3. Husdyrtilskudd
Hovedregel – halv sats for antall dyr på hver telledato
Foretaket får beregnet husdyrtilskudd for antallet dyr det hadde på telledato 1. mars og 1. oktober. I jordbruksavtalen oppgis satsene per dyr per år. Hovedregelen er at man i beregningen av husdyrtilskuddet benytter halv sats for antall dyr på hver av telledatoene.
Maksimalbeløpet for husdyrtilskudd er suspendert for søknadsomgangen 2022.
Eksempel
Eksempelet er basert på Jordbruksavtale 2017-2018.
Et foretak søker om
- 10 øvrige storfe i mars
- 6 øvrige storfe i oktober
Satsen i jordbruksavtalen for søknadsomgangen 2017, var 780 kroner per dyr per søknadsår. I beregningen benyttes halv sats for antall dyr på hver av telledatoene.
| Antall dyr | 10 |
|---|---|
| Sats | 390 kr |
| Beregning | 10*390 kr |
| Beregnet tilskudd | 3 900 kr |
| Antall dyr | 6 |
|---|---|
| Sats | 390 kr |
| Beregning | 6*390 kr |
| Beregnet tilskudd | 2 340 kr |
Sum tilskudd: 3 900 kr + 2 340 kr = 6 240 kr
Unntak fra hovedregelen
For noen dyreslag får foretaket husdyrtilskudd basert på antallet dyr det hadde på én av telledatoene. I disse tilfellene benyttes full sats for alle dyrene foretaket hadde på telledato.
Dette gjelder husdyrtilskudd for
- sau født foregående år eller tidligere, som gis for antall dyr 1. mars
- ammegeit, som gis for antall dyr 1. mars
- bifolk, som gis for antall bifolk 1. oktober
For slaktegris gis det husdyrtilskudd basert på antall dyr som er slaktet i løpet av søknadsåret. Antall slaktede slaktegriser hentes fra slakterienes innrapportering til Leveransedatabasen hos Landbruksdirektoratet og ganges med satsen som framgår av jordbruksavtalen. For rugeegg gis det husdyrtilskudd basert på antall rugeegg levert til rugeri i løpet av søknadsåret.
Intervaller og avgrensninger i antall dyr det gis tilskudd for
For noen dyreslag er satsen høyere for de første dyrene i besetningen (kalt strukturdifferensiering). Tilskuddene er innrettet slik for å kompensere for skalaulemper. Antall dyr er delt inn i intervaller. Intervallene angir hvor mange dyr foretaket får tilskudd for, og til hvilken sats. Intervallene for de enkelte dyreslagene framgår av den gjeldende jordbruksavtalen.
Eksempel
Eksempelet er basert på Jordbruksavtale 2017-2018.
Husdyrtilskuddet til melkekyr er delt inn i fire intervaller etter antall melkekyr (kroner oppgitt per år)
| 1–16 melkekyr | 4 168 kr |
|---|---|
| 17–25 melkekyr | 2 022 kr |
| 26–50 melkekyr | 976 kr |
| 51+ melkekyr | 780 kr |
et benyttes halv sats for hver av telledatoene. Et foretak som hadde 28 melkekyr på telledato 1. mars 2017 ville dermed fått 2 084 kroner for de første 16 kyrne, 1 011 kroner for de ni neste (ku nummer 17–25), og 488 kroner for ku nummer 26, 27 og 28.
Beregningen for del 1 av søknaden vil dermed se slik ut
| Intervall 1–16, med 16 melkekyr (16 *2 084 kr) | 33 344 kr |
|---|---|
| Intervall 17–25, med 9 melkekyr (9*1 011 kr) | 9 009 kr |
| Intervall 26–50, med 3 melkekyr (3*976 kr) | 1 464 kr |
| Intervall 50+, med 0 melkekyr (0*390 kr) | 0 kr |
Sum for 28 melkekyr = 43 907 kroner
Maksimalt antall dyr det gis tilskudd for
I noen tilfeller begrenser intervallet hvor mange dyr det maksimalt gis tilskudd for (strukturdifferensiering).
Eksempel
Eksempelet er basert på Jordbruksavtale 2020-2021.
I jordbruksavtalen for 2020–2021 fremgår det i «Tabell 7.1 Foreløpige satser, kroner per dyr mv. per år.» at det er følgende begrensende intervall på avlsgris.
| Antall avlsgris for Jæren | 1–35 |
|---|---|
| Antall avlsgris for Nordland, Troms og Finnmark | 1–35 |
| Antall avlsgris for landet forøvrig | 1–35 |
I slike tilfeller vil foretaket maksimalt få tilskudd for 35 avlsgriser.
Dyreslag med felles satsintervall
Noen dyreslag har felles satsintervall. Felles satsintervall innebærer at det er det samlede antallet dyr av begge dyreslag som benyttes i beregningen. Dette er aktuelt når foretaket søker om tilskudd til begge dyreslagene som inngår i felles satsintervall.
Det gjelder følgende dyreslag
- melkegeit og melkesau
- verpehøne og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess
Eksempel
Eksempelet er basert på Jordbruksavtale 2022-2023.
