Rundskriv 2024/17

Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) – forvaltningsansvar og saksbehandling

Det er kommunen som behandler søknadene og fatter vedtak om tilskudd etter de regionale forskriftene. Saksbehandler kan starte behandlingen av RMP-søknader først etter søknadsfristens utløp. Grunnen til dette er at søkeren skal ha mulighet til å levere ny søknad helt frem til søknadsfristen. Saksbehandler kan likevel gjenåpne alle søknader etter at de er ferdigbehandlet.

Behandlingen av søknad om tilskudd skal følge reglene i forvaltningsloven og økonomiregelverket. En tilskuddssøknad skal behandles som en sak om enkeltvedtak.

Avgjørelsen om tilskudd blir et enkeltvedtak enten utfallet av søknadsbehandlingen blir et vedtak om at søknaden er innvilget, avslått eller avvist. Saksbehandler skal kontrollere informasjon fra søker etter økonomibestemmelsene som er nærmere beskrevet i punkt.5.1.

Vedtak om å tildele tilskudd skal meddeles søker i et tilskuddsbrev. Se nærmere beskrivelse i kapittel 8. Vedtak og utbetaling.

Saksbehandlingen i forvaltningen er som hovedregel skriftlig. Skriftlig saksbehandling muliggjør offentlig innsyn, sikrer ryddighet og etterprøvbarhet.

6.1 Behandling av søknad

Saksbehandler skal vurdere om vilkårene i forskriften er oppfylt. Instruks for regionale miljøtilskudd gir nærmere forklaring for vilkår for tilskudd, og av reglene for hver enkelt tilskuddsordning.

Saksbehandler skal kontrollere opplysningene i søknaden som har betydning for tildelingen og beregningen av tilskudd, og innhente ytterligere informasjon dersom det anses som nødvendig. 

Saksbehandler skal

• vurdere om vilkår for tilskudd er oppfylt
• gjennomføre kontroll som er beskrevet i kapittel 7
• før vedtak treffes – vurdere om tilskuddet skal avkortes

Kommunen har veiledningsplikt. Dette gjelder også under saksbehandlingen av den enkelte søknad.  

6.2 Avkorting 

Avkorting innebærer at man gjør en reduksjon i tilskuddet som søkeren i utgangspunktet oppfylte vilkårene for å motta. Krav om tilbakebetaling fordi søker ikke oppfyller vilkårene for å motta regionalt miljøtilskudd, er ikke en avkorting. Reduksjon i utbetalingen på grunn av for sent innlevering av søknad, som beskrevet i de regionale forskriftene, regnes ikke som avkorting.  

§ 52 og § 53 i forskriftsmalen for regionale miljøtilskudd omhandler avkorting ved hhv. 
regelverksbrudd mv. og feilopplysninger og fristoversittelse: Avkorting skal vurderes ved brudd på annet regelverk, manglende/mangelfull gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler, ved inngrep som forringer kulturlandskapet og ved brudd på kravet om vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring. Avkorting skal også vurderes ved feilopplysninger. 

Kommentarer til § 52 og §53 står i Instruks for regionale miljøtilskudd 2023–2026. Nedenfor vil vi utdype temaer som kan være relevante for saksbehandlere som gjør vurdering av avkorting etter disse bestemmelsene. Merk at vurderingene i all hovedsak er like som for produksjonstilskudd, med unntak av normer for avkortingens størrelse. 

Det klare utgangspunktet er at tilskuddet skal avkortes dersom de øvrige vilkårene for å avkorte er oppfylt, men saksbehandler må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert enkelt tilfelle, jf. ordlyden «kan». Selv om bestemmelsen åpner for at det etter en vurdering velges å ikke avkorte, skal avkorting alltid vurderes. 

Avkorting må gjøres på grunnlag av endelige tilskuddssatser, men foreløpige beregninger skal gjøres under saksbehandlingen med de foreløpige satsene. Begrunnelse for avkorting må skrives inn i eStil-RMP, og kommer med på tilskuddsbrevet. Når søknadene skal attesteres, må saksbehandler søke opp de som har avkorting, og sjekke at avkortingsbeløpet er riktig med de nye satsene. 

