§ 26. Krav til gjødslingsplan
§ 26. Krav til gjødslingsplan
Den som disponerer og gjødsler mer enn 25 dekar per år, eller mer enn 5 dekar poteter eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, jf. § 21, skal ha en gjødslingsplan. Planen skal foreligge før den enkelte vekstsesong og justeres etter behov dersom vekstforholdene avviker fra forutsetningene som lå til grunn da planen ble laget.
Planen skal inneholde en kartskisse som viser arealinndelingen, og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt areal:
- utstrekning i dekar,
- resultat av representative jordprøver i tråd med § 29,
- forgrøde,
- årets vekster,
- forventet avlingsnivå per dekar,
- årets gjødslingsbehov for nitrogen og fosfor per dekar,
- type gjødselvare som forventes brukt, og
- planlagt tilførsel av fosfor- og nitrogenmengde per dekar oppgitt i kg.
Jordprøver etter bokstav b) skal ikke være eldre enn åtte år, med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, jf. § 20 andre ledd, § 21 og § 22 andre ledd bokstav e).
Foretakets gjødslingsplanlegging i henhold til bokstav f–h skal være basert på bokstav a–e.
Gjødslingsplanen skal gi en beskrivelse av hvordan et eventuelt overskudd av organisk gjødselvare skal håndteres.
Opplysninger etter andre ledd skal oppbevares, og skal kunne legges frem for kontroll, i minst fem år etter utløpet av det kalenderåret gjødslingsplanen gjelder for.
Kilde: Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. (gjødselbrukforskriften)
Første ledd: Om hvem som må ha gjødslingsplan og når den skal foreligge
Kravet om gjødslingsplan gjelder bare for foretak som både disponerer og gjødsler mer enn 25 daa (5 daa hvis fosforkrevende poteter eller grønnsaker1). Merk at kravet inntreffer når man både disponerer og gjødsler areal over 25 dekar/5 dekar. Med disponere menes det å utføre eller administrere driften av arealene (som jordarbeiding, såing, høsting og annen skjøtsel). Med «gjødsle» menes det å spre gjødsel, eller å benytte plantemasse som gjødsel (grønngjødsling). Dette innebærer at også gjødsling av golfbaner ol. er omfattet av kravet til å utarbeide gjødslingsplan. Areal som kun beites tilføres også noe gjødsel fra dyra, men slikt areal regnes ikke som gjødslet i denne sammenheng. Foretaket som disponerer arealet er ansvarlig for at det lages en gjødslingsplan.
Planen skal foreligge før den enkelte vekstsesong. Hovedregelen er at planen skal oppdateres i forkant av hver vekstsesong. Foretak som har en enkel driftsform, lite variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform som gjør at gjødslingsbehovet varierer svært lite på de enkelte skiftene fra år til år, kan ha en flerårig plan. Eksempler på dette kan være frukt- og bærfelt eller ensidig grasproduksjon med mye varig grasmark. Ekstensiv driftsform i denne sammenheng kan bla. bety at gjødslinga normalt ikke overstiger 75 % av gjødslingsnormene fra NIBIO. Det er opp til det enkelte foretak å vurdere om planen trenger en årlig oppdatering eller ikke.
Vedtak fattet i medhold av Forskrift om gjødslingsplanlegging om tillatelse til å ha flerårig gjødslingsplan, eller fritak fra krav om plan, oppheves fra og med 1.1.2026 når forskrift om gjødslingsplanlegging oppheves.
For å sikre en kontinuerlig vurdering av gjødslingsbehovet i vekstsesongen, skal gjødslingsplanen justeres dersom vekstforholdene avviker fra forutsetningene som lå til grunn da planen ble laget. Dette kan være forhold som endret såtidspunkt, justering av arealet som brukes til en vekst, justering av delgjødsling osv.
