6. Saksbehandling og kontroll

Innledning

Retningslinjene og veiledningen for saksbehandling og kontroll er lagt opp i samsvar med seksjonene i saksbehandlingssystemet. Søknader som ikke er plukket ut til kontroll og ikke har utløst maskinelle kontroller, kan følge prosess for «forenklet saksbehandling».

Gjennom saksbehandling og kontroll skal forvaltningen påse at tilskudd utbetales i tråd med reglene i forskrift, jordbruksavtalen og de bestemmelser og økonomiske rammer som Stortinget har fastsatt. Kontroll skal utføres i tråd med kravene i reglementet for økonomistyring i staten, punkt 6.3.8., se kapittelet Risikobasert kontroll i dette dokumentet.

Kapittelet må leses i sammenheng med kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for en redegjørelse av grunnvilkår for tilskudd og av reglene for hver enkelt tilskuddsordning som blir saksbehandlet og kontrollert.

Om saksbehandling og kontroll

Med saksbehandling og kontroll, menes hele prosessen som fører fram til et vedtak.

Dette inkluderer

gjennomgang av den enkelte søknad
vurdering av stopp-, varsel- og informasjonsmeldinger
risikobasert kontroll (stedlig kontroll og dokumentkontroll)
vurdering av om tilskuddet skal avkortes

Gjennomgang av den enkelte søknad

Saksbehandler skal gå igjennom den enkelte søknad.

Søknader som ikke er plukket ut til kontroll og ikke har utløst maskinelle kontroller, kan følge prosess for forenklet saksbehandling. «Forenklet saksbehandling» innebærer at saksbehandler blar gjennom søknaden, og med mindre saksbehandler ser noe som tyder på at det kan være feil i søknaden, setter saksbehandler søknaden til «foreløpig godkjent» uten å gjøre nærmere undersøkelser av opplysningene.

Når saksbehandler åpner en søknad, vil de seksjonene der søker har lagt inn verdier og opplysninger være uthevet med svart skrift. I seksjoner med grå skrift har ikke søker lagt inn opplysninger. Alle søknadens seksjoner vises i venstremargen i saksbehandlingssystemet.

Når saksbehandler åpner søknader med status mottatt, vil søkers opplysninger være forhåndsutfylt i kolonnen for «Godkjente opplysninger».

Når en søknad har status under behandling og foretaket sender inn søknaden på nytt, vil ikke kolonnen for «Godkjente opplysninger» overskrives.

Der saksbehandler oppdager feil i søkers opplysninger, må korrekt opplysning føres inn som «Godkjente opplysninger».

Det er de godkjente opplysningene som ligger til grunn for utbetalingsvedtaket.

Vurdering av stopp- og varselmeldinger

De ulike stopp-, varsel- og informasjonsmeldingene (de maskinelle kontrollene) må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. De maskinelle kontrollene skal være et verktøy for å identifisere risiko i den enkelte søknad, og gir føringer for hvilke vurderinger saksbehandler skal gjøre i sin behandling av saken. Saksbehandler skal alltid vurdere om informasjonen fra de maskinelle kontrollene har betydning for vedtaket. Vurderingen av de maskinelle kontrollene er en av oppgavene i saksbehandlingsprosessen, og er ikke en del av den risikobaserte kontrollen. I kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller omtales de maskinelle kontrollene, hvilke typer maskinelle kontroller som finnes, og hvordan de maskinelle kontrollene skal følges opp av saksbehandler.

En komplett oversikt over de ulike maskinelle kontrollene, kontrollgrunnlag og håndtering finner du i Kontrolloversikten.

Risikobasert kontroll

Risikobasert kontroll er en del av saksbehandlingsprosessen. Se nærmere omtale i kapittelet «Risikobasert kontroll». Under en kontroll vil enkelte søknader eller enkelte opplysninger i søknaden, bli gjenstand for en utvidet gjennomgang.

Opplysninger fra den risikobaserte kontrollen skal registreres i kolonnen «Risikobasert kontroll». Der den risikobaserte kontrollen har avdekket feil i søkers opplysninger, må korrekt opplysning også føres inn som «Godkjente opplysninger». Det er opplysninger i kolonnen «Godkjente opplysninger» som ligger til grunn for utbetalingen.

Avkortingsvurderinger

Kommunen skal vurdere om det er grunnlag for å avkorte tilskuddet etter forskriftens §§ 11 og 12.

Saksbehandler skal vurdere avkorting på grunn av feilopplysning for forhold oppdaget

ved gjennomgang av søknaden
gjennom de maskinelle kontrollene
ved kontroll

Se nærmere omtale av registrering av avkorting i eStil PT i omtalen av seksjon Avkorting lenger nede i dette kapittelet. Kommentarer til reglene om avkorting finner du i Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 11 og § 12.

Se kapittelet Vedtak og utbetaling for retningslinjer og informasjon om å fatte vedtak og utbetale.

Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger

Feilopplysninger i søknaden

Hvis søker har gitt feilopplysninger i søknaden som vil gi en for høy utbetaling av tilskudd, må saksbehandler rette godkjente opplysninger til faktiske forhold. Dette gjelder både der søker har oppgitt en feil opplysning og der saksbehandler finner at vilkår for tilskudd ikke er oppfylt.
Hvis søker har gitt en feilopplysning som gir en lavere utbetaling enn de faktiske forhold gir grunn for, er hovedregelen at saksbehandler ikke skal endre slik at godkjente opplysninger blir høyere enn det som er omsøkt. Se presisering av dette under omtale av åpenbare feil og omkategorisering.

Saksbehandler må undersøke om søker har lagt inn kommentar i søknaden, som har betydning for vedtaket om tilskudd. Søkers kommentar vises i seksjonen «Dokumentasjon og dialog», se mer informasjon i omtalen av seksjonen «Dokumentasjon og dialog».

Saksbehandlers begrunnelse

Saksbehandler må skrive inn en begrunnelse i eStil PT, når søkers opplysninger og godkjente opplysninger er forskjellige. I seksjon «Antall dyr» har del 1 og del 2 hver sin kommentarboks for avvikskommentar, mens andre seksjoner har én felles kommentarboks. Kommentarboksen for del 1 er aktiv i både del 1 og del 2, mens kommentarboksen for del 2 kun er aktiv i del 2. Begrunnelsen som skrives inn vil framgå i vedtaksbrevet. Der det allerede er lagt inn en begrunnelse for et avvik, vil denne begrunnelsen ligge lagret til saksbehandler sletter eller endrer begrunnelsen. Hvis saksbehandler endrer godkjent verdi etter at begrunnelse er skrevet, må saksbehandler godkjenne kommentaren på nytt, ved å endre kommentaren eller ved å klikke på lagre.

Åpenbare feil

Saksbehandler kan rette åpenbare feil i søknaden. At søker har glemt å føre inn opplysninger i søknaden, er ikke en åpenbar feil. Et eksempel på en åpenbar feil kan være 75757575 melkekyr.

Omkategorisering innenfor dyregruppe eller vekstgruppe

Hvis søker har ført opp dyr eller areal i riktig dyregruppe eller vekstgruppe, men i feil kode innenfor dyregruppen/vekstgruppen kan kommunen omkategorisere dyr/areal til den definisjonen i jordbruksavtalen som dyret/arealet oppfyller kravene for.

