Rundskriv 2026/6

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. – kommentarer til regelverk

Ordningen er forankret både i forskriften og i den til enhver tid gjeldende jordbruksavtale. Forskriften slår fast at både satsene, definisjonene og beregningsreglene for tilskuddet blir bestemt gjennom jordbruksavtalen. Det betyr at de økonomiske og tekniske elementene i beregningen følger det avtaleåret der avløserbehovet oppstod. Vilkårene framgår av forskriften, og er omtalt i egne kapitler i dette rundskrivet, inkludert de generelle vilkårene som fremgår av §3.

Henvisningen til jordbruksavtalen i forskriften skal sikre at ordningen har et oppdatert og årlig justert økonomisk rammeverk. Det er partene i jordbruksoppgjøret som årlig blir enige om grunnlaget for tilskudd og Stortinget som vedtar budsjettet. Sammenhengen mellom forskriften og jordbruksavtalen gir et felles nasjonalt juridisk og økonomisk utgangspunkt for satser, definisjoner og beregningsprinsipper. Jordbruksavtalen og tilhørende rundskriv gir kommunen en felles ramme å forholde seg til i saksbehandlingen og bidrar til likebehandling på tvers av landet.

Beregning av tilskuddet

Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i hvor mange dager det kan bli utbetalt tilskudd for i søknadsperioden. Videre vil tilskuddet avhenge av type produksjon, størrelsen på produksjonen og eventuelle inntekter til fradrag. Denne beregningen skjer automatisk i saksbehandlingssystemet Agros.

Prinsipper for beregning av tilskudd

Jordbruksavtalen definerer noen prinsipper som gjelder for beregning av tilskudd, gitt at de generelle vilkårene i § 3 er oppfylt.

Redusere de økonomiske konsekvensene av fravær og bidra til stabil drift i jordbruksforetakene

Ordningen skal redusere de økonomiske konsekvensene som følge av fravær. Det innebærer at tilskuddet ikke skal gi dobbeltkompensasjon, dvs. at ulike inntekter ikke skal dekke de samme kostnadene. Dette er et grunnleggende prinsipp som gjelder uavhengig av avtaleåret, mens hvilke inntekter som faktisk skal inngå i fradrag blir regulert i jordbruksavtalen.

Gradering av tilskudd

Dersom en ytelse fra Nav er gradert, f.eks. sykemelding, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, svangerskapspenger eller gradert uttak av foreldrepenger, reduseres maksimal dagsats forholdsmessig i samsvar med graderingen.

Hvis ytelser fra Nav er gradert, skal dette komme frem av vedtaksbrev eller utbetalingsmeldinger fra Nav. Det er graden av sykmelding eller lignende fra arbeidet i jordbruksforetaket som er av betydning. I hvilken grad jordbrukeren er sykmeldt fra eventuelle arbeidsforhold utenfor gården har ingen betydning.

Det kan også forekomme at tilskuddet blir gradert to ganger. For eksempel om en søker er 50% uføretrygdet, og 20% sykemeldt.

Ett tilskudd per foretak

Som hovedregel gis det kun tilskudd tilsvarende avløsning av en person på full tid per virksomhet i samme periode. Dersom statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet finner at det foreligger særlige forhold som taler for å gi virksomheten tilskudd for avløsning utover dette, kan det gis dispensasjon fra denne regelen for en begrenset periode. 

For ytterligere info om dispensasjon, se omtale av § 9.

Onnetid

Tilskuddsordningen gjelder kun i onnetida for foretak med plante- og/eller honningproduksjon. Onnetida, eller vekstperioden, er som hovedregel regnet som perioden fra 15. april til 30. september.

Kommunen kan imidlertid godkjenne perioden utenfor onnetid dersom jordbearbeiding skjer før eller etter perioden nevnt over. Dette kan for eksempel være fordi vekstsesongene har blitt gradvis utvidet.