Andre ledd: Om opplysningene som skal finnes i planen
Opplysningene listet opp i punkt a-h skal oppgis for hvert enkelt skifte:
- utstrekning i dekar
- resultat av representative jordprøver i tråd med § 29
Jordprøvene skal være tatt i tråd med kravene i § 29. I en overgangsperiode er jordprøver tatt før forskriften trådte i kraft godkjente, se omtale under § 29. - forgrøde
Veksten som var på arealet foregående år. - årets vekster
Gjødslingsplanen skal lages for en vekstsesong av gangen. Dersom vekstsesongen for en avling går over to kalenderår, skal avlingen føres i gjødslingsplanen for begge år. - forventet avlingsnivå per dekar
Forventet avlingsnivå baseres på avlingspotensialet til veksten på det gitte arealet, for eksempel ved å se hen til tidligere oppnådde avlinger av tilsvarende vekster på arealet. - årets gjødslingsbehov for nitrogen og fosfor per dekar
Dette baseres typisk på gjødslingsnormer fra f.eks. NIBIO eller data fra sortsutprøvdinger når sorter mangler i NIBIO sine gjødslingsnormer. Gjødslingsbehovet korrigeres ut ifra forventet avling, jordanalyser og forgrødeeffekt (nitrogenvirkningen en vekst har på avlingen i det påfølgende året). - type gjødselvare som forventes brukt
Med type gjødselvare menes det for mineralgjødsel hvilken type gjødsel (varemerke/type og sammensetning av næringsstoffer) og for husdyrgjødsel hvilket/hvilke dyreslag gjødsla stammer fra. - planlagt tilførsel av fosfor- og nitrogenmengde per dekar oppgitt i kg
Vurdering av om en gjødslingsplan mangler eller er mangelfull
Kontroll av gjødslingsplan kan avdekke større eller mindre avvik fra bestemmelsene. Hvorvidt brudd på enkeltbestemmelser skal medføre at man konstaterer at gjødslingsplan mangler eller er mangelfull, må besluttes etter en helhetsvurdering. Til hjelp i denne vurderingen kan det være nyttig å ta i betraktning momentene under.
Følgende forhold bør inngå i planen for at søkeren kan sies å ha en fullstendig gjødslingsplan:
- Oversikt over skiftene (jf. andre ledd)
- Jordprøver på de enkelte skifter (jf. andre ledd bokstav b)
- Årets vekst, forventet avling og årets gjødslingsbehov (jf. andre ledd bokstav d, e, f)
Dersom noen av disse mangler i sin helhet bør gjødslingsplanen regnes som manglende. Hvis deler av skiftene ikke er gjort rede for, eller at jordprøvene er for gamle for deler av arealet, kan det tale for at man definerer den som mangelfull. Deretter må man vurdere om opplysninger i gjødslingsplanen er logiske og konsekvente. For foretak med husdyr bør man for eksempel foreta en separat vurdering av samsvar mellom dyretall og hvor mye husdyrgjødsel som fremgår i planen, og av samsvar mellom denne totalbeholdningen og hvor mye som blir fordelt på arealene og eventuelt hvordan et overskudd håndteres (jf. femte ledd).
Tredje ledd: Om jordprøver som brukes til gjødslingsplanleggingen
Jordprøver skal som hovedregel ikke være eldre enn 8 år. Dette gjelder også dersom man har en flerårig plan. Dersom man retter seg etter krav til balansegjødsling (§ 20 andre ledd) eller dyrker fosforkrevende grønnsaker eller poteter (§ 21) skal prøvene ikke være eldre enn 4 år. Ved bruk av avløpsslam skal ikke prøvene være eldre enn 2 år (§ 22 andre ledd bokstav e).
Jordprøvene skal være tatt i tråd med kravene i § 29. I en overgangsperiode er jordprøver tatt før forskriften trådte i kraft godkjente, se omtale under § 29.
Fjerde ledd: Planlagt gjødsling skal tilpasses gjødslingsbehovet
Fjerde ledd tydeliggjør at planlagt gjødsling skal tilpasses gjødslingsbehovet. Det vil si at den må baseres på jordprøver, forgrøde, årets vekster og forventet avlingsnivå.
Femte ledd: Overskudd av organisk gjødsel må håndteres
Det skal komme frem av planen hvordan et eventuelt overskudd av organisk gjødsel skal håndteres. Eksempler på håndtering av overskudd er levering til andre bønder med behov for gjødsel. Tørre gjødselslag kan f.eks. overlagres for planlagt spredning neste vekstsesong.
Sjette ledd: Oppbevaring og kontroll
Gjødslingsplanen skal oppbevares og kunne legges fram for kontroll i 5 år. Det vil si at plan for vekstsesongen 2026 må oppbevares fram til utløpet av 2031.
1 Det er kun produksjon av potet eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, og som skal gjødsles med mer fosfor enn de generelle grensene i § 20, som har krav om gjødslingsplan dersom det gjødsles under 25 daa. Dette følger av henvisningen til § 21 i § 26 første ledd.