Et foretak disponerte på telledato 1. mars og 1 oktober
- 100 melkegeiter
- 100 melkesauer
Husdyrtilskuddet til melkegeit og melkesau delt opp i to intervaller.
| Intervall 1–125 melkegeiter og melkesauer | 1 702 kroner |
|---|---|
| Intervall 126+ melkegeiter og melkesauer | 688 kroner |
Foretaket hadde til sammen 200 melkegeiter og melkesauer i snitt, og beregningen av husdyrtilskudd for søknadsomgangen blir dermed slik:
| Intervall 1–125 melkegeiter og melkesauer, med 125 dyr (125 *1702) | 212 750 kroner |
|---|---|
| Intervall 126+ melkegeiter og melkesauer, med 75 dyr (75*688) | 51 600kroner |
Sum for 200 melkegeiter og melkesauer = 264 350 kroner
Maksimalt antall støtteberettigede dyr
Jordbruksavtalen fastsetter et maksimalt antall dyr det kan gis produksjonstilskudd for på landsbasis.
For eksempel kan man i jordbruksavtalen for 2020-2021 «Tabell 7.1 Foreløpige satser, kroner per dyr mv. per år.» se det maksimale antall dyr det kan gis husdyrtilskudd for på landsbasis, blant annet fremgår det av tabellen at for melkeku og ammeku, er det samlede maksimale antall støtteberettigede dyr 340 100.
Maksimalt antall støtteberettigede dyr er fastsatt for alle dyr som er berettiget husdyrtilskudd, med unntak av bifolk og hjort over 1 år. Når antallet omsøkte dyr på landsbasis overstiger maksimalt antall dyr det kan gis tilskudd for, avgrenses antall dyr foretakene får tilskudd for av en reduksjonssats. Dette innebærer at alle foretakene får tilskudd for en prosentandel av antall dyr de har oppgitt i søknaden. Reduksjonssatsen settes på et slikt nivå at man ikke gir tilskudd for mer enn maksimalt antall støtteberettigede dyr på landsbasis.
Også ordningene driftstilskudd til melkeproduksjon, driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon og tilskudd til små og mellomstore melkebruk har en fastsatt grense for antall dyr/ foretak det kan gis tilskudd for. Dette fremgår av jordbruksavtalen.
Reduksjonsfaktor på slaktegris
For slaktegris kan det maksimalt gis tilskudd for 1 190 000 dyr. De siste årene har antall omsøkte slaktegriser på landsbasis vært høyere enn maksimalt antall støtteberettigede slaktegriser, og det har derfor vært en reduksjonssats på slaktegris. Det har tidligere vært gitt tilskudd for rundt 90 prosent av antall slaktegriser. Reduksjonssatsen endres fra år til år, i samsvar med antall omsøkte og antall støtteberettigede dyr. Reduksjonssatsen fastsettes av Landbruks- og matdepartementet samtidig som endelige satser fastsettes.
Reduksjonsfaktor på verpehøner og rugeegg
Verpehøner for konsumeggproduksjon og rugeegg har en felles maksimalgrense på 3 623 900 støtteberettigede dyr. Antall rugeegg regnes sammen med antall verpehøner i konsumeggproduksjon, med faktoren 167 rugeegg per høne. Dersom antallet omsøkte verpehøner på landsbasis er høyere enn antallet støtteberettigede dyr, vil antall dyr justeres med en faktor for å overholde jordbruksavtalens bestemmelser om maksimalt antall støtteberettigede dyr i landet. Reduksjonsfaktoren for verpehøner og rugeegg multipliseres med antall verpehøner og rugeegg. Den eventuelle reduksjonssatsen vil endres fra år til år, i samsvar med antall omsøkte og antall støtteberettigede dyr. Reduksjonssatsen fastsettes av Landbruks- og matdepartementet samtidig som endelige satser fastsettes.
Spesielle beregningsregler for husdyrtilskuddet
Nedenfor redegjøres det for spesielle beregningsregler for husdyrtilskuddet.
Mindre enn 25 bifolk
Dersom et foretak har mindre enn 25 bifolk, gis det tilskudd for bifolk kun hvis foretaket mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag. I praksis betyr dette at hvis foretaket har mindre enn 25 bikuber, må det ha registrert minst ett dyr eller ett dekar jord som gir grunnlag for tilskudd på en av telledatoene i søknadsåret for å få tilskudd.
Melkeku og ammeku i samme foretak
I tilfeller der foretak søker om tilskudd for både melkekyr (kode 120) og ammekyr (kode 121), vil husdyrtilskudd for melkekyr beregnes som ellers, men for ammeku gis det bare husdyrtilskudd for de kyrne som oppfyller rasekravet (føres i kode 118), det vil si at kyrne er minst 50 prosent av rasene nærmere definert i jordbruksavtalen (jf. kap. 7.2.2. i Jordbruksavtale 2020 – 2021).
De ammekyrne som ikke oppfyller rasekravet, får samme tilskuddssats som øvrige storfe (kode 119)
- Antall ammekyr (kode 121) – (minus) antall ammekyr som oppfyller rasekravet (kode 118) = antall ammekyr som får samme tilskudssats som øvrig storfe.
Eksempel
Eksempelet er basert på Jordbruksavtale 2017-2018.
Et foretak har
- 10 melkekyr
- 20 ammekyr
5 av ammekyrne oppfyller rasekravet.
| Kode | Antall |
|---|---|
| Kode 120: Melkeku | 10 |
| Kode 121: Ammekyr | 20 |
| Kode 118: Ammekyr som oppfyller rasekravet | 5 |
Foretaket får da husdyrtilskudd for 10 melkekyr og 5 ammekyr.
De 15 ammekyrne som ikke oppfyller rasekravet, får tilskuddssats som øvrige storfe.