§ 7. Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoner
§ 7
I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen.
Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.
Kilde: Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Kommentarer til bestemmelsene
I skadeåret vil mange søkere ha usolgte og dermed udokumenterte mengder på lager ved søknadsfristen 31. oktober. I skadeåret kan foretakets avling anslås på grunnlag av foretakets beholdningsoppgaver pluss dokumenterte salgsoppgaver. Disse opplysningene kan godtas som foreløpig dokumentasjon for å kunne utbetale forskudd. Når hele skadeårets avling er solgt, må foretaket ettersende dokumentasjon til statsforvalteren tilsvarende det som blir krevd av dokumentasjon for gjennomsnittsavling, og statsforvalteren kan sluttbehandle søknaden.
Det er søkers ansvar å sørge for at all nødvendig dokumentasjon fremskaffes. Kommunen skal ved behov bidra til innhenting av dokumentasjon. Kommunen skal kontrollere og bekrefte dokumentasjonen som er vedlagt søknaden. Statsforvalteren behandler ikke søknaden før all nødvendig dokumentasjon foreligger.
Kornproduksjon
For skadeåret baseres foretakets korn- og oljefrøavling på dokumenterte leveranser til kornmottak (korn 15 % vann og oljefrø 8% vann). I fagsystemet «PRIS» registreres fortløpende kornleveranser i skadeåret. Disse dataene overføres først fra «PRIS» til Agros når søknaden tas til gjennomgang og behandling, og ved åpning etter lagring. PRIS inneholder også leveranser av kontraktdyrket såkorn og korn som er leiemalt eller leierenset.
For skadeåret må søker levere kopi av kornoppgjør dersom søknaden skal behandles før leveransene er registrert i PRIS.
I tilfeller der søker bruker korn til egne husdyr er fôrplaner nødvendig dokumentasjon ved kontroll av mengde fôrkorn
Frukt- og bærproduksjon
Frukt- og bæravlingen kan dokumenteres med kopi av siden for frukt og bær i hovedbok fra regnskapet for gjennomsnittsårene. For epler er mengde kl. 1 preutfylt i ELF-søknaden (gjennomsnittsårene). Disse mengdene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd. Epler og pærer av sams kvalitet som er solgt gjennom godkjent omsetningsledd eller er dokumentert benyttet på søkers pressanlegg vil også være preutfylt i ELF. Oppgave over den totale avlingsmengden krever i de fleste tilfelle tilleggsdokumentasjon fra søker.
Leveranser til godkjente mottak (frukt og bær) kan dokumenteres med en attestasjon fra mottaket. Direktesalg eller salg til butikk eller andre ikke godkjente mottak må attesteres av regnskapskontor etter at mva. regnskapet er avsluttet. Leveransene spesifiseres i et vedlegg til søknaden. De som fører eget regnskap lager en tilsvarende oversikt, og denne attesteres av revisor eller kommunen etter at det er foretatt kontroll mot regnskap og alle bilag.
Potet- og grønnsakproduksjon
Potet- og grønnsaksavlingen kan dokumenteres med kopi av hovedbok fra regnskapet for gjennomsnittsårene. Dato i hovedboken angir hvilket avlingsår det gjelder. Foretakets omsetningstall for poteter og grønnsaker tidligere år framgår også av hovedboken, noe som kan være nyttig ved vurdering av solgte mengder. Skadeårets avling dokumenteres ved regnskapsbilag. Regnskapsdata bør attesteres av regnskapskontoret eller revisor.
Der søker bruker poteter til egne husdyr er fôrplaner nødvendig dokumentasjon av mengde fôrpotet.
Salgsproduksjon av grovfôr
Salg av grovfôr skal for gjennomsnittsårene framgå av regnskapets hovedbok. Skadeårets avling dokumenteres ved regnskapsbilag. Mange samdriftsmedlemmer selger fôr til samdriften de er medlem av. En del av disse vil også ha noe beiting på eget areal av samdriftens dyr. Det er ikke krav om at fôropptak fra samdriftens dyr på beite på samdriftsmedlemmenes areal i gjennomsnittsår og skadeåret skal inngå i beregningen. Det beregnes ikke svinn av fôrlageret for vekstgruppe «grovfôr salgsproduksjon». Salgsproduksjon grovfôr baseres på standardene for rundballer, som for grovfôrproduksjon i foretak med husdyr.