Veileder versjon 1.0.3.

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Ved naturlig foryngelse på åpne arealer dannes ofte først et lauvrikt pionérbestand som deretter gradvis utkonkurreres av bartær (suksesjon). Med lauvtrær menes i denne sammenheng nordlige lauvtrær som osp, gråor, bjørk, selje, og rogn. I overgangsfasen mellom lauvskog og barskog (eldre lauvsuksesjoner) vil det forekomme mange grove lauvtrær, som etter hvert dør. Hvis det er høy konsentrasjon av død ved, vil det også bli registrert under elementene «liggende død ved» og «stående død ved». Livsmiljøet eldre lauvsuksesjon kan ikke overlappe med livsmiljøet gamle trær.

Eldre lauvsuksesjoner er overgangsfaser mellom lauvskog og barskog, og et viktig miljø for en rekke insektarter i trekronene, og for bakkelevende sopp og insekter.

Eldre osp er viktig for en del moser, og lauvsuksesjonene er også viktige levesteder for en rekke fugler. Hvitryggspetten lever av billelarver i døde og døende trær, og i barskogssonen er arten knyttet til eldre lauvsuksesjoner.

Regionale forhold

Det er store regionale forskjeller i forekomst av dette livsmiljøet. På Østlandet og i Trøndelag er det få bestand med eldre lauvsuksesjoner, mens store deler av Vestlandet og Nord-Norge er dominert av lauvsuksesjoner som følge av gjengroing. Her opptrer imidlertid ospebestand bare flekkvis, og det er kun ospeholt som skal registreres på Vestlandet og i Nord-Norge.

Inngangsverdier for utfigurering

Inngangsverdier basert på tetthet/konsentrasjon er knyttet til maksimalavstand (MA) mellom trær. Eldre lauvsuksesjon registreres ikke dersom livsmiljøet er etablert som resultat av skjøtseltiltak med tanke på skjerm for granforyngelse, kvalitetsproduksjon av lauvtre m.m.

Nordlige treslag som osp, gråor, bjørk, selje og rogn > 50% av tresjiktet. I tillegg til skogsmark er det tatt med gjenvekstsuksesjonsfase og sein suksesjonsfase på seminaturlig mark, boreal hei og sterkt endret jordbruksmark.

Registreringsvariabler