6.2.1 Avkorting ved regelverksbrudd  

Følgende vilkår må være oppfylt før forvaltningen har hjemmel til å fatte vedtak om avkorting etter de regionale forskriftene.  

6.2.2 Søkeren må drive eller ha drevet virksomheten i strid med «annet regelverk for jordbruksvirksomhet» 

Det er kun overtredelse av regelverk som har tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk innenfor Landbruks- og matdepartementets myndighetsområde. Men også regelverk underlagt andre departement vil kunne være relevant, typisk miljø- og forurensningsregelverk. Det avgjørende er at utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverksbruddet. Slik unngår man at generelle regler som også gjelder for virksomheten, uforholdsmessig benyttes som grunnlag for avkorting. Som eksempel vil ikke brudd på veitrafikkloven kunne gi grunnlag for avkorting.  

6.2.3 Det må være konstatert et regelverksbrudd  

Det må være konstatert et brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet. Dette følger av ordlyden «driver eller har drevet sin virksomhet i strid» med annet regelverk for jordbruksvirksomhet. Der det foreligger brudd på regelverk underlagt andre forvaltningsorganers ansvarsområde, vil det være den aktuelle særlovsmyndigheten som har ansvaret for tolkningen av regelverket. Det avgjørende vil være om ansvarlig myndighet har konstatert regelverksbruddet. Dersom det ut fra særlovsmyndighetens vedtak er tvil om det faktisk er konstatert at den aktuelle særloven er overtrådt, er det naturlig at forvaltningen kontakter særlovsmyndigheten for å få saken tilstrekkelig opplyst. 

6.2.4 Søkeren må ha handlet «uaktsomt eller forsettlig»  

Søkeren må videre ha handlet «uaktsomt eller forsettlig» ved overtredelsen av den aktuelle særregelen. Dette innebærer at forvaltningen må vurdere om søker handlet minst «simpelt uaktsomt» før forvaltningen har adgang til å fatte vedtak om avkorting ved brudd på annet regelverk. Siden et vedtak om avkorting som utgangspunkt kan få stor økonomisk betydning for søker, er det viktig at forvaltningen skriver vurderingen av om skyldvilkåret er oppfylt eksplisitt i vedtaket.  

Utgangspunktet for vurderingen er at søkere av regionalt miljøtilskudd som selvstendig næringsdrivende er underlagt et strengt aktsomhetskrav, og det forventes at søkere kjenner til relevante regelverk for jordbruksvirksomhet.  

Simpel uaktsomhet foreligger når søker burde forstått at den aktuelle handlingen innebar en overtredelse av den aktuelle særregelen.  

Grov uaktsomhet foreligger når søker måtte forstå at den aktuelle handlingen innebar en overtredelse av den aktuelle særregelen.  

Forsett foreligger når søker med viten og vilje utførte den aktuelle handlingen, selv om han/hun visste at dette innebar en overtredelse av den aktuelle særregelen.  

Hvis forvaltningen fatter vedtak om avkorting uten å ha vurdert og konkludert på om skyldvilkåret er oppfylt i vedtaket, kan dette anses som en rettsanvendelsesfeil. Hvorvidt en slik feil kan føre til at vedtaket må anses ugyldig, og dermed kan omgjøres etter fvl. § 35 første ledd bokstav c, vil bero på en konkret helhetsvurdering. 

6.2.5 Regelverksbruddet må karakteriseres som alvorlig/grovt  

For at det skal være aktuelt å avkorte tilskudd, må regelverksbruddet kunne karakteriseres som alvorlig/grovt. Avkorting i tilskudd er ment å være en sekundær reaksjonsmulighet, i de tilfellene der det er viktig å markere at den lovstridige driften ikke støttes med tilskuddsmidler. Det vil si ved grove regelverksbrudd. Forvaltningen må derfor foreta en konkret vurdering av alvorlighetsgraden i den enkelte sak, og kun fatte vedtak om avkorting der regelverksbruddet etter en konkret vurdering må anses som grovt.  

