Til hovedinnhold

Rundskriv 2022/4

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom med videre – kommentarer til regelverk

§ 3. Generelle vilkår

§ 3

Tilskot etter denne forskrifta kan gjevast til føretak som er registrert i Einingsregisteret og som driv vanleg jordbruksproduksjon. Etter § 7 kan tilskotet i staden gjevast til attlevande ektefelle, sambuar, forelder eller barn etter avdød jordbrukar.

Den personen som det vert søkt tilskot for må ha hatt næringsinntekt frå jordbruk, gartneri mv. frå føretaket i dei to siste inntektsåra som vedkomande har fått skatteoppgjer for per 1. januar i det året avløysinga finn stad. Dersom personen ikkje er innehavar må inntekta ha vore minimum ½ G i gjennomsnitt per år. For nye innehavarar som per 1. januar enno ikkje har fått skatteoppgjer for dei to fyrste åra etter oppstart krevst i staden at jordbruks- eller gartneridrifta i føretaket er egna til å gje dei positiv næringsinntekt over tid.

Tilskotet kan gjevast til dekking av dokumenterte utgifter til avløysing.

Som avløysing reknast ikkje arbeid utført av person som

  1.           har næringsinntekt frå føretaket eller nokon av føretaka i driftsfellesskapet
  2.           er ektefelle eller sambuar til nokon som har næringsinntekt frå føretaket eller føretaka driftsfellesskapet, eller
  3.           er under 15 år.

Kilde: Sykdomsavløsningsforskriften (lovdata.no)

Første ledd – hvem kan motta tilskudd

Det fremkommer av første ledd første punktum at det kan gis tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. til foretak som er registrert i Enhetsregisteret, og som driver vanlig jordbruksproduksjon.

Av første ledd andre punktum fremkommer det at det også kan gis tilskudd til privatpersoner etter sykdomsavløsningsforskriften § 7, så sant personen er gjenlevende ektefelle, samboer, forelder eller barn til avdød jordbruker.

Kravet om at det skal drives vanlig jordbruksproduksjon innebærer at produksjonen må ha et næringsmessig preg og drives i tråd med god agronomisk praksis og godt husdyrhold. Utgangspunktet for vurderingen av «vanlig» vil være objektive gjennomsnittstall eller standarder, men det vil være rom for et visst avvik fra disse.

I alvorlige dyrevelferdssaker, der Mattilsynet har ilagt aktivitetsnekt eller pålagt avvikling av dyreholdet, vil det ikke lenger være snakk om vanlig jordbruksproduksjon. Vilkårene for å kunne få tilskudd vil i slike tilfeller ikke være oppfylt fra og med den datoen det er dokumentert at forholdene som forårsaket disse reaksjonene forelå.

Andre ledd – krav til den som avløses – næringsinntekt fra foretaket

Det er et vilkår at den som har blitt avløst har hatt næringsinntekt fra jordbruks- eller gartnerivirksomheten i foretaket eller driftsfellesskapet. Hensikten med næringsinntektsvilkåret er å sikre at tilskuddet utbetales for avløsning av personer med en reell tilknytning til og betydning for driften av foretaket. Det er ulike krav til næringsinntekt avhengig av tilknytningen den avløste har til foretaket, foretakets organisasjonsform og om foretaket er nyetablert eller ikke.

For eksempel stilles det ikke krav til nivået på tidligere inntekt for innehavere av enkeltpersonforetak (ENK), i motsetning til for ektefelle eller for deltakere i samdrift (deltakerlignende selskaper; ANS eller DA). Årsaken er at innehavere av ENK alltid vil ha sterk tilknytning til foretaket, mens dette ikke nødvendigvis er tilfellet for deres ektefeller eller for deltakere i samdrifter.