Det gis ikke tilskudd til avløsning for pakking og sortering som skjer gjennom hele eller store deler av vintersesongen. Dette sees på som en egen virksomhet som kunne vært utført av f.eks. et pakkeri.

Krav til dokumentasjon av utgifter til avløsning

Det er krav til dokumentasjon av utgifter til avløsning, jf. § 3 tredje ledd. Det betyr at dersom de dokumenterte utgiftene er lavere enn hva foretaket har rett på i tilskudd, reduseres tilskuddet tilsvarende. Tilskuddet kan med andre ord aldri være høyere enn dokumenterte utgifter.

Ved dødsfall

Ved beregning av tilskudd etter § 7 (tilskudd ved dødsfall, se egen omtale) tas det utgangspunkt i tilskuddsgrunnlaget i avdødes foretak.

Foretakets tilskuddsgrunnlag og maksimal dagsats

Foretakets tilskuddsgrunnlag beregnes med utgangspunkt i tabell 9.2 i jordbruksavtalen. Faktorene i tabellen multipliseres med antall dyr, dekar, bifolk eller kvadratmeter.

Hvor høy dagsats det enkelte foretak kan få, avhenger av arten og størrelsen på produksjonen slik den var ved første dag i søknadsperioden. Hvis den første dagen faller mellom innsett i periodeproduksjoner som slaktegris, kylling, kalkun eller and, legges antallet dyr ved første dag av forrige innsett til grunn.

Når man har funnet foretakets tilskuddsgrunnlag, blir dette sett opp mot de fem nivåene for dagsats som er angitt i jordbruksavtalens tabell 9.3, og man finner foretakets maksimale dagsats. Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. kan bare ytes dersom samlet tilskuddsgrunnlag er 5000 kr eller mer, jf. tabell 9.3 i jordbruksavtalen.

Foretakets tilskudd per dag

I jordbruksavtalen kapittel 9.2 beregnes foretakets tilskudd per dag til det minste beløpet av følgende to alternativer:

1. Foretakets maksimale dagsats
2. Høyeste maksimale dagsats for tilskuddsordningen, fratrukket det den personen som avløses:
   1. får, eller kan få, i stønader fra Nav ved sykdom, uførhet (skade), svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon,
   2. får i lønn og dagpenger,
   3. får i alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendeytelse, offentlig og privat tjenestepensjon samt avtalefestet pensjon, og
   4. får i honorar for verv og godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste.

Inntektene som kommer til fradrag per dag i perioden, er omtalt utfyllende nedenfor.

Det endelige tilskuddet for en sammenhengende periode skal bli det samme enten søker sender en eller flere søknader. Eksempelvis påvirker det ikke den totale utbetalingen om en bonde er syk fra januar til oktober og velger å sende en eller flere søknader så lenge søknadene samlet dekker hele tidsrommet.

Dersom de faktiske utgiftene til avløsning er høyere enn det maksimale tilskuddet, kan utgifter som det ikke er gitt tilskudd for, overføres til en senere søknad. Dersom utgiftene til avløsning er lavere enn det maksimale tilskuddsgrunnlaget, kan ubenyttet tilskudd overføres. I begge tilfeller forutsetter overføring at søknadsperiodene er sammenhengende.

Det kan i enkelte tilfeller være behov for dele inn en søknad i flere perioder. Dette kan for eksempel være dersom graderingen av sykemeldingen varierer gjennom søknadsperioden, eller om søknadsperioden går over nyttår og satsene endres 1. januar.

Alle disse tilfellene håndteres i utgangspunktet automatisk av saksbehandlingssystemet Agros. For ytterligere informasjon om dette, se Agros brukerveiledning.

Inntekter til fradrag

I henhold til jordbruksavtalens kapittel 9.2, gjøres det fradrag av enkelte inntekter for å beregne foretakets tilskudd per dag. Det er inntekt opptjent i søknadsperioden som skal trekkes fra, mens næringsinntekt ikke trekkes fra.

