltak. |
| 15. oktober 2023 | Søknadsfristen for å levere RMP- søknader er 15. oktober. Kommunen kan starte behandling av RMP- søknader etter 15. oktober. |
| 29. oktober 2023 | Siste frist for RMP-søker til å endre en søknad som allerede er sendt inn innen 15. oktober. |
| 15. november 2023 | Frist for søknad om tilskudd til drift av beitelag (OBB). Mottatte drift av beitelag- søknader kan behandles også før søknadsfrist. |
| Behandlingsfrist i kommunene | Kommunen skal ha behandlet (godkjenne, avslå eller avvise) søknader innen den datoen som Statsforvalteren setter. |
| Fredag 2. februar 2024 | Frist for låsing av satser (SF). |
| Fredag 16. februar 2024 | Frist for endelig vedtak (attestering) av søknadene (kommunen). |
| Fredag 23. februar 2024 |
Frist for endring av kontonummer i Altinn (og i LREG-tjenester (kommunen)). |
| Torsdag 14. mars 2024 | Utbetalingsdato for hovedutbetalingen (Landbruksdirektoratet). Dette er dagen søkerne får pengene på konto. |
Endringer i instruksen siden forrige søknadsomgang og nytt i eStil-RMP
Rullering av RMP-instruks og regionale forskrifter
Gjeldende instruks og tiltaksmeny for 2023 ligger på veivisersidene for regionalt miljøtilskudd. I rulleringen er enkelte nye tiltak innført, og noen tiltak har endringer i tiltaksklasser eller annet. Vi henviser til høringsnotater og fastsettelsesbrev samt gjeldende versjon av instruksen for oversikt over endringene og bakgrunnen for dem.
Nye tiltak og tiltaksklasser blir lagt inn i eStil på vanlig måte slik at Statsforvalteren kan velge disse og sette sats. Som tidligere kan noe være oppgitt som tiltaksklasse i instruksen, men er lagt inn som tiltak i eStil. Eksempel på dette er Drift av bratt fruktareal. Tiltak som står under samme paragraf i instruksen er lagt inn som separate tiltak i eStil. Dette er gjort for at det skal være mulig å sette ulike satser (eksempelvis slått av slåttemark og slåttemyr).
Nye tiltak og tiltak som blir lagt inn på nytt som følge av endringer i rulleringen får ny tiltakskode. Tiltakskoder forholder ikke søkere seg til, men de vises for saksbehandler.
Pilotperioden for tilskudd til klimarådgiving er utvidet med ett år
Tilskudd til klimarådgiving ble innført som tiltak i RMP i jordbruksoppgjøret 2021. Det ble da bestemt at ordningen skulle ha en pilotperiode på tre år. I jordbruksoppgjøret 2023 ble det bestemt at tilskuddsordningen skal evalueres til jordbruksoppgjøret 2024. Som følge av dette er pilotperioden utvidet med ett år, til og med søknadsomgangen 2024. Vi tar forbehold om at det kan skje endringer i stortingsbehandlingen av jordbruksavtalen.
Ny minstesats for Drift av seter
I jordbruksforhandlingene er det satt nye minstesatser for tiltaket Drift av seter. Gjeldende minstesatser fra og med 2023 er 80 000 kr/seter for setring i 4 uker og 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. Vi tar forbehold om at det kan skje endringer i stortingsbehandlingen av jordbruksavtalen.
Oppdatering av RMP-kart
RMP-kartet er oppdatert foran årets søknadsomgang for å være mer driftssikkert. Brukere vil ikke merke forskjell i funksjoner, bortsett fra at kartløsningen er blitt betydelig raskere. Til tross for testing er det en viss risiko for «barnesykdommer». Feil meldes til miljoorakelet@landbruksdirektoratet.no som vanlig.
Se for øvrig omtale av importfunksjonen i RMP-kart under overskriften «Søker leverer inn søknad» i kapittel 4.
Naturtypekartlegging med NiN etter Miljødirektoratets instruks og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven
Siden 2015 har miljøforvaltningen kartlagt naturtyper definert med Natur i Norge (NiN), og disse omtales som naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Tildligere naturtypekartlegging er gjort etter DN-håndbok 13 og for hver lokalitet skulle det angis en verdi på en skala med tre klasser; svært viktig, viktig og lokalt viktig.
For de nye naturtypene etter Miljødirektorates instruks skal kartleggerne vurdere hvilken økologisk kvalitet naturtypen har. Både naturtypens tilstand og artsmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å synliggjøre forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.
Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:
- Svært høy kvalitet
- Høy kvalitet
- Moderat kvalitet
- Lav kvalitet
- Svært lav kvalitet
Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og i beskrivelsen av hvilke lokaliteter som inngår i forskriften henvises det til klassifiseringen svært viktig og viktig for slåttemyr og kystlygnghei i hht DN-håndbok 13, mens for slåttemark er også lokalt viktige lokaliteter av lauveng inkludert.
Kartlegging av naturtyper med NiN etter Miljødirekotratets instruks har som nevnt over ikke denne klassifiseringen. Hver lokalitet kartlagt etter denne nye instruksen har en lokalitetskvalitet, men det er fortsatt ikke per mars 2022 avgjort hvilke lokalitetskvaliteter det må være for å inngå som utvalgt naturtype. For søknadsomgangen 2023 anbefaler vi derfor samme løsning som for 2020, 2021 og 2022, at naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks med lokalitetskvalitet lav, moderat, høy eller svært høy gis tilskudd tilsvarende satskode for «viktig» naturtype etter DN-håndbok 13 for de tre tiltakene:
2.3.90 Slått av slåttemark
2.3.91 Slått av slåttemyr
2.3.92 Beiting av kystlynghei