Næringsinntektsvilkåret gjelder alle det søkes om tilskudd til avløsning av. Dette innebærer at inntekten fra foretaket må ha blitt delt mellom ektefellene for at det skal kunne gis tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. for begge. Samboere må eventuelt opprette et ANS eller et DA for å kunne fordele næringsinntekten seg imellom. Det gis ikke tilskudd til avløsning av ansatte i eller eiere av aksjeselskaper fordi disse mottar hhv. lønn eller utbytte, og ikke næringsinntekt, fra selskapet.

Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak (ENK) hentes fra skattefastsettingen post 2.7.1 «Inntekt fra jordbruk». Næringsinntekt fra samdrift (ANS eller DA) hentes fra post 2.7.8. Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i en samdrift eller til deltakers ektefelle, som vises på post 1.7.4 i skattefastsettingen, regnes også som næringsinntekt (og ikke som lønn).  Sykepenger i post 2.7.13 kan regnes inn i næringsinntekten hvis det bekreftes at retten til disse er opptjent gjennom næringsinntekt fra jordbruk/gartneri. Negativ næringsinntekt, både fra ENK, DA og ANS, står i skattefastsettingen post 3.2.19 «Underskudd annen næring».

Det er næringsinntekten i de to siste inntektsårene bonden har fått endelig skatteoppgjør for, per 1. januar i det året avløsningen har funnet sted, som er avgjørende. For avløsning utført i 2021 er det således inntektene i 2018 og 2019 som er avgjørende og for avløsning utført i 2022 er det inntekten i 2019 og 2020 som er avgjørende. Hvis søknaden gjelder en periode som strekker seg over et årsskifte, så er det den første dagen i søknadsperioden som blir avgjørende for hvilke år inntektsvilkåret må være oppfylt. 

Hvis man sender inn en søknad om tilskudd for avløsning i perioden 1. – 31. desember 2021, så må næringsinntektsvilkåret altså være oppfylt for 2018 og 2019. Dersom man deretter sender inn en ny søknad som gjelder for avløsning fra og med 1. januar 2022, så må inntektsvilkåret være oppfylt for 2019 og 2020 for at denne andre søknaden skal kunne innvilges. Hvis søker i stedet hadde ventet og sendt bare èn søknad som gjaldt avløsningen både i desember -21 og januar -22, så ville det bare være krav om at inntektsvilkårene var oppfylt for 2018 og 2019.  

Det er kun inntekt fra det foretaket som søker om tilskuddet som teller med ved vurderingen av om den avløste oppfyller kravet til forutgående næringsinntekt. Det er lurt å være bevisst på dette når man velger hvordan næringsinntekten føres og eventuelt fordeles ved utfylling av skattemeldingen og næringsoppgaven. Det er også viktig å ha dette klart for seg dersom det er aktuelt å søke om tilskudd til avløsning av personer som er involvert i flere foretak.  Hvis det ikke er sikkert om vedkommende fyller næringsinntektsvilkåret for begge foretakene, bør dette undersøkes nærmere før man velger hvilket av foretakene som skal søke om tilskudd til avløsning av vedkommende (og som dermed også må ha hatt kostnadene med avløsningen).  
 

Næringsinntektsvilkåret for innehavere av enkeltpersonforetak (ENK)

Innehavere av ENK må ha hatt næringsinntekt fra foretakets jordbruks- eller gartnerivirksomhet de to siste årene han eller hun hadde fått skatteoppgjør for per 1. januar det året avløsningen fant sted. Fra og med 2019 ble det ikke lenger stilt noe krav til nivået på næringsinntekten for innehavere og det er således uten betydning om næringsinntekten har vært positiv eller negativ. Næringsinntekten kan også være null, men det må registrert hos skatteetaten og være fordi drifta faktisk fikk et slikt resultat. 

I § 7 om tilskudd til etterlatt for avløsning i forbindelse med jordbrukerens dødsfall, fremkommer det at den avdøde jordbrukeren må ha hatt minst ½ G (folketrygdens grunnbeløp) i gjennomsnittlig næringsinntekt fra foretakets jordbruksdrift de to siste årene vedkommende hadde fått skatteoppgjør for per 1. januar i dødsåret. Dette gjelder uansett om den avdøde var innehaver av ENK, ektefelle til innehaver, eller deltaker i samdrift.