Omkategorisering kan kun gjøres innenfor samme dyregruppe/vekstgruppe, og kun til en kode som har lik eller lavere tilskuddssats.

Med dyregruppe menes slik det er systematisert i søknads- og saksbehandlingssystemet (for eksempel er storfe en dyregruppe). Med vekstgruppe menes vekstgruppe som definert i jordbruksavtalen.

Omkategorisering til en kode med lik eller lavere tilskuddssats kan gjøres, selv om endringen i tilfeller med store besetninger eller i enkelte intervall, kan gi høyere totalt tilskudd. Et eksempel på en slik omkategorisering som kommunen kan gjøre er å endre fra melkeku til ammeku.

Hvordan behandle etterregistrerte opplysninger

Foretaket kan endre på opplysningene i innsendt søknad før søknadsfristens utløp, samt i 14 dager etter søknadsfristen. Søker kan også etterregistrere enkelte opplysninger etter søknadsfristen 15. oktober, fram til og med 10. januar.

Opplysninger som kan etterregistreres i søknaden frem til 10. januar påfølgende år er

avløserutgifter som foretaket har hatt etter 15. oktober
salg av tilskuddsberettigede livdyr etter 15. oktober
dyr sanket fra utmarksbeite etter 15. oktober
frukt, bær, vektshusgrønnsaker (inkl. salat på friland), samt potet i Nord-Norge omsatt etter 15. oktober
rugeegg levert til rugeri etter 15. oktober

Hvis søknaden har status «Foreløpig godkjent» og søker sender inn ny, identisk søknad uten endringer, får søknaden automatisk status «Foreløpig godkjent» av systemet. Hendelsesloggen vil vise dato og klokkeslett for når systemet foreløpig godkjente søknaden.

Endringsvarsel og endring av søknadsstatus

Hvis søker gjør endringer i en søknad som saksbehandler har tatt til behandling og som dermed har status «Under behandling» eller «Foreløpig godkjent», vil søknaden bli merket med et endringsvarsel. I alle tilfeller hvor søker har gjort endringer, og det dermed er gitt endringsvarsel, må saksbehandler behandle de delene av søknaden hvor det er gjort endringer på nytt.

Det gis ikke endringsvarsel der søker gjør endringer i en søknad som ikke har blitt tatt til behandling enda, det vil si søknader med status «Mottatt». I disse tilfellene er det ikke behov for at saksbehandler får beskjed om at det er nye opplysninger som må behandles, siden søknadsopplysningene ikke var behandlet/under behandling på endringstidspunktet.

For alle søknader vil det stå i hendelsesloggen (tilgjengelig øverst i søknaden) tidspunkt for når søknaden er sendt inn og eventuelle tidspunkt for når den er sendt inn på nytt. I hendelsesloggen vises i tillegg endringene søker gjør i søknaden mellom hver innsending. Søknadene som er sendt inn vil ligge som vedlegg under seksjon «Dokumentasjon».

I søknadsoversikten i eStil PT får saksbehandler opp en varselboks som viser antall søknader som er merket med endringsvarsel. Denne oversikten inkluderer kun søknader som saksbehandler har tatt til behandling (søknader med status «Under behandling» eller «Foreløpig godkjent»).

Søknader som hadde status «Mottatt» eller «Under behandling» da endringen ble gjort, vil ikke få endret status som følge av søkers etterregistreringer. Søknader som hadde status «Foreløpig godkjent» da søker gjorde endringer i søknaden, vil endre status til «Mottatt», i tillegg til at søknaden merkes med endringsvarsel.

Påvirkning på godkjente opplysninger?

Når saksbehandler åpner en søknad med status «Mottatt», pre-utfylles kolonnen «Godkjente opplysninger» med søkers opplysninger.

For de tilfeller hvor foretak gjør endringer/ etterregistreringer i søknaden sin, og søknaden ikke er tatt til behandling enda (har status «Mottatt»), vil det være de sist innsendte opplysningene som pre-utfylles i kolonnen «Godkjente opplysninger» når saksbehandler åpner søknaden.

Der søker gjør endringer i en søknad som allerede har blitt tatt til behandling (status «Under behandling» eller «Foreløpig godkjent»), vil ikke de sist innsendte/endrede opplysningene fra søker tas inn i kolonnen «Godkjente opplysninger». For søknader med disse statusene har saksbehandler allerede gjort en vurdering av opplysningene i kolonnen «Godkjente opplysninger». Søkers nye opplysninger vil derfor ikke overskrive saksbehandlers godkjente opplysninger. I disse tilfellene vil det dukke opp en stoppmelding om at søkers opplysninger og godkjente opplysninger er forskjellige for de kodene hvor søker har gjort endringer. Dersom søkers nye opplysninger godkjennes, fører saksbehandler opp disse i kolonnen for godkjente opplysninger.

Grunnopplysninger

I seksjonen «Grunnopplysninger» ligger informasjon om foretaket som søker. Disse opplysningene er hentet fra Landbruksregisteret, Enhetsregisteret og hva søker har ført opp i søknaden. Søker har mulighet til å oppdatere kontaktopplysninger på Min side i Altinn etter søknadsfristen. Eventuelle oppdateringer overføres til seksjon «Grunnopplysninger» i eStil PT. Hvis saksbehandler får en stopp, varselmelding eller infomelding i seksjonen, må dette følges opp.

Nedenfor følger informasjon og veiledning som kan være relevant i de tilfeller der en eller flere maskinelle kontroller har slått ut i seksjonen, eller der søknaden er plukket ut til risikobasert kontroll og opplysningene i denne seksjonen er en del av kontrollen.

Foretakets gårds- og bruksnummer (driftssenter)  

Oppdatere eller endre driftssenter 

Alle jordbruksforetak blir registrert med et driftssenter i Landbruksregisteret. Det er viktig at driftssenteret er riktig registrert, slik at beregningen av ulike tilskudd blir på grunnlag av sonen der driftssenteret er.  

For husdyrprodusenter legges foretakets gårds- og bruksnummer til landbrukseiendommen hvor driftsbygningen med husdyrproduksjon er plassert. Se «Driftssenter for husdyrprodusent» for mer informasjon.
For produsenter uten husdyr legges foretakets gårds- og bruksnummer til den landbrukseiendommen med driftsbygning hvor foretaket disponerer og aktivt driver størst jordbruksareal.
For foretak som bare driver med honningproduksjon, legges foretakets gård- og bruksnummer til den landbrukseiendommen hvor slynge-/lagerrom er plassert.

Ved oppdatering av driftssenterets plassering i Landbruksregisteret skal også koordinatfastsettelsen av driftsbygningen oppdateres, i henhold til jordbruksavtalen kapittel 6.1, da dette har betydning for distriktstilskuddene (pristilskuddene) for kjøtt og melk. Det er bare mulig å registrere ett driftssenterpunkt per landbrukseiendom i Landbruksregisteret. I tilfeller der flere foretak har tilknytning til samme eiendom, vil foretakene gis ulike løpenummer. Dersom to foretak har driftssenter på samme landbrukseiendom, men i ulike distriktstilskuddsoner, må kommunen melde dette til Landbruksdirektoratet, seksjon forskning, velferds- og pristilskudd. 

