Rundskriv 2025/37

Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. – kommentarer til regelverk

Første ledd: Hvor gjødselvarer kan spres

Gjødselvarer (både organiske og mineralske) kan kun spres på fulldyrket og overflatedyrket jord, godkjent innmarksbeite (se kommentar til andre ledd), på grøntarealer og anlegg for dyrking av mat-, fôr eller prydvekster. For definisjon av fulldyrket jord, overflatedyrket jord og grøntareal, se § 3. Med «anlegg for dyrking av mat-, fôr eller prydvekster» menes typisk gartnerier.

Bruk av gjødselvarer i private hager, skolegårder, eller tilrettelagte lekeområder er ikke omfattet av forskriften ref. § 2 Virkeområde, men ved etablering eller reetablering av slike områder gjelder forskriften. Dette regnes da som grøntarealer hvor det er tillatt å spre gjødselvarer etter § 17. Hvilke gjødselvarer som kan brukes på slike områder framgår av veileder til gjødselvareforskriften.

Som ledd i etablering av innmarksbeite, kan gjødselvare spres på annet areal enn det som følger av § 17 første ledd, dersom kommunen gir dispensasjon etter § 32 første ledd.

Andre ledd: Godkjenning av innmarksbeite som spredeareal

§ 17 andre ledd presiserer at "Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spredeareal." Dette innebærer at to forhold må være til stede (til enhver tid) for at innmarksbeite kan anvendes som spredeareal. For det første må arealet kvalifisere som innmarksbeite i tråd med definisjonen i § 3. For det andre må arealet være godkjent som spredeareal og eventuelle vilkår for godkjenningen må være oppfylt.

Godkjenning kreves uavhengig av type gjødselvare som skal brukes. Med andre ord er det også nødvendig med godkjenning for å eksempelvis kunne spre mineralgjødsel, biorest eller kalke. Samtidig vil det, fram til utgangen av 2027 uten ytterligere godkjenning, fortsatt kunne gjødsles med mineralgjødsel på innmarksbeite såfremt det foreligger gjødslingsplan fra 2022 eller 2023 som dokumenterer at arealet er tilført slik gjødselvare (jf. § 36 andre punkt). Se ytterligere kommentar til denne overgangsregelen under § 36.

Grensen for tillatt mengde fosfor gjelder samla for både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Utkjøring av husdyrgjødsel på beite kan samtidig medføre særskilte utfordringer sammenliknet med mineralgjødsel. Derfor trengs andre og mer omfattende vurderinger før et innmarksbeite kan godkjennes for spredning av husdyrgjødsel.

Kommunen kan derfor gi to typer godkjenning av gjødsling av innmarksbeite:

1. Godkjenning kun for bruk av mineralgjødsel
2. Godkjenning for alle gjødselslag (mineralgjødsel, organiske gjødselvarer mm.).

Om hvem som skal søke om godkjenning

Foretaket som disponerer arealet skal søke om godkjenning. Søker må gi alle opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal vurdere søknaden. Dersom grunneier er en annen enn den som disponerer arealet, skal det i søknaden foreligge en uttalelse fra grunneier til at arealet blir omsøkt som spredeareal. Ligger uttalelse fra grunneier ikke ved, og kommunen er kjent med at søker er en annen enn grunneier, må kommunen enten stille saken i bero inntil søker har innhentet grunneiers uttalelse, eller selv sørge for å innhente uttalelse fra grunneier, jf. den alminnelige utredningsplikten i fvl. § 17.

Godkjenningen gjelder arealet. Ved et skifte i hvem som disponerer arealet vil også ny disponent ha dette arealet som godkjent spredeareal for sin drift, selv om enkelte vurderinger i godkjenningsprosessen avhenger av driften til foretaket som søker godkjenningen.

Om vurderingen av om et innmarksbeite kan godkjennes som spredeareal

Kommunen må først vurdere om arealet oppfyller kriteriene for å være innmarksbeite etter definisjonen i § 3. Deretter skal kommunen vurdere om arealet skal godkjennes som spredeareal. I vurderingen skal kommunen vektlegge alle hensyn forskriften er ment å fremme. Hvilke virkninger gjødsling kan få for natur- og kulturlandskapsverdier, og om gjødslingen kan skje på en forsvarlig måte skal vektlegges i vurderingen opp mot foretakets driftsmessige fordeler ved å kunne gjødsle:

• Hensynet til natur- og kulturlandskapsverdier gjenspeiler tilsvarende ordlyd i nydyrkingsforskriften.
• Hensynet til at gjødsling kan skje på forsvarlig måte henviser både til at adkomst og areal må egne seg for å kjøre ut gjødsel, og at gjødslingen er forsvarlig for omgivelsene. Vurderinger av egnet adkomst vil være mest relevant for utkjøring av husdyrgjødsel, og vil derfor ha særlig vekt i tilfeller der arealet trengs for å skaffe nok areal for foretakets husdyrgjødsel. 

Natur- og kulturlandskapsverdier

Forekomst av trua arter, prioriterte arter, ansvarsarter, trua naturtyper, utvalgte naturtyper eller nærhet til et område med vernestatus skal veie tungt i vurderingen. Nyttige hjelpemidler er miljøforvaltningens kartlag i Naturbase og kulturminnemyndighetenes kartlag i Askeladden. Man må likevel være oppmerksom på at registreringer i disse databasene ikke er fullstendige, slik at synfaring i vekstsesongen som regel vil være nødvendig dersom arealet ikke er kartlagt og ikke har vært gjødslet før. Arealer som har vært gjødslet regelmessig har mindre sannsynlighet for å ha verdifulle naturverdier, og synfaring kan skje utenom vekstsesongen.

