Rundskriv 2024/20

Forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag – kommentarer til regelverk

Kommentarer til bestemmelsen

Første ledd: Administrasjon og regelverk

Bestemmelsen fastsetter Landbruksdirektoratets rolle med administrasjon av tilskuddene. Statsforvalteren er første instans i saker om tilskudd, og behandler og fatter vedtak. Statsforvalterens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet. Etter forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a skal klagen fremsettes for det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket, det vil si statsforvalteren. Statsforvalteren skal vurdere klagen først. Hvis statsforvalteren tar klagen til følge og endrer vedtak i favør av søkeren, stopper saken der. Hvis statsforvalteren velger å opprettholde sitt vedtak, blir klagen oversendt til Landbruksdirektoratet, som treffer endelig vedtak i saken, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd.

Søknader skal behandles etter regelverket som var gjeldende for reindriftsåret det søkes tilskudd for. Forskriften endres vanligvis 1. juli hvert år som følge av reindriftsavtalen, og er ment å gjelde for fremtidige reindriftsår. Dette kan for eksempel føre til situasjoner der satsene for enkelttilskudd endres før alle tilskuddssøknader er behandlet. Bestemmelsen fastsetter at selv om det kommer endringer i forskriften, er det den forskriften som var gjeldende for reindriftsåret det søkes tilskudd for som skal benyttes.

Andre ledd: Dispensasjon fra forskriftens bestemmelser

Statsforvalteren har særskilt hjemmel til å innvilge dispensasjon i to tilfeller: Søknadsfrist jf. § 6 fjerde ledd, eller vilkår om å eie rein i samme siidaandel i ektefelle-/samboertillegget jf. § 12 andre ledd.

Landbruksdirektoratet har særskilt hjemmel til å innvilge dispensasjon etter § 10 syvende ledd fra inntektsgrensen ved beregning av produksjonspremie, og denne bestemmelsen i § 18 som gjelder alle forskriftens bestemmelser. Det er i første omgang statsforvalteren som førsteinstans i tilskuddsbehandlingen som vurderer behovet for dispensasjon, men Landbruksdirektoratet avgjør om det skal innvilges hvis det gjelder dispensasjon der statsforvalter ikke har hjemmel til å gi dette.

Hvis siidaandelen eller reinlaget ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd, kan det vurderes dispensasjon etter forskriftens § 18 andre ledd.

Dispensasjon kan bare gis i særlige tilfeller og kun for ett tilskuddsår om gangen. Landbruks- og matdepartementet har oppstilt noen vurderingsmomenter som skal brukes i vurderingen om dispensasjon skal innvilges eller ikke. Vurderingsmomentene er:

• forhold som anføres til grunn for dispensasjonen ligger utenfor siidaandelslederens/reinlagets kontroll, og
• manglende tilskudd vil vanskeliggjøre videre drift av siidaandelen, og
• dispensasjon ikke vil gå ut over formålet med forskriften. I dette ligger at det ikke kan gis dispensasjon fra enkelte krav, for eksempel fra kravet om levering av melding om reindrift, definisjoner eller fastsatte tilskuddssatser. Dispensasjon fra krav som er satt av hensyn til bærekraftig reindrift (for eksempel reintall) vil måtte gis etter en strengere vurdering enn dispensasjon fra andre bestemmelser i forskriften (for eksempel minsteinntekt i tilfeller der slakting har vært umulig på grunn av forhold som ikke ligger på siidaandelslederens side)

Dispensasjonsbestemmelsen praktiseres strengt, og det skal mye til for at dispensasjon innvilges. Selv om det foreligger et «særlig tilfelle», kan sakens forhold til forskriftens formål tilsi at dispensasjon ikke bør innvilges i den konkrete saken.

De aller fleste forhold som angår siidaandelens drift, slik som siidaandelens reintall, slakting, gjeting osv. anses som hovedregel for å være innenfor siidaandelslederens/reinlagets kontroll. Avtalepartene har uttalt at klimatiske forhold (generelt vanskelige driftsforhold mv.) i utgangspunktet ikke omfattes av dispensasjonsadgangen. Akutte uforutsette hendelser som drukning, snøskred, akutt sykdomsutbrudd og lignende anses å ligge utenfor siidaandelslederens/reinlagets kontroll.