Hvis foretakets driftssenter er feilplassert, må saksbehandler rette dette opp i Landbruksregisteret. Velg deretter «Oppdater driftssenterets plassering» for å hente ny plassering av driftssenteret fra Landbruksregisteret inn i søknaden. Vær oppmerksom på at det er driftssenterets plassering på telledato som skal stå oppført i søknaden. Hvis driftssenterets plasseringer er endret etter telledato, skal saksbehandler ikke velge «Oppdater driftssenterets plassering». 

Foretakets driftssenter hentes fra Landbruksregisteret første gang søker åpner søknaden det søknadsåret. Hvis foretaket endrer driftssenter i løpet av søknadsåret, og det nye driftssenteret skal ligge til grunn for utmålingen av ulike tilskudd i samsvar med kulepunktene over, må saksbehandler velge «Oppdater driftssenterets plassering» for å legge til det nye driftssenteret. 

«Oppdater driftssenterets plassering» skal ikke brukes der saksbehandler gjør endringer i vedtak fra et tidligere søknadsår (inaktivt søknadsår). 

Du finner mer informasjon om egenerklæring for korrekt plassering av driftssenter for husdyrprodusenter i omtalen av Egenerklæringer – Driftssenter for husdyrprodusent.

Mangler driftstilknytning

Hvis foretaket mangler driftstilknytning i Landbruksregisteret når søknaden skal sendes inn, kan søker registrere hvilken landbrukseiendom (hovednummer) foretakets driftssenter ligger på manuelt i søknaden.   

Hvis foretaket driver jordbruksvirksomhet, men tilknytning mangler i Landbruksregisteret, skal saksbehandler opprette driftstilknytning til korrekt driftssenter i Landbruksregisteret, og deretter oppdatere driftssenterets plassering i søknaden.

I noen tilfeller kan årsaken til manglende driftstilknytning være at virksomheten/-bedriften til foretaket ikke lenger er aktiv eller foretaket mangler bedrift, selv om foretaket fortsatt driver aktiv jordbruksvirksomhet. Hvis virksomheten/foretaket mangler en aktiv bedrift, kan det ikke opprettes driftstilknytning i Landbruksregisteret.

Dette kan løses på følgende måte:

Hvis foretaket fortsatt driver aktiv jordbruksvirksomhet, men står i Enhetsregisteret med utgått virksomhet/bedrift for jordbruk/husdyr, kan statsforvalteren/kommunen be Enhetsregisteret reaktivere virksomheten/-bedriften fra den datoen foretaket oppgir til kommunen. 
Hvis foretaket har drevet i en annen bransje tidligere, og mangler en bedrift innen landbruk, må foretaket selv sende en melding til Enhetsregisteret.

Hvis foretaket er berettiget tilskudd selv om det mangler tilknytning til landbrukseiendom, må saksbehandler tilordne foretaket merkekode 40 for å ferdigbehandle søknaden. Se mer informasjon om registrering av merkekoder i kapittelet Merkekoder. Dette gjelder for eksempel foretak som har avviklet produksjonen på søknadstidspunktet, men som søker tilskudd for gris slakta eller solgt som livdyr i løpet av året, eller søker avløsertilskudd for dyr de har disponert på telledato 1.3. Foretaket må imidlertid være registrert i Enhetsregisteret, og ha vært registrert med en aktiv virksomhet/underenhet med knytning til en landbrukseiendom i løpet av søknadsåret. 

Foretak som bare driver honningproduksjon, er fritatt fra kravet om at produksjonen må drives på en landbrukseiendom. Eiendommen der driftssenteret ligger må likevel registreres som en landbrukseiendom i Landbruksregisteret dersom den ikke allerede er registrert.  

Om gårds og bruksnummer (driftssenter) 

I søknaden vises driftssenterets beliggenhet med hovednummeret på landbrukseiendommen driftssenteret ligger på. Hovednummer er kommunenummer (fire siffer) + gårdsnummer + bruksnummer + løpenummer. I tillegg er det en lenke til Gårdskart, der driftssenterets koordinatsfestede plassering er merket med et rødt punkt. Alle jordbruksforetak blir registrert med et driftssenter i Landbruksregisteret. 

Driftssenterets plassering vises for alle foretak som har registrert driftssenter i Landbruksregisteret. Foretak som ikke har registrert driftssenter i Landbruksregisteret (mangler driftstilknytning), må oppgi hvilken landbrukseiendom (hovednummer) driftssenteret deres er plassert på i søknaden. For husdyrprodusenter vil enkelte sonedifferensierte tilskudd utmåles etter sonen der foretaket har sitt driftssenterpunkt. Dette gjelder ikke for arealtilskuddene som gis etter sonen arealene er plassert. Distriktstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter i Nord-Norge gis etter sonen til arealet hvor størsteparten av produksjonen har skjedd, og følger de samme sonene som arealtilskuddene. 

Areal – eiendommer

I seksjonen «Areal – eiendommer» ligger opplysninger om jordbruksareal foretaket disponerte i vekstsesongen. For disse opplysningene gjøres oppslag mot Landbruksregisteret og andre søknader. Hvis saksbehandler får en stopp- eller varselmelding i seksjonen, må dette følges opp. 

Kontroll mot arealopplysninger i Landbruksregisteret

Oversikt over de maskinelle kontrollene

I kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller fremgår det hva saksbehandler skal gjøre når søknaden har utløst en stopp- eller varselmelding. En fullstendig oversikt over de maskinelle kontrollene som kjøres i seksjonen Areal - Eiendommer finner du i oversikten over de maskinelle kontrollene i eStil PT. Under er en kort beskrivelse av noen få av dem.

Kontroll av registrert arealstørrelse

Når det legges til en landbrukseiendom under disponerte arealer i fagsystemet, gjøres det maskinelle kontroller mot andre søknader og mot Landbruksregisteret for å kontrollere at totalt omsøkt areal for den aktuelle eiendommen ikke overstiger det som er registrert på eiendommen i Landbruksregisteret. Foretaket får en varselmelding hvis det fører opp et større antall dekar for en landbrukseiendom i søknaden enn det som er registrert i Landbruksregisteret. Det vil også dukke opp en varselmelding hvis et annet foretak har lagt inn areal på samme hovednummer i sin søknad, og dette til sammen overstiger landbrukseiendommens areal innenfor hvert markslag. Hvis foretaket velger å levere søknad på tross av varselmeldingen, vil saksbehandler få stoppmelding når søknaden åpnes. Se beskrivelse av kontrollene i kapittelet om Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller. 

Saksbehandler må da undersøke om arealoppføringen(e) for den aktuelle eiendommen i Landbruksregisteret må oppdateres. Opplysningene som er registrert i Gårdskart og i Landbruksregisteret skal være en beskrivelse av de faktiske forhold i terreng. Hvis arealet registrert i Landbruksregisteret er korrekt, må saksbehandler korrigere godkjente opplysninger i søknad(ene), og vurdere avkorting. Oppdaterte kartdata er en forutsetning for saksbehandling og kontroll av arealbaserte tilskudd. Se nærmere omtale i delkapittelet Arealgrunnlag i kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller.

