Rundskriv 2023/47 Kapittel 2

Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon – kommentarer til regelverk

Kommentarer til bestemmelsene 

Utgangspunktet for beregningen av skadeårets avling er det oppmålte grovfôrlageret. Ved oppmålingen skal grovfôr som er solgt, legges til fôrlageret. Innkjøpt og overlagret grovfôr (må kunne dokumenteres/sannsynliggjøres) skal ikke tas med i oppmålingen. 

Beregning av skadeårets avling: 

Oppmålt grovfôrlager (på oppmålingsdato) 
+ Solgt/avhendet grovfôr av skadeårets avling 
+ Beregnet fôropptak av beiting og nullbeiting/direktefôring 
+ Fôring med grovfôr av skadeårets avling 
 = Skadeårets avling 

Fôropptaket av skadeårets avling ved beite og fôring (nullbeiting/direktefôring) fram til oppmålingsdato av grovfôrlager fastsettes ut fra antall dyr, fôrdager og fôrnormer jf. § 15. 

Oppmålt grovfôrlager 

Måling av grovfôr på lager i skadeåret bør skje så raskt som mulig etter at alt grovfôr er høstet ved slått eller beiting, eller ved innsett av dyrene. Dersom oppmåling skjer etter at en har startet fôring med årets avling, skal dette fôropptaket legges til oppmålt fôrlager. Søker skal måle opp grovfôr på lager sammen med saksbehandler fra kommunen eller fagperson som kommunen har godkjent eller har avtale med. 

Veiledning for oppmåling av fôrlager 

Dette fôret skal oppgis i søknaden (andre fôr- og beiteopplysninger), men skal ikke regnes med som del av skadeårets avling: 

• Grovfôr som er innkjøpt eller mottatt gratis og som ligger på lager på oppmålingsdato 
• Grovfôr som ligger over fra forrige avlingsår. Dersom søker ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre at fôr ligger over fra forrige år, må det regnes som skadeårets avling, og skal inngå i oppmålingen. 
• Beiteopptak på innmarks- eller utmarksbeite i skadeåret 

Det er oppnådd avling på grovfôrarealet (p-koder 210, 211 og 213) i skadeåret som er grunnlaget for beregning av tilskudd. Med oppnådd avling menes all høsting av fôr på grovfôrarealet, både høstet fôrlager, direktefôring og beiting. 

Fôrverdier er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 15. Veiledende gjennomsnittsvekt av henholdsvis rundball av ensilert gras og høyensilasje er 750 kg og 500 kg, jf. Bioforsk rapport vol. 9 nr. 2 (2014) og Bioforsk notat (2014). 

Fôrenhetsinnhold i en rundball 

Det legges til grunn at en standard rundball høyensilasje, en standard rundball med andre grovfôrvekster og en standard rundball grassurfôr inneholder henholdsvis 250 FEm, 144 FEm, og 160 FEm, jf. tabellen nedenfor. Beregningen er basert på Bioforsk-rapport 2014. Dersom søker mener at fôret har lavere fôrverdi enn dette, skal dette dokumenteres ved representative fôranalyser og vekt av et representativt utvalg rundballer. For at de fastsatte fôrverdiene skal kunne fravikes i tilskuddsberegningen, må fôranalyser og tørrstoffinnhold (vekt) vise et avvik på mer enn 15 % fra fôrnormen i § 15 i sats- og beregningsforskriften. Avviker vekten på en rundballe mer enn +/- 15 % fra standardverdien skal fôrbeholdningen dokumenteres med representative fôrprøver og dokumentasjon på antall, og veide rundballer. Dette følger av § 9 andre ledd. Tabellen nedenfor konkretiserer både hvordan normene i forskriften inngår i beregningen og grenseverdiene for fôrverdi som gir mulighet til å benytte egne dokumenterte tall. 
Høy:

Kg fôr per Fem	1,6
Vekt rund- eller firkantball, kg
Fem per ball
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	1,8
Grense avvik 15 %, Fem per rundball

Høysilasje: 

Kg fôr per Fem	2,0
Vekt rund- eller firkantball, kg	500
Fem per ball	250
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	2,3
Grense avvik 15 %, Fem per rundball	213

Andre grovfôrvekster: 