I vurderingen av bruddets alvorlighetsgrad vil det være av betydning om særlovmyndigheten selv har karakterisert regelverksbruddet som alvorlig. Videre vil det være relevant å se hen til om det er tale om gjentatte og/eller vedvarende regelverksbrudd. Dersom forvaltningen er i tvil om bruddet er alvorlig nok, kan et relevant moment være om særlovsmyndigheten selv har vurdert regelverksbruddet som så alvorlig at de har benyttet egnede reaksjonsformer etter eget regelverk.

6.2.5.1 Avkortingens størrelse  

Dersom vilkårene nevnt over er oppfylt, kan forvaltningen avkorte «hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller søkeren». Med «det samlede tilskudd» menes utbetaling av regionalt miljøtilskudd for alle miljøtiltak. Det kan dermed avkortes i alt miljøtilskudd «som tilfaller søkeren». Forvaltningen må foreta en konkret helhetsvurdering av hvor mye som er rimelig å avkorte i den aktuelle saken, der det må legges vekt på forholdsmessigheten mellom berettiget tilskudd og avkortingens eventuelle størrelse.  

Relevante momenter ved vurderingen av avkortingens størrelse er blant annet  

• overtredelsens størrelse eller alvorlighet
• overtredelsens varighet  
• graden av skyld 

Forvaltningen må foreta en konkret helhetsvurdering av hvor mye som er rimelig å avkorte i den aktuelle saken, der det må legges vekt på forholdsmessigheten mellom berettiget tilskudd og avkortingens eventuelle størrelse. Videre er det relevant å vurdere hvor nært knyttet regelbruddet er til formålet med tilskuddet. For eksempel hvis overtredelsen gjelder brudd på forurensingsloven, og søkeren har fått utbetalt tilskudd til ingen jordarbeiding. Da kan det være riktig å avkorte mer enn hvis tilskuddet gjelder skjøtsel av kulturminner og regelverksbruddet gjelder forurensingsloven, fordi tilskuddet og regelverksbruddet har en svakere sammenheng.

6.2.6 Normer for avkorting ved manglende eller mangelfull gjødslingsplan og journal over plantevernmidler  

Det følger av RMP-forskriftene at tilskudd kan avkortes hvis søkeren i sin helhet mangler eller har mangelfull gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler. Det er lagt opp til at kommunen skal bruke skjønn ved fastsetting av avkortingsbeløpet. Gjennom kommunens skjønn skal man oppnå en balanse mellom hvor alvorlig regelverksbruddet er, og hvor stor reduksjon i tilskuddsutbetalingen som fastsettes. Selv om kommunen skal bruke skjønn, er det viktig at like tilfeller behandles likt. Derfor er det gitt retningslinjer for størrelsen på avkortingen.  

Fordi RMP-tilskudd er et miljøtilskudd, skal brudd på dokumentasjonskravet medføre sterkere reaksjon enn det som er fastsatt i forbindelse med produksjonstilskudd. Brudd på disse bestemmelsene bør derfor avkortes med høyere prosentsats i miljøtilskudd der det er tydelig sammenheng mellom brudd på dokumentasjonskravet og tiltaket enn for produksjonstilskudd.  
For RMP kan det avkortes inntil 100 prosent av det samlede tilskuddet dersom gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler mangler i sin helhet, eller inntil 50 prosent for mangelfull gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler.  

Størrelsen på avkortingen for manglende eller mangelfull gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler bør ses i sammenheng med hvor relevant disse er for tilskuddsordningene søkeren har søkt på. Gjødslingsplan er for eksempel grunnleggende for formålet med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, avrenningstiltak m.fl. mens den må anses som mindre viktig for tilskudd til eksempelvis kulturminnetiltak. Som hovedregel bør det derfor avkortes mer av det samlede tilskuddet dersom søkeren hovedsakelig har søkt tilskudd for tiltak der gjødslingsplan er særlig relevant. Det må uansett gjøres en konkret vurdering, og det er det samlede tilskuddet som vurderes for avkorting.  

Eksempelvis kan det ved mangelfull gjødslingsplan/plantevernjournal i praksis bety en avkorting i samlet tilskudd som er nærmere 50 prosent dersom tilskudd til miljøvennlig spredning og ingen jordarbeiding om høsten utgjør en stor del av totaltilskuddet. Dersom tiltak som gjelder naturmangfold, kulturminner o.l. utgjør mesteparten av tilskuddet, vil avkortingen normalt kunne være ned mot 20 %.  