Når saksbehandler gjør endringer av arealtall i Landbruksregisteret, endres samtidig kontrollgrunnlaget i eStil PT.

Når opplysninger i Landbruksregisteret endres etter søknad

Hvis opplysninger i Landbruksregisteret endres etter at det er søkt om tilskudd for det relevante arealet, må kommunen være oppmerksom på at søker har fått opplyst arealstørrelse og markslag som var registrert i Landbruksregisteret på søknadstidspunktet. Det kan ha betydning for vurderingen av søkers aktsomhet da opplysningen ble gitt. 

Tvil om arealopplysningene er riktige

Hvis saksbehandler er i tvil om foretaket har disponert arealet som er oppført i søknaden, kan for eksempel kilder som avtale om leie og hvilket areal som er ført i foretakets gjødslingsplan undersøkes. Se også kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal.

Om opplysninger i seksjonen  

I søknaden skal foretaket oppgi alt jordbruksareal det disponerte i vekstsesongen, inkludert eventuelt jordbruksareal som er midlertidig ute av drift. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal. Opplysningene utgjør sammen med opplysningene under «Areal – vekster», grunnlag for areal- og kulturlandskapstilskudd, jf. forskriftens § 4 og jordbruksavtalen.

Landbrukseiendommene foretaket disponerer oppgis med hovednummer, som består av kommunenummer + gårdsnummer + bruksnummer + eventuelt festenummer.

Når foretaket legger inn hovednummer for en eiendom og klikker «Kontroller mot Landbruksregisteret», kommer det opp en informasjonsboks med opplysninger om hvor stort areal landbrukseiendommen er registrert med i Landbruksregisteret. I tillegg vises andelen av arealet som er fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Foretaket må selv legge inn hvor mange dekar av landbrukseiendommen foretaket disponerer og skal søke tilskudd for.

De eiendommene som ble godkjent av saksbehandler i fjorårets søknad i eStil PT, er forhåndsutfylt i foretakets søknad når foretaket åpner søknaden. Det gjelder også ved kommune- og fylkessammenslåing, og ved endring av soner etter jordbruksavtalen.

De forhåndsutfylte eiendommene oppdateres ikke automatisk ved endringer i Landbruksregisteret. Søker (eller saksbehandler) kan slette eiendommen fra søknaden og legge den til på nytt, for at oppdatert informasjon fra Landbruksregisteret skal hentes inn i eStil PT. Eiendommer som er inaktive eller slettet i Landbruksregisteret blir ikke forhåndsutfylt. For fellestiltak se eget delkapittel om Fellestiltak.

Areal – vekster

I seksjonen «Areal – vekster» ligger opplysninger om hvor mange dekar foretaket har oppgitt at det har dyrket av hver enkelt vekst. Kontroll av opplysningene i seksjonen skal avdekke om foretaket disponerer arealene, om arealene er drevet aktivt gjennom vekstsesongen og om det drives vanlig jordbruksproduksjon, samt om det er de vekster oppgitt i søknaden som er produsert på arealet.

Maskinelle kontroller av arealopplysningene

Oversikt over de maskinelle kontrollene

I kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller fremgår det hva saksbehandler skal gjøre når søknaden har utløst en stopp- eller varselmelding. En fullstendig oversikt over de maskinelle kontrollene som kjøres i seksjonen Areal - vekster finner du i oversikten over de maskinelle kontrollene i eStil PT. Under er en kort beskrivelse av noen få av dem.

Oppgitt areal i forhold til «Areal – eiendommer»

Det utføres maskinell kontroll av at oppgitt areal i denne seksjonen er i samsvar med areal oppgitt i seksjonen «Areal – eiendommer». Den maskinelle kontrollen sammenligner totalt arealtall, og arealtall for hvert enkelt markslag. Der foretak har areal i flere soner, gjøres tilsvarende kontroll for hver sone.

Hvis arealopplysningene i søknaden gjør at en eller flere av de maskinelle kontrollene slår ut, får saksbehandler en stoppmelding eller varselmelding når søknaden åpnes, se beskrivelse av kontrollene i kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller og i den fullstendige oversikten over de maskinelle kontrollene som blir gjort i seksjonen. I kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller i eStil PT fremgår det også hva saksbehandler skal gjøre når søknaden har utløst en stopp- eller varselmelding.

Hvis saksbehandler godkjenner et mindre areal av en vekst enn det søker har opplyst, må saksbehandler skrive hvilke eiendommer korrigeringen gjelder, i saksbehandlers begrunnelse som vises i vedtaksbrevet.

Opplysninger fra Debio om foretaket

For økologiske arealer, kjøres en maskinell kontroll som sjekker om foretaket er registrert i Debio sitt register, se beskrivelse av kontrollen i oversikten over de maskinelle kontrollene i eStil PT.

Kontroll av aktiv drift og vanlig jordbruksproduksjon

Ved risikobasert kontroll bør kommunen i sin kontroll av søknadsopplysningene verifisere at

arealene er drevet aktivt gjennom vekstsesongen
det drives vanlig jordbruksproduksjon
foretaket disponerer arealene
det er de vekster oppgitt i søknaden som er produsert på arealet.

Dette kan gjøres ved stedlig kontroll, dokumentkontroll, eller ved en kombinasjon av disse. 

Ved stedlig kontroll bør kommunen kontrollere

tilstand og bruk av arealet som er oppgitt i søknaden
at det ikke er gjort inngrep i kulturlandskapet
at foretaket har vegetasjonssone mot vassdrag

Hvis det ikke er hensiktsmessig å kontrollere selve arealet på tidspunktet for stedlig kontroll, bør kommunen kontrollere foretakets fôr- og varelager. Kommunen kan også kontrollere at foretaket har de fasilitetene (maskiner, bygninger, og lignende) som er nødvendige for den produksjonen det er søkt tilskudd for. I de tilfellene det ikke er hensiktsmessig å kontrollere selve arealet, vil det ofte være relevant å kombinere den stedlige kontrollen med en dokumentkontroll. 

Ved en dokumentkontroll kan det for eksempel være relevant å etterspørre følgende dokumentasjon:  

bilag som viser innkjøp av nødvendige innsatsfaktorer, som faktura for innkjøp av såkorn, planter, busker, gjødsel eller annet som er nødvendig for den driften som er opplyst i søknadsskjemaet 
bilag som viser kjøp av tjenester, som for eksempel snitting, pressing, tresking, med flere  
bilag som viser inntekter fra salg og/eller leveranse av avlingen, med mindre denne brukes i egen husdyrproduksjon eller til annen egen drift

Ved en ren dokumentkontroll vil det være vanskelig å vurdere enkeltskifter konkret, men kommunen bør gjøre en vurdering av om mengde innkjøpt såvare og andre innsatsfaktorer, og avling synes å være i samsvar med hvor mange dekar foretaket har ført opp av veksten i søknaden. I sammenligningen må kommunen ta hensyn til sesongvariasjoner og geografiske variasjoner. Hvis en slik sammenligning gir en lav avling per dekar, bør foretaket kunne redegjøre for om det er enkelte skifter som ikke har vært i drift eller begrunne hvorfor avlingen generelt har vært lav.