Kommunen må vurdere hvordan gjødslinga kan påvirke kulturminner og kulturmiljøer. Aktuelle vilkår er å unngå kjøring nær kulturminner, og unngå gjødsling nær steingjerder og rydningsrøyser.

Det må gå fram av vedtaket hvordan hensynet til natur- og kulturlandskap er vurdert. Naturmangfoldloven § 7 angir at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig beslutningstagning.

Kommunen må vurdere risiko for forurensing av vassdrag og kystvann, også nedstrøms for spredearealet. Dersom tilgrensende vannforekomster ikke oppfyller miljømålet etter vannforskriften, eller står i fare for å få forverret tilstand på ett eller flere parametere, bør det vurderes om arealet ikke kan godkjennes, eventuelt om det kan godkjennes med vilkår om tiltak som motvirker avrenning, som en større vegetasjonssone båndlagt mot spredning enn minstekravet på 6 meter, jamfør § 18.

Forsvarlig måte

Arealet må være praktisk mulig å nå med spredeutstyr for gjødsel, og det må være forsvarlig tilkomst til arealet.

Ved vurdering av om arealer nær, ved og under strømledningsanlegg er egnet som spredeareal, må det tas hensyn til hvorvidt arealet kan nås med spredeutstyr som ikke medfører risiko for skade på personer, ledningsanlegg og annet materiale. Beiter under/i nærheten av høyspentledninger som pga. topografi eller tilkomstmulighet bare kan nås med gjødselkanon, vil eksempelvis ikke kunne gjødsles på forsvarlig måte da spredning med kanon her kan innebære fare. Dersom det er usikkert om hvorvidt gjødselspredning kan skje på forsvarlig måte med egnet utstyr, er foretaket ansvarlig for at det innhentes anvisning fra nettselskapet om hvordan spredningen kan gjøres.

Det må være en reell plan om å gjødsle og beite arealet

Godkjenning av innmarksbeiter som spredeareal skal være tuftet i fôrbehov, og ikke gjødseloverskudd. Kommunen må derfor gjøre undersøkelser om drifta til foretaket og vurdere om det er sannsynlig at arealet vil bli tilstrekkelig beitet til at det kan anses som høstet/beitet etter § 17 tredje ledd.

Vilkår

Hvis det er satt vilkår, må det komme klart fram av vedtaket hva som er vilkårene for gjennomføring av tiltaket og fristene for dette. Begrunnelsen for at det er stilt vilkår må komme fram.

Beregning av størrelse på godkjent areal

Av § 20 sjette ledd framgår det at på innmarksbeiter godkjent for spredning kan det tilføres 2 kg P/daa per år. Ved godkjenning av spredearealet må kommunen gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor stor del av det aktuelle arealet (videre kalt bruttoarealet) som likevel ikke er å regne som innmarksbeite fordi det f.eks. er uproduktivt areal som steiner, berg, skogholt, myr, sammenhengende områder med kulturugras som lyssiv mm. Selv om slike områder ikke er utfigurert som berg, skog osv. i AR5, skal de ikke regnes som spredeareal. Det skal da gjøres et overslag over hvor stor andel av arealet som skal komme til fratrekk, slik at man står igjen med et effektivt (netto) spredeareal som kan tilføres 2 kg P/daa.

En mulig framgangsmåte for å finne effektivt spredeareal er å gjøre et prosentvis fratrekk fra bruttoarealet. Eksempel: Et omsøkt areal er 110 dekar. Kommunen vurderer at 10 dekar har viktige naturverdier som tilsier at det ikke bør tilføres gjødsel, men velger å godkjenne det resterende, 100 dekar. Dette resterende arealet kaller vi bruttoareal. Arealet har en god del steiner og berg i dagen, kommunen anslår det ved synfaring til å være ca. 20 %. Effektivt (netto) spredeareal blir 100 dekar – 20 % = 80 dekar. Det kan tilføres 80 daa * 2 kg P/daa = 160 kg P på dette arealet.

Omgjøring av vedtak

For omgjøring av vedtak etter § 17 andre ledd i gjødselbrukforskriften gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven § 35. For vedtak om godkjent innmarksbeite etter forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav kan statsforvalteren oppheve tidligere godkjenninger på gitte vilkår, se § 36 nr. 2.

Tredje ledd: Det kan ikke tilføres gjødselvarer på jordbruksareal som ikke høstes eller beites

Bakgrunnen for bestemmelsen er at plantene på disse arealene ikke har behov for ekstra tilførsel av næringsstoffer. Bestemmelsen sørger for utnyttelse av ressursene og hindrer at næringsstoffene kommer på avveie. Ved vurdering av om et areal oppfyller kravene til høsting/beiting kan man se til vurderingene som gjøres av om et areal oppfyller kravene til å «drive arealet aktivt» i kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Fjerde ledd: Innrapportering til offentlig register og påvisning i terrenget

En avgrensning av innmarksbeitearealet er viktig for at det skal framgå tydelig hvor i terrenget det er tillatt å spre gjødsel. Derfor er det i § 17 fjerde ledd et krav om at spredearealet må dokumenteres med kartbeskrivelse, og kunne påvises tilsvarende i terrenget, typisk gjennom påvisning av plantearter som angitt i definisjonen av innmarksbeite (grasarter eller beitetålende urter), ved gjerde mot utmark eller naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. 

Arealet som godkjennes (bruttoarealet, se omtale over) skal innrapporteres digitalt av kommunen. Det vil bli utviklet fagsystem for oppgaven, og fram til det er klart vil det ikke være krav om å innrapportere til sentrale myndigheter. Statsforvalteren kan ha egne kartlag som skal oppdateres i mellomtiden.