Veileder versjon 1.0.3.

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Når trær blåser overende eller brekker dannes et livsmiljø som er svært viktig for mange sjeldne arter i norsk skog. Nedbrytningen av ved som ligger i kontakt med bakken vil forløpe annerledes enn for stående død ved. Mange moser og lav har også levested på liggende død ved, og noen rødlistede arter finnes utelukkende på råteved.

Regionale forhold

Elementet «liggende død ved» er et svært viktig levested for rødlistede skogsarter i hele Norge. Flest arter knyttet til lauvtrær finner man i region Sørøst-Norge, og flest arter knyttet til bartrær finnes i boreal hovedregion.

Livsmiljøet liggende død ved skal utfigureres som et egenskapsområde. 

Inngangsverdier for utfigurering 

Merknad: Se hjelpetabell for antall og avstand. 

Inngangsverdier som går på tetthet/konsentrasjon er knyttet til maksimalavstand (MA) mellom døde trær (brysthøyde). Avstanden varierer med diameter, og måles ved brysthøyde; 1,3 m over normalt stubbeavskjær. Hele stokken skal inngå i egenskapsområdet.

Stokker med brysthøydediameter eller største diameter mindre enn 10 cm regnes ikke med.

Død ved i granskog hkl 4 registreres kun dersom det forekommer annet livsmiljø i tillegg. Unntak for skog som er satt til hkl 4 pga stor aldersvariasjon.

For å unngå omfattende registreringer av vindfall i bestandskanter brukes følgende retningslinjer: Inngangsnivået for liggende død ved i bestandskant skal beregnes på rotpunkter til trestammer som ligger inne i bestandet, og innenfor en 10 meters grense (nordlig eksponert), henholdsvis 25 meters grense (sørlig eksponert) fra kanten. Kravet til inngangsverdi og figurering gjelder kun for de trestammene som ligger innenfor denne sonen.

Registreringsvariabler