Kommunene kan be foretaket sende kopi av relevant dokumentasjon eller be om at dette legges frem på en stedlig kontroll. Foretaket har et selvstendig ansvar for å vise at opplysningene gitt i søknaden er korrekte og skal ved forespørsel fra kommunen kunne legge frem dokumentasjon som underbygger søknadsopplysningene.

Kommunen kan også bruke annen relevant informasjon som den har tilgjengelig. Det kan for eksempel være

informasjon hentet fra søknad om regionale miljøtilskudd
informasjon hentet fra søknad om erstatning ved avlingsskade
flyfoto fra kartarbeidet, hvis det er utført periodisk ajourhold av AR5 for den aktuelle vekstsesongen

Foretaket bør gis mulighet til å kommentere argumenter og dokumentasjon, hentet fra andre kilder enn søknad om produksjonstilskudd.

Eksempler på kontroll for ulike vekstgrupper

Eksemplene viser hvordan kontroll av areal- og kulturlandskap kan gjennomføres. Listen er ikke uttømmende.

Produksjon av grovfôr
Kontrollere at foretaket har lager med rundballer, silo eller høy og vurdere mengden av lagret fôr opp mot omsøkt areal. Ved salg av grovfôr må det kunne fremlegges bilag som viser mengde solgt. Foretaket bør ha nødvendig maskinpark for å drive produksjonen, avtale om leie av slike maskiner eller bilag som viser kjøp av slike tjenester.
Produksjon av korn
Kontrollere at foretaket kan vise dokumentasjon på solgt/levert korn, med mindre det kan godtgjøres at avlingen brukes i egen husdyrproduksjon eller annen drift. Dokumentasjonen bør vise mengden som er levert av hver kornsort. Foretaket bør ha nødvendig maskinpark for å drive kornproduksjon, avtale for leie av slike maskiner eller bilag som viser kjøp av slike tjenester.
Produksjon av grønnsaker
Kontrollere at foretaket har maskiner/apparater som er nødvendige for å plukke og holde grønnsakåker, faktura for leie av slik utstyr, eller faktura som viser at foretaket har leid arbeidskraft for å utføre arbeidet. Foretaket må kunne vise egnet varelager, avtale om leie av slikt lager eller avtale om levering til mottak (eller tilsvarende). Foretaket må kunne legge frem dokumentasjon som viser mengde som er solgt eller levert til videresalg og/eller foredling.
Produksjon av frukt/bær
Kontrollere at foretaket har maskiner/apparater som er nødvendige for å plukke og holde frukt-/bærarealer eller faktura for leie av slik utstyr. Det bør kunne fremlegges bilag som viser utgifter for arbeid med plukking. Foretaket må kunne legge frem dokumentasjon som viser mengde som er solgt eller levert til videresalg og/eller foredling.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Hvis kontroll viser at opplysningene i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere det som er godkjent verdi og skrive begrunnelse for avviket, og dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

Kontroll av økologisk areal

Det kan gis ytterligere tilskudd for arealer som

drives økologisk
har startet omlegging til slik produksjon (karens)

Disse er samlet i en egen underkategori under seksjon «Areal – vekster» i søknadsskjemaet. Vær oppmerksom på at det er egne koder for arealer i 1. års karens.

Det er Debio som godkjenner om produksjonen drives i samsvar med økologiforskriften. Det er Debios revisjon samme år som er avgjørende for om driften av arealene oppfyller vilkårene for økologisk areal eller karensareal i vekstsesongen, som vil si den status arealene har ved høsting. Se kommentarer til § 4 andre ledd for mer informasjon om regelverket.

Foretak som har økologisk produksjon eller produksjon i karens og er Debiogodkjent, er registrert i Debios register. For disse utfører Debio årlig revisjon med registrering av hvilke vekster som oppfyller kravene til økologisk produksjon, som er under omlegging, og som dyrkes konvensjonelt.  

Ved risikobasert kontroll bør kommunen kontrollere

hvilke vekster den økologiske godkjenningen gjelder for
om veksten det søkes tilskudd for er i andre karensår eller i økologisk produksjon

Du finner opplysningene ved å gjøre oppslag på Debios nettside

søk på organisasjonsnummer eller navn  
undersøk om foretaket har fått godkjent samme produksjoner av Debio som det søker økologisk tilskudd for

Debio utfører revisjoner av økologiske foretak hele året, med hovedvekt i perioden april - november. Foretak som har hatt inspeksjon av Debio, vil ha et sertifikat som i utgangspunktet er gyldig til 31. desember året etter. For å gi rett på tilskudd til økologisk arealproduksjon skal vekstene være godkjent i søknadsåret.

Merk at Debio ikke kontrollerer arealstørrelse, men godkjenner økologisk produksjon og produksjon i karens, og at det er kommunen som fastsetter størrelsen på tilskuddsberettiget areal.

Hvis det er vanskelig å finne nødvendig informasjon om foretaket hos Debio, kan kommunen be foretaket om å legge frem godkjenning. 

Revisjon etter søknadsfristen

I enkelte tilfeller kan Debio sin revisjon være etter søknadsfristen for produksjonstilskudd. I informasjons-/søknadsmateriell til søkerne er det informert om at en forutsetning for å føre opp økologisk arealproduksjon i søknaden, er at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes. Foretaket kan føre opp arealer som var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften. Videre er det informert om at dersom en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen. 

Hvis revisjon i inneværende år ikke er gjennomført og/eller resultatet av den ikke foreligger før søknaden om tilskudd for økologisk areal er levert, bør kommunen vente til revisjon for søknadsåret er gjennomført og ny godkjenning gitt, før det fattes vedtak om tilskudd for økologisk areal. Hvis revisjonen medfører at en eller flere vekster ikke blir godkjent av Debio for søknadsåret skal saksbehandler endre godkjente opplysninger, slik at tilskudd for økologisk arealproduksjon kun gis for vekster som er godkjent i revisjon. 

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil

Grovfôrareal som ikke dekkes av ordinær beregning

I kodene 540 og 541 kan saksbehandler legge inn grovfôrbehov, som ikke er dekket av den ordinære beregningen av tilskuddsberettiget grovfôrareal.

Det gjelder ifølge jordbruksavtalen følgende tilfeller:

ved oppstart eller utvidelse av husdyrproduksjonen med kjøp av dyr etter telledato  
der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd (søknadsfrist 15. mars) og derfor i den ordinære beregningen får avgrenset tilskuddsberettiget grovfôrareal som følge av at det ikke er registrert dyr per 1. mars
for andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen, herunder lam og kje når foretaket ikke har mordyr av samme dyreslag, men unntatt rein (gjelder bare grovfôrareal, ikke innmarksbeiteareal)
ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg, eller tilfeller hvor foretaket foregående år var forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet på grunn av flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll

Se nærmere omtale i kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal.

Kodene 540 og 541 kan også brukes der saksbehandlingen viser at et foretak ikke oppfyller vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon for husdyrproduksjonen, men der dyrene likevel gir grunnlag for beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd for grovfôrareal. Se utdypende informasjon i kommentarer til § 2 Grunnvilkår.