Dersom gjødslingsplanen/plantevernjournalen er mangelfull, og av en slik karakter at det taler for 50 % avkorting, og søker har oppgitt at han/hun har gjødslingsplan/plantevernjournal må man også vurdere avkorting for feilopplysning. Om man følger normen for like stor avkorting for feilopplysningen som for den merutbetalingen søkeren kunne blitt tilkjent, vil det tilsi en avkorting som til sammen ble 100 % av tilskuddet. Dette ville da blitt en like stor reaksjon som om søkeren manglet gjødslingsplan/plantevernjournal i sin helhet. Det er ikke ønskelig at disse reaksjonene blir like store. Derfor må man se på helheten i avkortingen når det må avkortes både for mangelfull gjødslingsplan/plantevernjournal og for feilopplysning, slik at reaksjonen totalt sett blir mindre enn om gjødslingsplanen/plantevernjournalen var manglet i sin helhet.

6.2.6.1 Vurdering av om en gjødslingsplan mangler eller er mangelfull  

Gjødslingsplanen er definert i forskrift om gjødslingsplanlegging § 3. Dersom man ved behandling av PT-søknad har stadfestet at gjødslingsplan mangler gjelder dette også i RMP.  

Kontroll av gjødslingsplan kan avdekke større eller mindre avvik fra bestemmelsene. Hvorvidt brudd på enkeltbestemmelser skal medføre at man konstaterer at gjødslingsplan mangler eller er mangelfull, må besluttes etter en helhetsvurdering. Ved gjennomgang av gjødslingsplan kan det derfor være nyttig å ta i betraktning følgende momenter.  

God planlegging forutsetter både kunnskap og evne til å omsette det i en praktisk plan.  

Følgende forhold må inngå i planen for at søkeren kan sies å ha en fullstendig gjødslingsplan:  

• Oversikt over beholdningen av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, der det er aktuelt, og hvordan dette skal fordeles (jf. § 3, 4. ledd)  
• Oversikt over skiftene (jf. § 3 2. ledd, og 5. ledd)  
• Jordprøver på de enkelte skifter (jf. § 3 3. ledd og 5. ledd bokstav b)  
• Årets vekst, forventet avling og årets gjødslingsbehov (jf. § 3 5. ledd bokstav d, e, f)  

Dersom noen av disse mangler i sin helhet bør gjødslingsplanen regnes som manglende. Hvis deler av gjødselen eller skiftene ikke er gjort rede for, eller at jordprøvene er for gamle for deler av arealet, kan det tale for at man definerer den som mangelfull. Deretter må man vurdere om opplysninger i gjødslingsplanen er logiske og konsekvente. For søkere med husdyr bør man for eksempel foreta en separat vurdering av samsvar mellom dyretall og hvor mye husdyrgjødsel som fremgår i planen, og av samsvar mellom denne totalbeholdningen og hvor mye som blir fordelt på arealene.

6.2.7 Vilkårene for avkorting ved brudd på krav om vegetasjonssoner 

Vi henviser til omtalen i Produksjonstilskudd og avløsertilskudd § 4 fjerde ledd i kommentarer til regelverk (Rundskriv 2024/3). Merk forskjellen mellom § 4 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd og § 52 i instruks for regionale miljøtilskudd at sistnevnte er utformet som en «kan»-bestemmelse, mens det for produksjonstilskudd er en «skal»-bestemmelse. Normer for avkortingens størrelse er ulik for Areal- og kulturlandskapstilskuddet og regionale miljøtilskudd, derfor omtales dette under.

6.2.7.1 Normer for avkortingens størrelse 

Rimelig og forholdsmessig 

Forvaltningen «kan» avkorte tilskuddet etter § 52 dersom jordbruksareal som søkeren disponerer, ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring. 
Kravet til vegetasjonssone er absolutt. Bruddet vil derfor ikke ha den samme variasjonen i art, omfang og alvorlighetsgrad som inngrep som forringer kulturlandskapet. Fastsettelsen av avkortingsbeløpet må likevel vurderes konkret i hver enkelt sak for å sikre at det er rimelig og forholdsmessig. Av hensyn til likebehandling skal vurderingen ta utgangspunkt i normen som følger nedenfor.