Beregning av inntekter til fradrag per dag

Inntekter til fradrag per dag beregnes på ulikt vis avhengig av om det dreier seg om en ytelse fra Nav som er relatert til avløsningsårsaken, eller om det er andre typer inntekter.

Inntektene som er relatert til avløsningsårsaken f.eks. sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger utbetales vanligvis for fem dager per uke, altså ikke for lørdager og søndager. Tilskudd til avløsning utbetales derimot for syv dager per uke. Saksbehandlingssystemet Agros regner ut hvor mye ytelsen tilsvarer for syv dager per uke. Agros tar høyde for at det kan variere hvor mange ukedager søker mottok ytelsen og for eventuell gradering. Dette utdypes i Agros brukerveiledning.

Inntekter som ikke er relatert til avløsningsårsaken (for eksempel lønn eller offentlige ytelser) trekkes fra med et likt beløp for alle dagene i søknadsperioden. Det samme gjelder godtgjørelse, f.eks. ved for tapt arbeidsinntekt ved tjeneste som meddommer eller jurymedlem ved domstolen eller tapt arbeidsfortjeneste til folkevalgte i forbindelse med møter eller reiser o.l. Det er bare den delen av inntekten som er opptjent for dager i søknadsperioden som skal trekkes fra.

Pensjonsytelser

Alderspensjon fra Nav, samt alders- eller uførepensjonsytelser fra private og offentlige pensjonsordninger i arbeidsforhold der arbeidsgiver har innbetalt pensjon (f.eks. AFP eller sjømannspensjon), skal trekkes fra.

Bare pensjon som den avløste faktisk mottar i perioden, skal trekkes fra ved beregning av tilskudd. Det innebærer at det ikke skal gjøres fradrag for pensjon som den avløste har rett til, men ikke har tatt ut. Det er derfor ikke et krav at den avløste må begynne å ta ut pensjon så snart vedkommende har mulighet til dette.

Det skal ikke trekkes for utbetaling av privatfinansierte pensjonsforsikringer (ordninger der søker som privatperson har betalt inn beløp som senere utbetales som pensjon).

Ytelser fra Nav ved sykdom, uførhet og fødsel

Det er ytelser den avløste får eller kan få fra Nav ved egen eller barns sykdom, uførhet og fødsel, som eventuelt skal trekkes fra ved beregningen av tilskuddet. Den som har blitt avløst, kan altså ikke prøve å unngå fradrag ved å vente med å søke om stønad fra Nav til etter at kommunen har fattet vedtak om tilskudd.

Søker kan heller ikke la være å søke om arbeidsavklaringspenger, og i stedet søke om tilskudd til avløsning ved sykdom etter endt sykepengeperiode, for å unngå fradrag. Det må foreligge et avslagsvedtak på arbeidsavklaringspenger fra Nav for at fradrag ikke skal gjøres. Dersom det ikke ligger ved et avslagsvedtak, må det gjøres fradrag for det søkeren kunne ha fått fra Nav, dersom det hadde vært søkt. 

Dersom Nav ikke har ferdigbehandlet en søknad om en ytelse innen rimelig tid, må likevel søknaden om tilskudd behandles uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a. I disse tilfellene må det i vedtaket opplyses om at ytelser fra Nav skal trekkes fra tilskuddet og at det som eventuelt har blitt utbetalt for mye, kan kreves tilbakebetalt. 

Eksempler på ytelser som skal trekkes fra er sykepenger, arbeidsavklaringspenger, gradert uføretrygd, svangerskapspenger, foreldrepenger, engangsstønad ved fødsel, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Eventuelle andre typer ytelser fra Nav som naturlig hører inn under "ytelser ved sjukdom og fødsel”, skal også gå til fradrag. Det kan ikke gis tilskudd til avløsning av noen som mottar 100 prosent uføretrygd. Kontantstøtte for å være hjemme med små barn skal ikke trekkes fra.