Saksbehandler legger inn antall dekar grovfôrareal som skal legges til den ordinære grovfôrberegningen, med

kode 540 for fulldyrket og overflatedyrket grovfôrareal
kode 541 for innmarksbeiteareal

Arealet som legges inn i kode 541 vil automatisk bli normert med 0,6 av systemet.

Det kan ikke legges inn mer areal enn det foretaket disponerer og som er drevet aktivt i vekstsesongen.

Saksbehandler kan gjøre registreringer i disse kodene fra søknad er levert til etter hovedutbetalingen. Saksbehandler skal legge inn en redegjørelse for hvorfor det er fastsatt et større tilskuddsberettiget grovfôrareal enn det som inngår i den ordinære beregningen. Redegjørelsen legges inn i seksjonen «Behandling», i feltet «Vurdering». Begrunnelsen vil fremgå av vedtaksbrevet.

Om opplysninger i seksjonen

I søknaden skal søker oppgi hvor mange dekar foretaket har dyrket, av hver enkelt vekst. Der foretaket disponerer arealer i ulike soner skal antall dekar av hver enkelt vekst fordeles til den sonen der det er dyrket.

Opplysningene utgjør, sammen med opplysningene under «Areal – eiendommer», grunnlag for areal- og kulturlandskapstilskudd jf. forskriftens § 4 og jordbruksavtalen. 

Areal som er oppført i seksjonen «Areal – eiendommer» men som ikke er drevet aktivt i vekstsesongen, skal i seksjonen «Areal – vekster» være oppført under «Jordbruksareal ute av drift» (kode 292 og 293 i søknaden). 

Se beregningsveileder for Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for mer fullstendig oversikt over hvordan tilskuddene beregnes.

Antall dyr

I seksjonen «Antall dyr» skal foretaket oppgi antall dyr det disponerte på telledato. Kontrollen av opplysningene i seksjonen skal avdekke om antall dyr oppgitt i søknaden er korrekt og om dyrene oppfyller vilkårene som settes for de enkelte dyreslagene, slik disse er fastsatt i jordbruksavtalen og forskriften. 

Maskinelle kontroller av opplysningene om antall dyr

Oversikt over de maskinelle kontrollene

Det blir blant annet gjort maskinelle kontroller av om foretak med melkekyr og melkegeit er registrert med melkekvote og melkeleveranse, om foretak med sau er registrert med lammeslaktleveranser og av om foretak er registrert med husdyrproduksjon i Debios register på telledato. I kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller fremgår det hva saksbehandler skal gjøre når søknaden har utløst en stopp- eller varselmelding. En fullstendig oversikt over de maskinelle kontrollene som kjøres i seksjonen Antall dyr finner du i oversikten over de maskinelle kontrollene i eStil PT.

Melkekyr og melkegeit – maskinell kontroll av melkekvote og melkeleveranse 

Hvis foretaket søker om tilskudd for melkekyr og melkegeit gjøres det maskinell kontroll av om foretaket er registrert i Melkekvoteregisteret med disponibel melkekvote på telledato, samt av foretakets melkeleveranser, se mer informasjon om kontrollene i omtalen av Maskinelle kontroller i eStil PT.  

Hvis foretaket ikke har levert melk, eller har lav leveranse i denne perioden, vil saksbehandler få en varselmelding. Saksbehandler må vurdere om det er oppgitt korrekt antall melkekyr/melkegeiter, og om foretaket oppfyller kravet til vanlig jordbruksproduksjon. Der dyrene faller inn under jordbruksavtalens definisjon av melkeku, men avdråtten vurderes å være så lav at dyrene ikke oppfyller kravet om «vanlig jordbruksproduksjon» på melkekyr, skal tilskuddet for kyr i melkeproduksjon avslås. Det er likevel åpnet for at foretaket skal kunne gis tilskudd som om besetningen var øvrig storfe. Se omtale av vanlig jordbruksproduksjon i kommentarer til § 2. 

Hvis dyr er ført opp som melkekyr, men ikke oppfyller kravene som stilles i jordbruksavtalens definisjon av melkeku, kan det være tilfeller hvor dyret/dyrene oppfyller definisjonen av ammeku. Se retningslinjer for omkategorisering.

Kontroll av antall dyr 

Ved risikobasert kontroll kan dyretallet kontrolleres ved fysisk telling på stedlig kontroll og ved gjennomgang av dokumentasjon.  

Eksempler på relevant dokumentasjon ved dyretelling er 

oppslag mot Husdyrregisteret 
dyreholdjournaler 
bilag for kjøp og salg av dyr 
utgifter til fôr 
opplysninger på leveranse til slakterier 
opplysninger fra andre datasystemer, som Ingris dersom de er oppdaterte

Listen er ikke uttømmende. 

Merk at det er antall dyr på telledato som er relevant å kontrollere, ikke antall dyr på kontrolltidspunktet. 

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Storfe – oppslag mot Husdyrregisteret  

For storfe har saksbehandler mulighet til å gjøre et direkte søk mot Husdyrregisteret hos Mattilsynet.

Oppslaget viser antall dyr registrert i Husdyrregisteret per 1. mars og 1. oktober. Det er foretaket selv som registrerer dyr i Husdyrregisteret. Foretak kan også gjøre endringer tilbake i tid. Hvis tallet på dyr som går fram av oppslag mot husdyrregisteret endrer seg, skyldes det at foretaket har gjort endringer tilbake i tid.

I seksjonen «Antall dyr» - «Storfe» ligger knappen «Søk i Husdyrregisteret for dette foretaket». Ved å klikke på denne knappen, får saksbehandler opp et vindu som viser antall storfe registrert i Husdyrregisteret på foretaket på de to telledatoene, «Telledato del 1» og «Telledato del 2» i søknadsåret. Funksjonen er også tilgjengelig ved å velge «Rapporter» - «Oppslag i Husdyrregisteret» og skrive inn organisasjonsnummer.

Oppslaget vil vise

antall storfe (hunndyr) som har født en levende kalv i løpet av de siste 15 månedene før telledato 
antall hunndyr over 3 år som ikke har født en levende kalv de siste 15 månedene før telledato 
antall hunndyr under 3 år som ikke har født en levende kalv de siste 15 månedene før telledato  
antall hanndyr  
antall storfe

Saksbehandler har mulighet til å skrive ut individliste ved å trykke på den blå pilen i oppslagsvinduet.

Individlisten viser

individets opprinnelsesmerke 
kjønn (0 er hunndyr og 1 er hanndyr)  
rase 
rasebetegnelse (se mer om det i kapittelet om Kontroll av ammekyr av minst 50 % fastsatt rase ) 
registrert fødselsdato   
registrert slaktedato

I tillegg vises ID-string som er koden dyret har i Mattilsynets database MATS. Disse kolonnene har ikke en funksjon utover MATS og de kan dermed sees bort fra.

Vær oppmerksom på at foretakets navn, organisasjonsnummer og hvilken telledato listen gjelder ikke fremgår på individlisten. Det kan være en fordel å skrive inn dette om rapporten skal skrives ut eller lagres, for å ha oversikt over hvilket foretak og telledato uttrekket gjelder.