Krav om drift som kan gi positiv næringsinntekt for innehavere av nyetablerte enkeltpersonforetak (ENK)

For innehavere av nyetablert ENK, som ennå ikke har mottatt skatteoppgjør for de to første årene etter oppstart, stilles det ikke krav om at de faktisk må ha hatt næringsinntekt fra foretaket. I stedet kreves det at jordbruks- eller gartneridriften i foretaket er egnet til å gi dem positiv næringsinntekt over tid. Denne regelen gjelder frem til tredje årsskifte fra foretaket ble opprettet. Deretter gjelder hovedregelen for innehavere av ENK i § 3 andre ledd første punktum. Hvis foretaket for eksempel ble opprettet 1. mars 2019 vil regelen for nyetablerte gjelde til og med 31. desember 2021. Per 1. januar 2022 vil innehaver ha mottatt skatteoppgjør for 2019 og 2020, så da er vil hovedregelen for innehavere av ENK komme til anvendelse.

Det gis kun tilskudd til næringsvirksomhet – ikke til hobbyvirksomhet

At driften er egnet til å gi innehaver positiv næringsinntekt over tid innebærer at det kun gis tilskudd til næringsvirksomhet og ikke til drift som må betegnes som hobby- eller fritidsaktiviteter. Som næringsvirksomhet regnes inntektsgivende aktivitet som

  • tar sikte på en viss varighet,
  • har et visst omfang,
  • er egnet til å gi overskudd, og som
  • drives for innehavers regning og risiko

Den største forskjellen mellom næringsvirksomhet og hobby-/fritidsaktiviteter er om virksomheten er egnet til å gi utøveren inntekter eller ikke. Det avgjørende er om jordbruks-/gartneridriften objektivt sett er egnet til å gå med overskudd når en ser på virksomheten over en passende tid. En jordbruksproduksjon av et omfang som kvalifiserer for en av dagsatsene i tabell 9.3 i jordbruksavtalen vil vanligvis oppfylle dette vilkåret.

Næringsinntektsvilkåret for deltakere i ANS og DA og for ektefeller til innehavere av ENK

Avløste jordbrukere som er deltakere i ansvarlig selskap (DA, ANS) eller er ektefelle til innehaver av ENK, må ha hatt næringsinntekt av en viss størrelse fra foretakets jordbruks- eller gartneridrift. Næringsinntektens størrelse er knyttet opp mot grunnbeløpet (G) i folketrygden, og må ha vært minst ½ G. Det er den gjennomsnittlige næringsinntekten i de to siste inntektsårene bonden har fått endelig skatteoppgjør for, per 1. januar i det året avløsningen har funnet sted, som er avgjørende. For avløsning utført i 2020 er det således inntektene i 2017 og 2018 som er avgjørende og for avløsning utført i 2021 er det inntekten i 2018 og 2019 som er avgjørende.

Den avløste deltakeren eller ektefellen kan godt ha lav eller kan godt ha negativ næringsinntekt det ene av de avgjørende årene, så lenge næringsinntekten det andre året er stor nok til at gjennomsnittet likevel er minst ½ G. Dersom den som har blitt avløst ikke har fått endelig skatteoppgjør fordi han eller hun har innvendinger mot skattefastsettingen for ett eller flere år, legges tallene foreløpig fastslått av skatteetaten til grunn.

Næringsinntektsvilkåret ved jordbrukers død

Ved utbetaling av tilskudd til etterlatte i forbindelse med jordbrukerens død, så er det den avdøde jordbrukeren som blir avløst. Det er således den avdøde som, på datoen for dødsfallet, må ha oppfylt kravet til næringsinntekt.