Utgangspunkt og vurdering 

Dersom det konstateres at det er brudd på kravet til vegetasjonssone for deler av arealene, så er normen at det skal avkortes inntil 20 % av tilskuddet. Dersom RMP-tiltakene som søkes på har sterk sammenheng med formålene for en kantsone (eks. kantsone i åker/eng, eller soner for pollinerende insekter), og/eller det mangler for store deler av arealene, taler det for en høyere avkorting, inntil 100 % av tilskuddet dersom søker kun har tiltak av denne typen.  
Saksbehandler må justere avkortingsstørrelsen hvis det er nødvendig for å ivareta hensynet til forholdsmessighet ut fra bruddets omfang og konsekvens. Blant annet vil skyld kunne være et relevant moment under denne vurderingen. 

6.2.8 Avkorting ved inngrep som forringer kulturlandskapet 

Ut over kommentarene til § 52 i Instruks for regionale miljøtilskudd henviser vi til omtalen i Produksjonstilskudd og avløsertilskudd – kommentarer til regelverk (Rundskriv 2024/3). Merk forskjellen mellom § 4 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd og § 52 i instruks for regionale miljøtilskudd der sistnevnte er utformet som en «kan»-bestemmelse, mens det for produksjonstilskudd er en «skal»-bestemmelse. Normer for avkortingens størrelse er ulik for areal- og kulturlandskapstilskuddet og regionale miljøtilskudd, derfor omtales dette spesifikt under.

6.2.8.1 Normer for avkortingens størrelse 

Rimelig og forholdsmessig 

Forvaltningen «kan» avkorte tilskuddet etter § 52 dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Hva som kategoriseres som et forringende inngrep vil variere etter blant annet karakter, omfang og alvorlighetsgrad. Fastsettelsen av avkortingsbeløpet skal derfor vurderes konkret i hver enkelt sak for å sikre at det er rimelig og forholdsmessig. Av hensyn til likebehandling skal vurderingen ta utgangspunkt i normen som følger nedenfor. 

Utgangspunkt 

Dersom det konstateres at en søker skal avkortes for et inngrep som forringer kulturlandskapet, er normen at det som utgangspunkt avkortes et beløp tilsvarende 50 % av tilskuddet for RMP-tiltak. Dersom det er tydelig sammenheng mellom tiltakene som er omsøkt (f.eks. at det er søkt om tilskudd innen miljøtemaene Kulturlandskap eller Kulturminner og kulturmiljøer) bør avkortingen ligge høyere, inntil 100 % av tilskuddet for disse tiltakene.  

Den skjønnsmessige vurderingen skal sikre forholdsmessighet mellom avkortingsbeløpet og inngrepets karakter og alvorlighet. Forholdsmessighetsvurderingen avgjøres ikke etter en fast formel, men gjøres i lys av de stedlige forholdene og av relevante momenter. Eksempler på momenter som kan være relevante for å fastsette avkortingsbeløpet omtales følgende. 

Relevante momenter 

Ordlyden sier at det «kan» avkortes i tilskuddet. Det er ikke et vilkår for å avkorte at det er utvist skyld, men skyldspørsmålet kan være et relevant moment under fastsettelsen av avkortingsbeløpet. Dersom inngrepet skyldes forhold som må anses å være utenfor søkers kontroll, kan det tilsi at beløpet reduseres. Det er imidlertid ikke automatisk formildende for avkortingsbeløpet, at det ikke er søkeren selv som har gjort inngrepet. At en søker leier og disponerer et areal, innebærer også at det er denne søkeren som får avkortet tilskuddet, selv hvor grunneier eller andre gjør inngrep på, eller i tilknytning til søkerens areal. 

Et annet relevant moment for vurderingen er i hvilken grad inngrepet som forringer kulturlandskapet får konsekvenser for andre hensyn og interesser. For eksempel kan et inngrep få betydning for natur- og miljøinteresser, ved blant annet plante- og dyreliv. Inngrepet kan også få betydning for naboer og andre med interesse i kulturlandskapet dersom det går på bekostning av for eksempel innsyn, rekreasjon og ferdsel, eller deler av et landskap med kulturhistorisk verdi. Dersom et inngrep får betydning for sikkerheten i et område, f. eks økt fare for utgliding, vil det måtte anses som et alvorlig inngrep. 