Hvis kontrollen avdekker avvik mellom søknaden og Husdyrregisteret

Det er ikke et vilkår for å få tilskudd for dyret at det er registrert i Husdyrregisteret. Saksbehandler skal ikke legge inn antall dyr registrert i Husdyrregisteret i kolonnen «Godkjente opplysninger», uten å ha undersøkt med søkeren at antall dyr registrert i Husdyrregisteret er det korrekte tallet. Søker kan dokumentere antall dyr ved å framlegge annen dokumentasjon, som nevnt i delkapittelet om Kontroll av antall dyr, eller ved telling under stedlig kontroll.

Hvis telling eller dokumentasjon som nevnt over viser at antall dyr oppgitt i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere det som er godkjent verdi og skrive begrunnelse for avviket, og dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

Melkekyr og ammekyr – kontroll av kalving

For tilskudd til melkekyr og ammekyr er det et vilkår at kua har kalvet i løpet av de siste 15 måneder før telledato. For ku av bevaringsverdig rase er kravet 18 måneder. Se også kapittel om bevaringsverdige husdyrraser.

Individlisten med uttrekk fra Husdyrregisteret, som saksbehandler har tilgang til, vil vise hvilke individ som har registrert kalving de siste 15 månedene. Det er naturlig å ta utgangspunkt i individlisten ved kontroll av om kalvingskravet er oppfylt.

I Husdyrregisteret finnes det ingen rapporteringsmulighet for dødfødsler. I tilfeller hvor ei ku har kalvet i løpet av de siste 15 måneder, men kalven var dødfødt, vil vilkåret for tilskudd være oppfylt, men i oppslaget mot Husdyrregisteret vil kua være ført opp blant hunndyr som ikke har født en levende kalv i løpet av de siste 15 månedene før telledato.

Det kan også være andre grunner til at registreringene i Husdyrregisteret ikke er korrekte, som at foretaket ikke har fulgt opp eller gjort feil ved registreringen. Foretaket må da kunne godgjøre kalvingskravet ved å framlegge annen dokumentasjon, som omtalt i delkapittelet om Kontroll av antall dyr.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Som nevnt i omtalen av Oppslag mot Husdyrregisteret, kan ikke opplysningene i Husdyrregisteret legges inn i kolonnen «Godkjente opplysninger» uten å ha undersøkt nærmere med foretaket. Hvis nærmere undersøkelser, som for eksempel telling eller dokumentasjon som nevnt over viser at antall dyr oppgitt i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere det som er godkjent verdi og skrive begrunnelse for avviket. Dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

Ei ku som er ført som «Melkeku» eller «Ammeku», men som ikke har kalvet de siste 15 (18) månedene, skal føres som øvrig storfe i søknaden. Deretter skal det vurderes avkorting på grunn av feilopplysninger.

Kontroll av om ammekyr oppfyller rasekravet 

Kontroll av om ammekyrne oppfyller rasekravet er kun nødvendig å kontrollere dersom foretaket også søker tilskudd for melkekyr i tillegg til tilskudd for ammekyr. For foretak som har både melkekyr og ammekyr, gis det kun tilskudd for ammeku som er av minst 50 prosent av en av visse fastsatte raser. Hvilke raser det er, er fastsatt i jordbruksavtalen. Ved kontroll av ammekyr som er oppgitt å være av minst 50 prosent av en av de fastsatte rasene (kode 118) skal enkeltindividenes rase kunne dokumenteres av foretaket.

Som grunnlag for risikobasert kontroll kan saksbehandler bruke funksjonen som ligger i seksjonen «Antall dyr» - «Storfe». Her ligger knappen «Søk i Husdyrregisteret for dette foretaket». Ved å skrive ut individlisten, vil saksbehandler få opp et regneark som blant annet viser informasjon om kuas rase. Dersom individlisten viser et lavere antall kyr av minst 50 prosent av de fastsatte rasene enn det som er omsøkt, må søker kunne legge fram dokumentasjon på at det omsøkte antallet kyr oppfyller rasekravet.

Rasene som er fastsatt i jordbruksavtalen har disse rasekodene i Husdyrregisteret: 

Rasekode	Beskrivelse
21	Hereford
22	Charolais
23	Aberdeen Angus
24	Limousin
25	Kjøttsimmental
26	Blonde d'Aquitaine
27	Highland Cattle
28	Tiroler Grauvieh
29	Dexter
30	Piemontese
31	Galloway
32	Salers
39	Wagyu

Fullstendig oversikt over rasekoder for storfe i Norge finnes på Mattilsynets nettside.   

Kolonnen «Rasebetegnelse» i regnearket består av 32 sifre og viser kuas rase fordelt på 16 rasedeler, dvs. to sifre for hver rasedel. Den første halvparten av tallserien representerer far (de første 16 sifrene/8 første rasedelene), den andre halvparten representerer mor (de siste 16 sifrene/8 siste rasedelene). For eksempel vil et individ med rasebetegnelsen 24242424242424240101010101010101 innebære at far er reinrasa Limousin (rasekode 24) og mor er reinrasa NRF (rasekode 01).  

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Som nevnt i omtalen av Oppslag mot Husdyrregisteret, kan ikke opplysningene i Husdyrregisteret legges inn i kolonnen «Godkjente opplysninger» uten å ha undersøkt nærmere med foretaket. Hvis nærmere undersøkelser, som for eksempel dokumentasjon som nevnt over viser at antall dyr oppgitt i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere det som er godkjent verdi og skrive begrunnelse for avviket, og dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

Opplysninger fra Leveransedatabasen om antall slaktede fjørfe og slaktegris  

For foretak som vil søke tilskudd for slaktede fjørfe (slaktekyllinger, gjess, kalkuner og ender) og slaktegris, gis tilskuddet på grunnlag av antall dyr som er rapportert inn fra slakteriene til Leveransedatabasen i løpet av søknadsåret, jf. jordbruksavtalen. Foreløpig beregnet tilskudd som foretaket ser når det leverer søknad, vil basere seg på leveransene som er registrert på det tidspunktet søker sender inn søknad. For saksbehandler vil det hentes inn oppdaterte opplysninger fra Leveransedatabasen ved bytte av seksjoner i en søknad som har status «Under behandling». Etter at søknaden er foreløpig godkjent, vil systemet i midten av november og i slutten av januar automatisk hente oppdaterte slakteopplysninger fra Leveransedatabasen for alle søknader hvor det er søkt om tilskudd for slaktede fjørfe og slaktegris. 

Hvis en søknad som har status «Foreløpig godkjent» eller «Endelig godkjent» får innhentet oppdaterte slaktedata som inneholder økologisk slakt, men foretaket ikke er Debio-godkjent, vil søknaden endre status til «Under behandling». Saksbehandler skal da undersøke om foretaket er Debiogodkjent. Om foretaket ikke er berettiget tilskudd for økologisk husdyrproduksjon, må saksbehandler korrigere tallene fra Leveransedatabasen.