Kravet til den avdøde jordbrukerens næringsinntekt fremkommer av § 7 første ledd og er det samme som for ektefelle til innehaver av ENK og til deltakere i DA og ANS; minst ½ G i gjennomsnitt per år de to siste årene den avdøde hadde fått skatteoppgjør for per 1. januar i dødsåret. Det stilles altså strengere krav til næringsinntekten til avdøde innehavere av ENK enn etter den generelle regelen for innehavere i § 3 andre ledd. Dersom næringsinntektsvilkåret i § 7 første ledd ikke er oppfylt, er det nødvendig med dispensasjon fra vilkåret i § 7 for at det skal kunne gis tilskudd til etterlatte.

Minste krav til næringsinntekt for deltakere, ektefeller til innehavere, og avdøde jordbrukere

Grunnbeløpet i folketrygden er å finne på nav.no. Grunnbeløpet justeres vanligvis med virkning fra 1. mai hvert år. Vi opererer derfor med gjennomsnittlig grunnbeløp per år for å se om næringsinntektsvilkåret for deltakere og ektefeller er oppfylt.

År

Gjennomsnittlig G
for kalenderåret

Minimum gjennomsnittlig næringsinntekt de to siste årene
bonden har fått skatteoppgjør for per 1. januar dette året

2021

?

48 666

2020

100 853

47 270

2019

98 866

46 255

2018

95 800

45 310

2017

93 281

44 207

Dispensasjon fra kravet til næringsinntekt

Det fremkommer av sykdomsavløsningsforskriften § 9 andre ledd at statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravene til den avløstes næringsinntekt i særlige tilfeller.  I dette ligger både at det bare er i spesielle, uvanlige tilfeller at det er mulig å gi dispensasjon, samt at det for slike særlige tilfeller er opp til statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet å ta stilling til om dispensasjon skal gis eller ikke. Søker har ikke krav på dispensasjon bare fordi det er snakk om et særlig tilfelle.

Ved vurderingen av om dispensasjon bør gis eller ikke, er særlig følgende momenter av betydning

  1. om foretakets jordbruksdrift er å anse som næringsvirksomhet,
  2. om den avløste har tilstrekkelig tilknytning til driften av foretaket, og
  3. om søker har gjort det som kan forventes for at vilkåret skulle vært oppfylt

Den som har blitt forhindret fra å arbeide på grunn av sykdom, svangerskap, fødsel eller omsorg for barn bør vanligvis utføre en betydelig andel av arbeidsoppgavene i driften for at det skal kunne forsvares å gi dispensasjon. Det kan ikke gis dispensasjon bare fordi det vil styrke økonomien i foretaket om det får tilskudd.

Hva ligger i næringsvirksomhet

I kravet om næringsvirksomhet ligger at foretaket må drive næring i skattemessig forstand. Det betyr at jordbruksvirksomheten må være av økonomisk karakter, ha et visst omfang og varighet. Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon og virksomheten må være egnet til å gå med overskudd over tid. Det betyr at selv om virksomheten går med underskudd noen år etter oppstart, eller etter omlegging av driften eller store investeringer, så kan det gis dispensasjon hvis det er sannsynlig at driften blir innbringende etter hvert. Dersom ligningsmyndighetene ikke aksepterer virksomheten som næringsvirksomhet kan det ikke gis dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret. Hobbyvirksomhet er ikke å anse som næringsvirksomhet i skattemessig forstand.

Om dispensasjon for innehavers ektefelle

Det kan gis dispensasjon til avløsning av innehavers ektefelle dersom foretakets jordbruksproduksjon på avløsningstidspunktet er av en slik art og størrelse at den krever begge ektefellenes samtidige innsats og tilstedeværelse, og begge vanligvis deltar i driften i stor grad. Med samtidig menes ikke nødvendigvis akkurat på samme tidspunkter av dagen hele dagen, men at det er nødvendig at begge gjør en betydelig arbeidsinnsats i den daglige jordbruksdriften. Dersom ektefellen har arbeid eller sysselsetting på full tid utenom gårdsdriften vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. Akkurat hvor grensen går for hvor mye ektefellen må/kan arbeide i/utenom jordbruksdriften er vanskelig å fastsette helt presist og må vurderes konkret i den enkelte sak.