I sårbare områder vil selv mindre inngrep kunne få store konsekvenser, slik at de dermed etter omstendighetene må anses som mer alvorlige. Dersom en annen særlovsmyndighet har truffet et generelt vedtak som for eksempel forbyr inngrep i et bestemt område, vil det være riktig å karakterisere selv små inngrep som alvorlige. Merk likevel at avkorting etter § 52 ikke skal benyttes som et substitutt for reaksjoner ved brudd på annet regelverk. 

Hvorvidt det forringende inngrepet i kulturlandskapet er reversibelt, kan være et relevant moment. Dersom inngrepet strider med flere av de ovennevnte hensynene og interessene, og kulturlandskapet ikke lar seg tilbakeføre slik det var før inngrepet, kan det tale for et høyere avkortingsbeløp.

6.2.9 Tilbakehold av tilskudd 

Siden bestemmelsene gir hjemmel til å avkorte, vil forvaltningen også ha hjemmel til å fatte et mindre byrdefullt vedtak, herunder å holde tilbake hele eller deler av tilskuddet inntil det regelverksstridige forholdet er rettet. Vilkårene for å avkorte etter de regionale forskriftene må også være oppfylt ved vedtak om tilbakehold. Det må gå frem av vedtaket at vilkårene for å avkorte er vurdert. Videre skal kommunen både ta stilling til om det er hensiktsmessig å holde tilbake tilskuddet, og om det er rimelig å holde tilbake hele eller deler av tilskuddet. Kommunen må skrive denne vurderingen i vedtaket.  

Det vil sjelden være hensiktsmessig å fatte vedtak om å holde tilbake tilskudd.  

Det vil aldri være aktuelt å holde tilbake tilskudd i tilfeller der Mattilsynet har fattet vedtak om brudd på dyrevelferdsregelverket. Slike saker skal vurderes etter § 3 i de regionale forskriftene.  

For saker som gjelder brudd på andre regelverk for jordbruksvirksomhet, skal avkorting benyttes i saker der regelverksbruddet er grovt. Hovedregelen er at det ved grove regelverksbrudd skal fattes vedtak om avkorting, ikke tilbakehold av tilskudd.  
I saker hvor det er uavklart om søker har brutt annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan det være grunnlag for å avvente vedtak om utbetaling av regionalt miljøtilskudd. Dette vil kun være aktuelt for en kortere periode for å få saken tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Et vedtak må likevel fattes innen rimelig tid, sett i forhold til hva saken gjelder, jf. forvaltningsloven § 11a.

6.2.10 Avkorting ved feilopplysninger 

Der forvaltningen oppdager at en søker har gitt feilopplysninger i søknaden, skal saksbehandler alltid vurdere avkorting. 

Før forvaltningen har hjemmel til å fatte vedtak om avkorting er det bestemte vilkår som må være oppfylt:

6.2.10.1 Søkeren må ha gitt en «feilopplysning som har eller ville dannet grunnlag for en

urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre»  
En feilopplysning foreligger når det som er ført opp i søknaden ikke er i samsvar med de faktiske forhold. Hovedregelen er at søker må føre korrekte søknadsopplysninger inn i rett felt i søknaden for å være berettiget tilskudd. Hvis søker har presisert eller forklart de reelle forhold i kommentarfeltet, må det vurderes konkret i hver enkelt sak om søkeren har gitt en feilopplysning eller ikke. Hvis opplysningene som er gitt i søknaden gjør at saksbehandler kan behandle søknaden på korrekt grunnlag, er det mye som taler for at søkeren ikke har gitt en feilopplysning som ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd.  

Feilopplysningen må i tillegg ha eller kunne ha gitt mer tilskudd enn søkeren er berettiget. 
Bestemmelsen omfatter også søkere som gjennom feilopplysning i sin søknad har bidratt til at en annen søker har eller kunne fått en urettmessig utbetaling av tilskudd, selv om søkeren ikke selv har fordel av feilopplysningen (medvirkningsansvar).  

