§ 10. Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen
§ 10
Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.
Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.
Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.
For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.
Kilde: Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Kommentarer til bestemmelsene
Bestemmelsene for beregning av svikt i honningproduksjon framgår av §§ 10 og 11. Det er bare svikt i honningproduksjon som direkte følge av klimaet, som er tilskuddsberettiget. Egenrisiko ved tilskudd for svikt i honningproduksjon er i produksjonssviktsforskriften fastsatt til 30 % av gjennomsnittlig honningproduksjon.
Eksempler på svikt i honningproduksjon som ikke er tilskuddsberettiget:
- Produksjonssvikt som følge av sykdom og ikke forsvarlig drift (dersom vintertap av bikuber ikke er utbedret, regnes det som ikke forsvarlig drift).
- Normale variasjoner i honningproduksjonen
- Svikt i honningproduksjonen som følge av pålagte flytterestriksjoner behandles etter forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner.
- Birøkt som drives med annet formål enn honningproduksjon (utstrakt dronningavl, pollinering, mv.)
Gjennomsnittsproduksjon av honning
Statsforvalteren kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med hjemmel i sats- og beregningsforskriften § 6, om foretak som er i en etablerings- eller nedbyggingsfase og derfor ikke har representative data for honningproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjon for nyetablerte bigårder beregnes på grunnlag av data fra likeverdige bigårder i området. Landbruksdirektoratet anbefaler at statistikk fra Norges Birøkterlag benyttes for å fastsette gjennomsnittlig bikubeavling. De geografiske variasjonene innen et fylke kan være store, og normtall fra lokalt birøkterlag kan benyttes. I tilfeller der det foreligger dokumentasjon for honningproduksjon i en nyetablert bigård for det siste eller de to siste årene før skadeåret, kan disse årene inngå i beregningen.
Frist for innsending av dokumantasjon
Det utbetales ikke tilskudd før all dokumentasjon foreligger. Foretaket må påfølgende år legge fram nødvendig dokumentasjon senest ved frist for innsending av næringsoppgave, såfremt vedkommende ikke er innvilget utsettelse fra likningsmyndighetene for innsending av næringsoppgave.
Foretak som driver birøkt i flere kommuner, skal sende søknaden til den kommunen hvor foretaket har driftssenter. Det skal legges ved bekreftelse om birøkten fra den kommunen der den øvrige delen av birøkten er.
Produksjonskuber og bifolk
Når det søkes produksjonstilskudd, søker birøktere om tilskudd for antall bifolk. Bifolk defineres i regelverket for produksjonstilskudd som: Overvintringsdyktige bifolk (dronning med bier), inntil to bifolk per kube.
Dette betyr at antall bifolk som det søkes om ved produksjonstilskudd kan vise et annet antall enn ved søknad om tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen, der man skal oppgi antall produksjonskuber.
Dokumentasjon av honningmengde
Produksjon i gjennomsnittsårene dokumenteres ved solgt honningmengde som framgår av hovedbok, næringsoppgave eller regnskapsbilag, justert for lager ved årets begynnelse og slutt. Dokumentasjonen skal vise salg av honning, både i mengde og beløp, i hvert av årene i gjennomsnittsperioden. Regnskapsutskrifter skal være bekreftet av ekstern regnskapsfører, revisor eller kommune.
Skadeårets honningmengde dokumenteres ved omsatt honningmengde (regnskap, ev salgsbilag) med tillegg av honning som er på lager av skadeårets honningproduksjon og fratrekk av lager ved årets begynnelse. For å finne honningmengde pr. produksjonskube divideres denne mengden på antall produksjonskuber i skadeåret. Dersom det oppgis høyere kubetall i skadeåret enn i gjennomsnittsårene, skal økningen begrunnes.