Om dispensasjon for samboer.

Det kan som hovedregel ikke gis dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret for samboer til innehaver av enkeltpersonforetak. Årsaken er at samboere vanligvis ikke kan få næringsinntekt fra enkeltpersonforetak. 

Det finnes imidlertid en unntaksregel i skatteloven § 2-11 (2) som gjelder fordeling av inntekt mellom ektefeller. Denne regelen får tilsvarende anvendelse for samboere som er såkalt «meldepliktige» etter folketrygdloven. Regelen går ut på at hvis paret fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon for skatteetaten, så kan de skattlegges for en forholdsmessig andel av overskuddet tilsvarende den enkeltes arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Dersom et meldepliktig samboerpar som har sørget for dette i de årene inntektsvilkåret gjelder for, ikke oppfyller inntektskravet for næringsinntekt  kan det derfor være rettslig grunnlag for å gi dispensasjon. En forutsetning er i så fall at behovet for dispensasjon må være forårsaket av at overskuddet i ENKet av gode grunner er for lavt til at samboeren kan få så mye som ½ G i næringsinntekt. Med gode grunner menes her grnner som kan tilsi å gi dispensasjon i andre type tilfeller. Hvis årsaken til at inntektsvilkåret ikke er er oppfylt er at samboeren sin arbeidsinnsats i driften er forholdsmessig langt lavere enn innehaverens, så kan det ikke gis dispensasjon. 

En annen situasjon der det er  nærliggende å vurdere dispensasjon for samboer, er der foretaket som søker om tilskudd er en samdrift (ANS eller DA) og samboeren selv er deltaker i foretaket. Da er det mulig å gi dispensasjon hvis vedkommendes gjennomsnittlige næringsinntekt fra foretakets jordbruksdrift «... i de to siste årene. …» er lavere enn ½ G hvis det foreligger et særlig tilfelle.  Om det bør gis dispensasjon må vurderes skjønnsmessig. Momentene som kan tillegges vekt i denne vurderingen er først og fremst om samboeren som er deltaker har tilstrekkelig tilknytning til jordbruksdriften, om arbeidsinnsatsen til samboeren  var nødvendig på avløsningstidspunktet, og om samboeren har gjort det som kan forventes for å sørge for at begge oppfyller inntektskravet.  

Relevant dokumentasjon for næringsinntekt

Ved søknad om dispensasjon fra næringsinntektskravet eller påstand om at kravet til næringsinntekten er oppfylt selv om opplysningene landbruksforvaltningen mottar automatisk fra Skatteetaten tilsier at det ikke er det (typisk fordi inntekten er ført på feil post i skattemeldingen), vil “Næringsoppgaven” (RF-1175 B post 0402E) og “Landbruksskjema” (RF-1177) være relevant dokumentasjon.

Tredje ledd - krav om dokumenterte kostnader til avløsning

Tilskudd kan gis til dekning av dokumenterte utgifter til avløsning. I dette ligger det krav om at:

  • utgiftene skal dokumenteres,
  • utgiftene er påløpt som følge av utførte arbeidsoppgaver knyttet til den typen produksjon som kan gi grunnlag for tilskudd, og
  • det dreier seg om utgifter til arbeidsoppgaver det ikke er uvanlig at jordbrukere utfører selv.

Både utgifter til egen ansatt avløser og tjenester levert fra avløserlag, landbruksvikar ansatt i kommunen og fra andre foretak kan gi rett til tilskudd. Dersom avløseren er ansatt i foretaket kan utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og eventuell avgiftspliktig kjøregodtgjørelse gi grunnlag for tilskudd.