Bestemmelsens kjerneområde er de tilfeller hvor forvaltningen gjennom saksbehandling og kontroll oppdager feilopplysningen. Dersom søkeren selv sier fra om feilen uoppfordret, uten at forvaltningen har tatt kontakt med søker, bør ikke tilskuddet avkortes. Hvis søkeren opplyser om feilopplysningen for å unngå at den oppdages på en varslet kontroll, skal avkorting likevel vurderes.

6.2.10.2 Søkeren må ha handlet «uaktsomt eller forsettlig»  

Det neste vilkåret er om søker har gitt feilopplysningen «uaktsomt eller forsettlig». Vilkåret om at søkeren må ha handlet uaktsomt eller forsettlig, innebærer at det ikke kan avkortes i tilskuddet dersom søker var i aktsom god tro da feilopplysningen ble gitt. En søker er i aktsom god tro der han ikke visste at opplysningen i søknaden var feil, og heller ikke burde visst at opplysningen i søknaden var feil.  

Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende og det stilles derfor strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden kunne ha gitt feilopplysninger i aktsom god tro. Det forventes for eksempel at søker har full kunnskap om søkerens dyrehold på de aktuelle telledatoene. Tilsvarende vil det være søker som har best kunnskap om hvilke arealer som søkeren selv har drevet og høstet, hvilke som er utleid eller eventuelt ikke er i drift. Som potensiell mottaker av statlige midler forventes det da at søker legger ned nødvendig arbeid i å fylle ut søknadsskjemaet korrekt slik at søknaden gjenspeiler de reelle forholdene. Dersom søker har problemer med å forstå søknadsskjemaet forventes det at søker kontakter kommunen i god tid før søknadsfristen.  

Et eksempel på at søkeren kan ha vært i god tro om en feilopplysning, er der søkeren i søknaden har lagt til grunn oppgjørsopplysninger fra sitt omsetningsledd og det for øvrig var god grunn til å stole på disse opplysningene på søknadstidspunktet. Søkeren vil videre kunne ha vært i god tro dersom beløpet avviker så lite fra det som er riktig at mottakeren ikke kan klandres for ikke å ha reagert.  

Det kan avkortes i tilskuddet når søkeren har handlet  

• simpelt uaktsomt  
• grovt uaktsomt  
• forsettlig  

Ved simpel uaktsomhet, må det konstateres at søker burde ha forstått at han ga en feilopplysning i søknaden. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte ha forstått at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker har forstått at opplysningene var uriktige.

6.2.10.3 Forvaltningen «kan» avkorte i tilskuddet, men skal alltid vurdere avkorting  

Hvis inngangsvilkårene redegjort for over er oppfylt i den enkelte sak, «kan» tilskuddet avkortes. Selv om bestemmelsen er utformet som en kan-bestemmelse, er det klare utgangspunktet at det skal avkortes hvis søker minst har vært uaktsom ved inngivelse av feilopplysninger, og dette har gitt eller kunne ha gitt en merutbetaling. Forvaltningen må likevel foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak, av om det bør reageres med avkorting i søkerens tilskudd eller ikke.

6.2.10.4 Avkortingens størrelse  

Forvaltningen kan avkorte «hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller søkeren».  

Med «det samlede tilskudd» menes utbetaling av tilskudd til alle typer produksjoner søkeren driver. Det kan dermed avkortes i alle miljøtilskudd «som tilfaller søkeren». Hvor mye som skal avkortes, må vurderes konkret i den enkelte sak.  

Hovedregelen er at søkeren skal avkortes et beløp tilsvarende merutbetalingen. Saksbehandler må likevel alltid vurdere om det er rimelig og forholdsmessig å avkorte merutbetalingen i den enkelte sak, eller om avkortingsbeløpet bør settes høyere eller lavere. Eksempelvis bør avkortingsbeløpet settes høyere dersom søkeren har gitt feilopplysninger ved flere søknadsår. Dersom størrelsen på merutbetalingen blir uforholdsmessig høy i forhold til feilopplysningen som er gitt, kan dette tilsi at avkortingen bør settes lavere enn merutbetalingen.  

Beløpet som avkortes kan aldri være større enn søkerens tilskuddsutbetaling i det enkelte søknadsår.