Generelle prinsipper
Figurtyper
Alle MiS-livsmiljøer, med unntak av ‘rik bakkevegetasjon’, kartlegges som forekomst av bestemte naturegenskaper, f.eks. trær som tilfredsstiller spesielle kriterier eller konsentrasjoner av død ved med bestemte egenskaper, og er ikke definert på grunnlag av typeinndelingen i NiN. Enhver kategori av objekter som er definert ved bruk av NiN-begreper, f.eks. konsentrasjoner av død ved med bestemte egenskaper, kan utfigureres som egenskapsområder. Begrepet egenskapsområdekartlegging basert på NiN blir brukt om kartlegging av objekter som er definert ved bruk av variabler i NiNs beskrivelsessystem uten at disse er koblet til kartlegging av naturtyper. Egenskapsområdekartlegging resulterer i kartfigurer som blir betegnet som egenskapsområder, det vil si ‘kartfigur avgrenset på grunnlag av forekomst, mengde eller konsentrasjon av en spesifikk egenskap eller kombinasjon av egenskaper beskrevet som variabler i beskrivelsessystemet i NiN’.
Rik bakkevegetasjon skal kartlegges som målestokktilpassete kartleggingsenheter slik de er definert i NiN (for skogsmark lik grunntyper), og i henhold til veilederen for naturkartlegging etter NiN.
Utfigurering
Figurering skal kun skje når forekomsten innfrir inngangsverdiene for det aktuelle livsmiljøet. Spesielt verdifulle og sjeldne miljøkvaliteter kan punktfestes dersom kravet til minsteareal ikke tilfredsstilles. Det er kun selve miljøet som skal figureres, ikke en eventuell buffersone.
Utfigurering kan skje på tvers av bestandsgrenser, men avgrenses av eiendomsgrenser. Der et livsmiljø strekker seg på begge sider av en slik grense etableres det en ny figur med egne registreringer på naboeiendommen. Dersom figuren i svært liten grad avviker fra bestandet kan grensene for miljøet av praktiske hensyn tilpasses bestandsgrensen. Figur 1 viser prinsippene for utfigurering innen bestand og på tvers av bestands- og eiendoms-/teiggrenser.
I utgangspunktet skal alle miljøer figureres for seg, men dersom det er svært lite som skiller to eller flere miljøer fra hverandre kan grensene av praktiske hensyn tilpasses slik at de har felles grense. Det er tre ulike prinsipper som ligger til grunn for figurering: Figurering av miljøer på grunnlag av tetthet av kvaliteter (konsentrasjon), figurering av miljøer på grunnlag av naturgitt avgrensning og punktfesting av miljøkvaliteter.
A: Figurering av miljøer på grunnlag av tetthet av kvaliteter (konsentrasjoner)
Dette omfatter miljøene
- Stående død ved
- Liggende død ved
- Rikbarkstrær
- Trær med hengelav
- Eldre lauvsuksesjoner
- Gamle trær
Avstanden mellom trærne måles mellom rotpunktene for stående trær, og ved brysthøyde (1,3 meter fra normalt stubbeavskjær) for liggende død ved. Når miljøet tilfredsstiller både arealkrav og inngangsnivå skal figurering foretas med utgangspunkt i at figuren skal omfatte alle trær som tilfredsstiller en innbyrdes maksimumsavstand (se instruksen for det enkelte element). Prinsippet for figurering er vist i figur 2.
Miljøfigurer som klumper seg og ligger inntil hverandre, men ikke berører hverandre, kan knyttes sammen til én figur dersom avstanden mellom trærne er mindre enn det dobbelte av den avstanden som er oppgitt som inngangsverdi for miljøet. For miljøer der det er oppgitt ulike avstander skal den største avstanden benyttes som grenseverdi som vist i figur 3.
B: Figurering av miljøer på grunnlag av naturgitte avgrensninger
Dette omfatter miljøene
- Brannflater
- Rik bakkevegetasjon
- Leirraviner
- Bekkekløfter
Brannflater, leirraviner og bekkekløfter kan være store figurer som er eiendoms- og bestandsovergripende. Disse kan med fordel figureres i forkant av taksten som en del av fototolkningen.
Figurering av rik bakkevegetasjon innebærer en vurdering av de enkelte grunntypenes utforming i landskapet, og figureres dersom arealet er større enn minstearealet og andre inngangsverdier er oppfylt for den aktuelle grunntypen.
C: Punktfesting
Dette gjelder hule lauvtrær, og eventuelt forekomster av rikbarkstær og trær med hengelav som ikke tilfredsstiller inngangsverdien.
Inngangsverdier
Inngangsverdier er definererende for når man skal begynne å registrere et livsmiljø. Standard inngangsverdi på areal for alle MiS-livsmiljøer er 2 dekar, unntatt for ‘Rik bakkevegetasjon’, hvor minsteareal for utfigurering varierer fra 0,5 dekar til 5 dekar. Inngangsverdier knyttet til alder, dimensjoner og konsentrasjoner varierer mellom de ulike livsmiljøene, og er oppgitt i omtalen av hvert enkelt livsmiljø.
De angitte inngangsverdiene er veiledende og kan tilpasses regionale og lokale forhold, men samme inngangsverdi skal brukes for samme livsmiljø innen ett og samme kartleggingsområde. Inngangsverdiene skal dokumenteres for det enkelte kartleggingsprosjekt og følge leveransen for prosjektet.
Gjeldende kodeverk
Det er gjeldende prinsipper, kodeverk og veiledere for kartlegging i målestokk 1:5000 i NiN som ligger til grunn for oversettelsen av MiS-livsmiljøer til NiN, og som skal brukes som supplerende informasjon til denne veilederen ved MiS-kartlegging. Disse finnes på Artsdatabankens hjemmesider.
De viktigste koder etc. er listet opp på slutten av denne veilederen.
Leveranse av data
Data skal leveres på standardisert leveranseformat for miljøregistreringer og tar utgangspunkt i at kartleggingsfirmaene benytter en kartdatabase der de nødvendige egenskaper er lagt inn som grunnlag for kartproduksjonen. Eksport til SBASE2 (sentral database) hos NIBIO skjer i form av kartfiler. Alle kartfigurer skal kun ha relevant innhold (jf. spesifikasjon om verdi er påkrevd eller ikke) for objekttypen. Det skal også leveres egen fil med kartleggingsområde og det skal angis hvilken versjon av MiS som er benyttet. Per dagsdato er versjon 1.0.3 gjeldene versjon. Det er utarbeidet kodelister og tomme shapefiler som kan benyttes ved leveranse av data. Disse er tilgjengelige på NIBIOs hjemmesider.