§ 8. Lagring og plassering av tørre organiske gjødselvarer direkte på bakken
§ 8. Lagring og plassering av tørr organisk gjødsel direkte på bakken
Organiske gjødselvarer med mer enn 25 prosent tørrstoff kan lagres direkte på bakken på steder der den senere kan fjernes. Gjødsla skal skjermes mot overflatevann.
Lagringen skal ikke skje på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster at det medfører fare for forurensning. Ved plassering skal det legges vekt på topografi, vegetasjon og fremherskende vindretning slik at avrenning og luktulemper begrenses.
Organiske gjødselvarer som omdannes i lagringsperioden kan lagres i inntil tre år. Husdyrgjødsel fra fjørfe kan likevel bare lagres i inntil ett år. Det samme gjelder organiske gjødselvarer som er mottatt utenfra og som er klar til bruk.
Kilde: Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. (gjødselbrukforskriften)
Første ledd: Om lagring av organiske gjødselvarer med mer enn 25 % tørrstoff
Gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff kan dreie seg om hestegjødsel, fjørfegjødsel og talle (fra sau og storfe).
Overflatevann er vann som samler seg på jordoverflata etter at det er kommet som nedbør. At gjødsla skal skjermes mot overflatevann innebærer at gjødsla må være plassert slik at overflatevann ikke trenger inn i gjødsla. Bestemmelsen innebærer ikke at det settes krav om fysiske barrierer for å hindre inntrengning av overflatevann.
Kravet om at gjødsla skal kunne fjernes innebærer at underlaget må være av en slik art at gjødsla i sin helhet kan fjernes. Det må i tillegg være enkelt å komme til med maskiner eller annet utstyr.
Andre ledd: Om hvor tørre, organiske gjødselvarer kan plasseres
Lagring skal ikke skje på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster at det medfører fare for forurensning. Ved plassering skal det legges vekt på topografi, vegetasjon og fremherskende vindretning slik at avrenning og luktulemper begrenses.
Hva som er et flomutsatt område, må vurderes konkret. Landsdekkende aktsomhetskart for flom kan brukes til å påvise arealer som er flomsikre. Aktsomhetssonene, ifølge disse kartene, har imidlertid vid utstrekning, og mange driftsbygninger og arealer i jordbruket befinner seg innenfor slike soner. Disse kartene er derfor dårlig egnet til å skille mellom arealer som er mer eller mindre flomutsatt. Noen områder er nærmere kartlagt i flomsonekart, og der slike kart foreligger er disse et godt grunnlag for vurdering av om et område er flomutsatt. Der det ikke foreligger flomsonekart, må eieren av gjødsla ut fra lokalkunnskap og erfaring, vurdere om området er flomutsatt.
Ved plasseringen av gjødsla må det vektlegges topografi og vegetasjon slik at risikoen for avrenning reduseres. Gjødsla skal plasseres i mest mulig flatt terreng, og ikke i nærheten av helninger med avrenning til vannforekomster, eller så nærme vannforekomster at avrenning kan inntreffe der det normalt ikke ville inntruffet, f.eks ved styrtregnhendelser. Gjødsla må ikke være plassert i nærheten eller over dreningssystem som kan forsterke faren for forurensning. Videre må det hensyntas at jorda kan være frosset om vinteren, og at dette kan øke avrenningshastigheten ved fryse/tine-episoder og ved styrtregnhendelser. Det må hensyntas at risikoen for direkte overflateavrenning øker i områder som er sparsommelig vegetert.
Tredje ledd: Tillatt varighet av lagringen
Bestemmelsen fastslår at organiske gjødselvarer som omdannes i lagringsperioden kan lagres i inntil tre år. Husdyrgjødsel fra fjørfe kan likevel bare lagres i inntil ett år. Maksgrensen på ett år gjelder også for organiske gjødselvarer som er mottatt utenfra og som er klar til bruk. Dette innebærer at blant annet slam og fjørfegjødsel kan fraktes fra opprinnelsesstedet til bruksstedet for lokal lagring om vinteren, før videre utkjøring om våren. Det gir anledning til å fordele utkjøring over en lengre periode.
For gjødselvarer med avløpsslam gjelder i tillegg § 23, om at den som skal bruke gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal skal melde fra til kommunen minst to uker før første levering.