§ 7. Pålegg og tvangsmulkt
§ 7
«Drives produksjon i strid med loven eller vedtak gjort i medhold av den, kan departementet gi pålegg om tiltak for å bringe den ulovlige produksjonen til opphør.
Departementet kan fastsette løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget etter første ledd, inntil pålegget er oppfylt.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt».
Kilde: Svine- og fjørfeproduksjonsloven (Lovdata)
Første ledd: Pålegg om opphør av ulovlig produksjon
Ved påvisning av mer omfattende og alvorlige brudd på loven, bør det gis skriftlig pålegg om tiltak som innebærer at det ulovlige forholdet opphører. Dette gjelder for eksempel når produsenten produserer ut over konsesjonsgrensen eller gitt konsesjon.
Tvangsmulkt er et enkeltvedtak jf. fvl. § 2 tredje ledd, og kan derfor påklages av parten jf. fvl. § 28 (2) annet og tredje punktum.
De reduserte satsene ved ileggelse av standardisert erstatning, gjør det mer aktuelt å ta i bruk alternative reaksjonsmuligheter ved ulovlig produksjon. Tvangsmulkt kan for eksempel benyttes i driftsfellesskapssaker og overproduksjonssaker for å få den lovstridige driften til å opphøre. Statsforvalteren bes derfor kontakte Landbruksdirektoratet dersom de får saker hvor ileggelse av tvangsmulkt kan være aktuelt.
Annet ledd: Ileggelse av tvangsmulkt
Tvangsmulkten er en dagmulkt som begynner å løpe dersom et pålegg ikke er gjennomført innen fristens utløp. Pålegget skal inneholde et krav om at den ulovlige produksjonen opphører. Tvangsmulkt benyttes følgelig ikke som reaksjon for handlinger som allerede har funnet sted, men fastsettes på forhånd i den hensikt å fremtvinge visse handlinger. Pålegg og tvangsmulkt er virkemidler som typisk vil kunne benyttes der produsentene har bygget ulovlig store anlegg, og ved produksjon ut over konsesjonsgrensen eller tildelt konsesjon. Det må foretas en konkret vurdering i hver sak, men grove og gjentagende brudd av Husdyrkonsesjonsregelverket vil tale for at det ilegges tvangsmulkt. Når det gjelder ulovlig produksjon er imidlertid problemet at det som regel avdekkes i etterkant av at produksjonen har funnet sted.
Tvangsmulktens størrelse
Tvangsmulkten skal settes så høyt at det ikke lønner seg økonomisk for den ansvarlige å la være å gjennomføre de pålagte tiltak, mulkten skal settes så høyt at det ikke bare skal være ulønnsomt å neglisjere pålegget, men at virksomheten også vil finne det uholdbart å forholde seg passiv. Formålet med mulkten er at den skal fungere som et pressmiddel for å sikre at et pålegg oppfylles. Mulkten fastsettes av Departementet fra en vurdering av hvilken inntjening den aktuelle produksjonen har. Tvangsmulkten er ikke en straff, men et virkemiddel som skal gi den ansvarlige en økonomisk motivasjon for å etterleve konsesjonsmyndighetenes vedtak eller pålegg. Tvangsmulkten har derfor virket etter sin hensikt dersom den ansvarlige innretter seg slik at dagmulkten ikke begynner å løpe.
Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse må det foretas en skjønnsmessig vurdering ut fra de konkrete forholdene i saken jf. forvaltningsloven § 51. Inntjeningen og fordeler av overtredelsen er utgangspunktet for fastsettelsen. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være hvilken type pålegg som ikke er etterkommet og hvor alvorlig unnlatelsen av å etterkomme pålegget er i forhold til de hensyn som pålegget skal ivareta. Videre må det ses hen til hvor byrdefullt det vil være for den ansvarlige å etterkomme pålegget samt produsentens økonomiske evne. Ved pålegg om nedslakting kan et naturlig utgangspunkt være kronesatsene i forskriftens § 8. Tvangsmulkten skal ikke være mer inngripende enn nødvendig for å nå målet. Mulkten skal stå i rimelig forhold til overtredelsen.
Tidsfrist for retting
Det er statsforvalteren som fastsetter tidsfrist for retting av det ulovlige forholdet. Fristens lengde skal fastsettes ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Ved fastsetting av fristen skal det legges vekt på at det skal være praktisk mulig for den pålegget retter seg mot å rette opp forholdet før tvangsmulkten begynner å løpe. Generelt bør det ikke gis lengre frist enn seks måneder. Fristen fastsettes til en konkret dato.
Fristforlengelse
I tilfeller der det i ettertid viser seg umulig å oppfylle plikten innen fristen, kan det gis fristforlengelse. Søknad om fristutsettelse må være fremmet før den opprinnelige fristen er løpt ut. Ved vurderingen skal det da legges vekt på hvorvidt det er oppstått forhold som den ansvarlige ikke har kontroll over. Er den ansvarlige selv å laste for at fristen ikke kan oppfylles, skal det ikke gis forlengelse av fristen.
Oversittelse av fristen
Når en frist for å etterkomme et pålegg er oversittet, begynner tvangsmulkten å løpe. Mulkten skal innkreves for seks uker av gangen. Statsforvalteren skal ved særskilt brev til produsenten angi hvilket beløp som skal innbetales og sende kopi av dette brevet til Landbruksdirektoratet, som krever inn beløpet. Ubetalt tvangsmulkt skal inndrives etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7.
Tredje ledd: Tvangsgrunnlag
Vedtakene er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbydelsesloven kapittel 13.