Utgifter til varer eller materiell som blir benyttet ved utførelsen av tjenesten gis det ikke tilskudd for. Det skal derfor fremgå klart av eventuell faktura for utført avløsning hvor mange kroner som er betaling for utført arbeid og hvor mange kroner som eventuelt er betaling for medgått materiell, leie av maskiner som for eksempel rundballepresse, traktor med plog og så videre.

I utgangspunktet er det ikke krav om at en faktura skal være betalt for at utgiftene kan gi grunnlag for tilskuddsutbetaling. Foretaket har jo plikt til å betale fakturaen og må dermed sies å ha hatt utgifter. Dersom det er noe som gir grunn til å tvile på om fakuraen er reell eller mistanke om at avløsningen faktisk er utført av noen som omtales i § 3 fjerde ledd, kan det være riktig å kreve dokumentasjon for at fakturaen er betalt.

Hvis avløsningen er utført i regi av et avløserlag, kan et såkalt kontoutdrag fra avløserlaget til foretaket være tilstrekkelig dokumentasjon for utgiftene. Dette forutsetter at laget har benyttet de mulighetene som finnes til å legge inn informasjon om type avløsning som er utført og når, slik at kommunen kan vurdere om utgiftene er påløpt innenfor søknadsperioden og det dreier seg om avløsertjenester som kan gi grunnlag for tilskuddet.

Hvilke arbeidsoppgaver regnes som avløsning?

Begrepet avløsning innbefatter de arbeidsoppgavene som det ikke er uvanlig at bønder utfører selv. Det skal legges et objektivt avløsningsbegrep til grunn. Dette innebærer at dersom det er uvanlig at bønder flest utfører arbeidsoppgaven, vil ikke tjenesten gi grunnlag for tilskudd til avløsning. Selv om en jordbruker faktisk pleier å utføre en arbeidsoppgave selv, fordi han eller hun har spesialkompetanse, så vil vedkommendes foretak likevel ikke kunne få tilskudd til avløsning for kjøp av tilsvarende tjenester fra andre, så lenge det er uvanlig at bønder flest utfører denne typen arbeid. 

Landbruksdirektoratet har forhåndsvurdert ulike typer arbeidsoppgaver/tjenester. Oppramsingen nedenfor er ikke uttømmende, men kan tjene som rettesnor når andre tjenester skal vurderes.

Utgifter til følgende kan gi grunnlag for tilskudd:
Stell og fôring av dyr, saueklipping, klauvskjæring, vedlikehold av driftsbygning i form av for eksempel maling eller snekkerarbeid, såing, jordarbeiding, gjødsling, innhøsting, rundballepressing, gjerdehold, beiterydding, frakt av dyr til og fra beite med videre.

For så vidt gjelder sykdomsavløsning, kan også utgifter til lønningsarbeid gi grunnlag for tilskudd. Det er jo nødvendig å sørge for korrekt og rett-tidig lønnsutbetaling for at noen skal være villige til å avløse jordbrukeren. Det gis ikke tilskudd til avløsning ved ferie og fritid for slike utgifter.

Utgifter til følgende kan ikke gi grunnlag for tilskudd:
Dyrlege, regnskapsføring, rådgivning fra husdyrkontrollen, drektighetskontroll, husdyrkontroll, rørlegger, elektriker eller bilmekaniker. Arbeid knyttet til for eksempel oppføring av ny driftsbygning eller grunnarbeider i forbindelse med dette gir heller ikke grunnlag for tilskudd.

Fjerde ledd - krav til avløser

For at foretaket skal kunne få tilskudd må avløseren være fylt 15 år når avløsningen skjer. Det er ingen øvre aldersgrense for avløseren.

Avløseren kan ikke ha næringsinntekt fra foretaket eller andre foretak som eventuelt er i driftsfellesskap med foretaket som søker om tilskudd. Avløseren kan heller ikke være en som er ektefelle/samboer med en som har slik næringsinntekt. Dette gjelder også der ektefellen/samboeren er ansatt som landbruksvikar eller avløser i avløserlaget.

Fant du det du lette etter?