§ 4. Generelle regler
§ 4
Areal
Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.
Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.
Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.
Vekstgrupper
Vekstgruppene under ordningen er:
- grovfôr
- korn og annet frø til modning
- frukt
- bær
- poteter
- grønnsaker
Dokumentasjon og melding
Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak.
Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.
Økologisk drift
Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.
Tilskuddsmessige kvalitetsforringelse
Statsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.
Følgeskader etter frostskade på frukttrær
Det kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.
Kilde: Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Areal i vekstgruppen og produksjonstilskudd
Tilskudd for produksjonssvikt beregnes pr. vekstgruppe. Dette er de samme vekstgruppene som er definert i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.
Foretakets areal for vekstgruppen defineres som totalareal av alle vekster i vekstgruppen oppgitt i søknad om produksjonstilskudd pr. 01.10. i skadeåret. Innmarksbeite skal likevel ikke inngå i beregningen av vekstgruppe grovfôr. Alt jordbruksareal som har vært brukt til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret, skal uten hensyn til leietid og leieavtaler inngå i arealgrunnlaget. Tilsvarende skal arealtall for vekstene i vekstgruppen som er oppgitt i søknadene om produksjonstilskudd i de foregående tre/fem år, inngå i beregningen av gjennomsnittsavlingen. Dersom søker har rett til produksjonstilskudd, men ikke søker om produksjonstilskudd, må arealet som oppgis oppfylle de samme kravene som om det ble søkt om produksjonstilskudd.
Preutfylte arealtall for skadeåret i produksjonssviktssøknaden er hentet fra godkjent produksjonssøknad fra året før. For kontroll av søkers oppgitte areal eller om preutfylt areal også gjelder i aktuelt skadeår, kan søknad om produksjonstilskudd (eStil-PT) benyttes.
Søkers oppgitte arealtall kan bli endret i godkjent produksjonstilskuddssøknad, ved kommunens behandling av denne. Dersom omsøkt areal blir endret, skal det korrigerte godkjente arealet legges til grunn i tilskuddsberegningen også for produksjonssvikt.
Økologisk dyrkede arealer
Ved beregning av foretakets gjennomsnittsavling skal areal som er under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift, inngå.
Eventuell avlingsnedgang som følge av at produksjonen er lagt om til økologisk, gir ikke rett til tilskudd ved produksjonssvikt.
Kvalitetsforringelse i frukt og bær og verditap
Hovedregelen er at tilskuddet beregnes med utgangspunkt i avlingsmengde. I vekstgruppene frukt og bær kan tilskuddet i noen definerte tilfeller beregnes som et verditap grunnet kvalitetsforringelse og beregningsmåten «totalsalg i kroner» benyttes.
Statsforvalteren kan ikke fritt velge beregningsmetode. Metoden «Totalsalg i kroner» kan bare benyttes der statsforvalteren har fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse i frukt- og bærproduksjon kan regnes som tilskuddsmessig produksjonssvikt. Forutsetningen for et slikt vedtak er at skaden er forårsaket av haglskade, store nedbørsmengder eller frost. Andre klimaskader gir ikke adgang til å bruke totalsalgsmetoden. For andre produksjoner enn frukt og bær regnes ikke kvalitetsforringelse som produksjonssvikt som gir rett til tilskudd.
Statsforvalterens vedtak om tilskudd der totalsalgsmetoden er brukt, skal inneholde begrunnelse for hvorfor denne beregningsmåten er benyttet.
På samme måte som for beregning av produksjonssvikt som mengdetap, skal gjennomsnittsavlingen beregnes ved at alle vekster i aktuell vekstgruppe som er dyrket både i skadeåret og i ett eller flere av de foregående årene, føres opp.
Dokumentasjonskrav ved bruk av beregningsmåten «totalsalg i kroner» er spesifisert i rundskrivets tolkning av §§ 5, 6 og 7.
Følgeskader etter vinterskade i flerårige kulturer
Det kan beregnes tilskudd for følgeskader som skyldes frost i flerårige vekster.
Tilskudd det påfølgende året
Landbruksdirektoratet har ikke gitt beregningsregler for tap det påfølgende året som følge av frostskader. Det kan beregnes tilskudd for følgeskader i flerårige vekster etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor bl.a. årsakssammenheng med frostskaden må være påvist. Vekstene dette vil gjelde er i hovedsak bærbusker. Det vil i slike tilfelle være nødvendig med ny søknad for år to, og det må påvises årsakssammenheng med frostskaden.
Tilskudd i inntil 5 år
For frukttrær kan det gis tilskudd ved tap som skyldes følgeskader etter frostskade. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Areal med frostskade kan tas med i arealgrunnlaget for tilskudd i tidsrommet inntil det er plantet på nytt. Tilskudd kan gis etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Årsakssammenheng med frostskaden må være påvist, og det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år.
Tilskuddet beregnes tilsvarende som ved ordinær tilskuddsberegning for salgsproduksjoner. For fastsettelse av gjennomsnittsavling, kan statsforvalteren fastsette denne skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Foretaket må sende ny søknad hvert år.