Sykepenger skal trekkes fra uansett om de er opptjent via næringsinntekt fra foretaket, inntekt fra annen næringsvirksomhet eller fra ansettelsesforhold. Selvstendig næringsdrivende har en ventetid på sykepenger før de får utbetalt sykepenger. Ventetiden er i utgangspunktet 16 dager. Sykepengene kommer derfor vanligvis først til utbetaling fra og med dag 17 i sykmeldingsperioden. Hvis dag 17 faller på en lørdag kommer sykepengene først til utbetaling fra dag 19. Dersom dette skjer, gjøres det ikke fradrag for sykepenger for dag 17 og 18. Hvis dag 17 faller på søndag utbetales og gjøres det fradrag for sykepenger fra og med dag 18. Det betyr at det ikke trekkes fra sykepenger før de faktisk er utbetalt.

Dersom den avløste blir friskmeldt og deretter sykmeldt på nytt før det har gått 16 dager, begynner ikke ventetiden på sykepenger fra Nav på nytt. I slike tilfeller kan det derfor hende at sykepengene kommer til utbetaling fra dag 1 av sykmeldingen – hvis den forrige sykmeldingen varte i minst 16 dager. Hvis den forrige sykmeldingen varte i for eksempel 6 dager, vil sykepengene bli utbetalt fra dag 11.

Det er mulig å tegne forsikring hos Nav for å kunne motta sykepenger fra dag 1 av sykmeldingsperioden. I slike tilfeller skal sykepenger trekkes fra første dag.

Personer mellom 67 og 70 år har bare krav på sykepenger fra Nav for inntil 3 måneder hvis de blir sykmeldt. Det er i seg selv ikke et vilkår for å få tilskuddet at den avløste har krav på sykepenger. Forutsatt at øvrige vilkår for å motta tilskuddet er oppfylt, så kan det derfor gis tilskudd til avløsning av jordbrukere i denne aldersgruppen, også etter at retten til sykepenger i 3 måneder er brukt opp.

Ved mottak av arbeidsavklaringspenger (AAP) kombinert med delvis arbeid i foretaket

Dersom legeerklæringen tydelig angir i hvilken grad den avløste kan arbeide, kan denne graden legges til grunn ved fastsettelsen av gradering av maksimal dagsats. Det er en forutsetning at dette samsvarer med det som er avtalt med Nav i aktivitetsplanen. I slike tilfeller behandles saken på samme måte som ved ordinær, gradert sykmelding.

Dersom arbeidsevnen har variert i løpet av søknadsperioden, fastsettes riktig gradering ved å sammenligne den AAP- utbetalingen jordbrukeren faktisk har fått utbetalt, med hva som ville blitt utbetalt dersom vedkommende ikke hadde arbeidet i det hele tatt. Har det vært store variasjoner gjennom perioden, vil det som hovedregel være mest hensiktsmessig å beregne en gjennomsnittlig reduksjon i arbeidsevnen for hele søknadsperioden, og deretter gradere dagsatsen ut fra dette.

Ved gradert uførepensjon kombinert med sykmelding fra deltidsarbeid i foretaket

Det kan normalt ikke gis tilskudd til avløsning av noen som mottar 100% uføretrygd. Hvis den avløste mottar gradert uføretrygd, kan det imidlertid gis tilskudd dersom vedkommende vanligvis arbeider deltid i foretaket og så blir helt eller delvis sykmeldt fra dette arbeidet.

Den maksimale dagsatsen skal i slike tilfeller graderes i tråd med i hvor stor grad jordbrukeren er sykmeldt fra sitt vanlige deltidsarbeid i foretaket. Man skal altså se bort fra den delen av arbeids-/inntektsevnen som er varig nedsatt når den maksimale dagsatsen graderes.

Når den maksimale dagsatsen er gradert i tråd med graden av sykmelding fra deltidsarbeidet, skal det gjøres fradrag både for sykepengene og for uføretrygden jordbrukeren har fått utbetalt. På denne måten blir uføretrygden også hensyntatt ved beregningen av tilskuddet.