Kg fôr per Fem	5,2
Vekt rund- eller firkantball, kg	750
Fem per ball	144
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	6,0
Grense avvik 15 %, Fem per rundball	123

Grassurfôr i silo: 

Kg fôr per Fem	5,2
Vekt rund- eller firkantball, kg
Fem per ball
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	6,0
Grense avvik 15 %, Fem per rundball

Grassurfôr i rundballer: 

Kg fôr per Fem	4,7
Vekt rund- eller firkantball, kg	750
Fem per ball	160
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	5,4
Grense avvik 15 %, Fem per rundball	136

Når silostørrelse og mengde høy og rundballer registreres i søknadsskjemaet, beregnes total fôrverdi av fôrlageret automatisk ut fra beregningsformelen.

Fôropptak før oppmålingsdato 

Beregningen av fôropptaket i vekstsesongen gjøres ved å summere all beiting og fôring med grovfôr høstet på grovfôrarealet (p-koder 210, 211 og 213) fram til dato for oppmåling, og oppmåling bør skje ved innsett av dyrene. Det beregnede samlede fôropptaket skal registreres som tillegg til det oppmålte fôrlageret (seksjon avling i skadeåret – beiteopptak og oppfôret i Agros). Fôropptak i vekstsesongen bør dokumenteres med beite- og fôringslogg. 

Fôropptaket registreres ved å benytte beregningstabell i søknadsskjemaet. Det skal ikke beregnes fôropptak for dyr på innmarksbeite (p-kode 212) eller utmarksbeite. 

Normer for fôropptaket for ulike dyreslag er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 15. Sommer- og høstfôring med ferskt fôr (nullbeiting) eller beiting på grovfôrarealet, beregnes på grunnlag av antall dyr og norm for fôropptaket. Antall dager som dyrene har beitet eller blitt fôret med ferskt grovfôr, skal oppgis for å kunne beregne fôropptaket på grovfôrarealet i skadeåret. 

I noen tilfeller vil dyrene i en periode ta opp fôr delvis fra p-kodene 210, 211 og 213 som skal inngå i skadeårets avling, og delvis fra andre kilder som innmarks- eller utmarksbeite eller innkjøpt eller overlagret grovfôr, som ikke skal inngå i skadeårets avling. I slike tilfeller anslås andel av grovfôret tatt opp på arealene som inngår i skadeårets avling i prosent i søknadsskjemaet. Fôring med kraftfôr gir ingen reduksjon i grovfôropptak. 

Eksempel: Dyrene har i en måned fått dekket halvdelen av fôrbehovet fra grovfôrarealet, og da legges 50 % opptak inn i beregningen. 

Ved registrering av antall dyr, datoer for beiteperiode og opptaksprosent i søknaden, vil fôropptak fra full- og overflatedyrket beite beregnes automatisk i Agros. Her ligger det også et hjelpeskjema for notering i forbindelse med registrering av fôrlager og beite. 

Dokumentasjon av søknaden

I skadeåret skal kjøp og salg av grovfôr dokumenteres med regnskapsbilag. Ved beregning av det oppmålte fôrlageret skal standard fôrverdier jf. § 15 benyttes. Standard fôrverdi kan fravikes dersom dokumentasjon, fôranalyser og rundballevekt viser avvik over 15 %, jf. tabell i pkt. 2.5.3 i rundskrivet.

Samdrift i melkeproduksjon

Samdrifter behandles tilskuddsmessig på lik linje med enkeltpersonsforetak med de dyr og de arealer som inngår i samdriften. Det er arealet som det er søkt om produksjonstilskudd for, knyttet til samdriftens organisasjonsnummer, som blir grunnlaget for tilskuddsberegningen. 
Grovfôr på fôrlager i samdriften som ikke er produsert på areal som tilhører samdriftens organisasjonsnummer skal ikke inngå i oppmålingen. 
Dette må kunne dokumenteres med kopi av bilag fra regnskapet. 
 

Dersom det er produksjonssvikt både på areal som er i samdriften og på areal som er utenom samdriften, må det sendes to/flere søknader om tilskudd. Medlemmene av samdriften som selger grovfôr til samdriften og som har avlingssvikt, kan søke for eget areal for veksten «grovfôr salgsproduksjon» i vekstgruppe Grovfôr.