Slakteriene skal innrapportere foretakenes slakteleveranser for desember til Leveransedatabasen innen 15. januar. Nye slakteopplysninger for desember blir deretter hentet inn i eStil PT. Søknader fra foretak som har nye slakteleveranser blir reberegnet, og tilskuddsbeløpet blir oppdatert. For søknader med status «Foreløpig godkjent», vil tilskuddsberegninga oppdateres uten at søknaden gjenåpnes. Saksbehandler vil se oppdatert tilskuddsbeløp når søknaden endelig godkjennes. Det gis i slike tilfeller et endringsvarsel, og det vil framgå av hendelsesloggen at det er hentet inn oppdaterte opplysninger om antall slaktedyr. For søknader med status «Endelig godkjent», der systemet finner nye opplysninger om antall slaktede dyr, endres status til «Under behandling», disse søknadene må foreløpig godkjennes og endelig godkjennes på nytt. 

Ved avvik mellom antall dyr slaktet og hva som er registrert i Leveransedatabasen, legges dokumentert antall til grunn for tilskuddsutmålingen, jf. jordbruksavtalen.

Foretaket er ansvarlig for at opplysningene om slakt på tilskuddsbrevet stemmer. Foretaket er informert om at foretaket skal melde fra til kommunen dersom det er mottatt tilskudd for flere antall slakt enn hva som faktisk er levert. Hvis foretaket har fått tilskudd for færre dyr enn hva som faktisk er levert til slakt, kan foretaket klage på vedtak om produksjonstilskudd. Foretaket må kunne dokumentere det riktige antallet. 

Der det er dokumentert at antallet slaktedyr er et annet enn hva som er registrert i Leveransedatabasen, skal saksbehandler legge inn det dokumenterte antallet i underseksjonen «Slakta griser, kyllinger, gjess, kalkuner og ender» nederst i seksjonen «Antall dyr». Det vil da være det antallet saksbehandler registrerer som legges til grunn i vedtaket om tilskudd, ikke antallet slakta dyr som er registrert i Leveransedatabasen. 

Kontroll av økologisk husdyrproduksjon 

Det kan gis ytterligere tilskudd til foretak som driver økologisk husdyrhold eller har startet omlegging til slik produksjon (karens). Det er Debio som godkjenner om produksjonen drives i samsvar med økologiforskriften. Det er Debios godkjenningsstatus på hver av telledatoene som er avgjørende for om foretaket oppfyller vilkårene for tilskuddet.  

Foretak som er tilknyttet Debios kontrollordning er registrert i Debios register. For disse utfører Debio årlig revisjon der de registrerer antall dyr fordelt på dyreslag som oppfyller kravene til økologisk produksjon.  

Den maskinelle kontrollen mot Debios register sjekker ikke hvilke dyreslag den økologiske godkjenningen gjelder for. Ved risikobasert kontroll bør kommunen kontrollere dette mot Debios registreringer, som er tilgjengelige på Debio sine nettsider. Se mer om oppslag på Debios nettside i omtalen av seksjon Areal – vekster: Kontroll av økologisk areal.

Debio utfører revisjoner av økologiske foretak hele året, med hovedvekt i perioden april-november. Foretak som har hatt inspeksjon av Debio, vil ha et sertifikat som i utgangspunktet er gyldig til 31. desember året etter. For å gi rett på tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, skal dyreslaget være godkjent i revisjon som er gyldig på telledato. 

I en del tilfeller gir Debio godkjenning med tilbakevirkende kraft for karensstart, slik at karensstart tilbakedateres til dato for søknad om godkjenning. Dette kan i enkelte tilfeller dreie seg om flere måneder. I informasjons-/søknadsmateriell til søkerne er det informert om at for å kunne føre opp dyr i økologisk husdyrproduksjon, er det en forutsetning at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes. Foretaket kan føre opp dyr som på telledato var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften. Videre er det informert om at dersom en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen. 

Tilskudd for økologisk husdyrproduksjon gis kun for de produksjonene med produksjonstall på telledato som er godkjent i Debios revisjon. Dersom revisjon medfører at en eller flere produksjoner på telledato ikke godkjennes av Debio, skal saksbehandler endre godkjente opplysninger.

Dyretallet Debio har registrert vil i de fleste tilfeller gjelde et annet tidspunkt enn telledatoene for produksjonstilskudd, og er ikke egnet som kontrollgrunnlag for dyretelling. 

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Om opplysningene i seksjonen 

Under seksjonen «Antall dyr» skal foretaket registrere antall dyr det disponerer på telledato. Antall dyr på telledato gir grunnlag for flere av tilskuddsordningene. Dette gjelder husdyrtilskudd, driftstilskudd, tilskudd til små og mellomstore melkebruk og tilskudd til økologisk husdyrhold, jf. forskriftens § 3 og jordbruksavtalen. Foretakene kan registrere dyretall i søknaden både ved del 1 og del 2. Telledatoer for det enkelte dyreslag følger av jordbruksavtalen. For de fleste dyreslag beregnes tilskuddet med halv sats for antall dyr på hver av de to telledatoene 1. mars og 1. oktober. For enkelte dyreslag er det kun en telledato og søknadsdato og for noen gis tilskudd for antall dyr slaktet eller solgt som livdyr i løpet av året. 

Opplysningene har også betydning for beregning av tilskudd til avløsning og fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal (areal- og kulturlandskapstilskudd). Tilskudd til avløsning og areal- og kulturlandskapstilskudd har søknadsfrist 15. oktober, men tilskuddsgrunnlaget beregnes etter antall dyr foretaket disponerte på telledatoene. Foretaket har frist 15. mars for å registrere antall dyr det disponerer 1. mars, og frist 15. oktober for å registrere antall dyr det disponerer har 1. oktober. Dersom foretaket ikke registrerer dyr ved del 1 av søknaden (frist 15. mars), vil ikke disse dyrene kunne tas med i fastsettelsen av tilskuddsgrunnlaget for avløsertilskuddet. Jordbruksavtalen åpner for at der foretak ikke har levert del 1 av søknaden om produksjonstilskudd (søknadsfrist 15. mars), kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal, se kapittelet Grovfôrareal som ikke dekkes av ordinær beregning. 

Se beregningsveileder for Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for mer fullstendig oversikt over hvordan tilskuddene beregnes.

Dyr på beite

I seksjonen «Dyr på beite» skal foretaket registrere antall dyr som oppfyller vilkår for tilskudd for dyr på beite og tilskudd for dyr på utmarksbeite. Kontroll av opplysningene i seksjonen skal avdekke om antall dyr på beite eller antall dyr på utmarksbeite oppgitt i søknaden er korrekt og om dyrene oppfyller vilkårene for beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd.

Nedenfor følger informasjon og veiledning som kan være relevant i de tilfeller der søknaden er plukket ut til risikobasert kontroll og opplysningene i denne seksjonen er en del av kontrollen.

Kontroll av antall dyr på beite/-utmarksbeite

Ved risikobasert kontroll bør kommunen i sin kontroll av søknadsopplysningene om dyr på beite og dyr på utmarksbeite, vurdere om det er sannsynlig at dyrene har gått på beite og utmarksbeite. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der foretak har ført opp i søknaden at alle melkekyrne foretaket disponerer, har gått 5 uker på utmarksbeite. At melkekyr går på utmarksbeite om dagen og holdes inne om natta, er ikke i strid med formålet med tilskudd til dyr på utmarksbeite.

Det kan også vurderes om det er sannsynlig at hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyrene har skjedd ved beiting.

Beiteregistreringer i husdyrkontrollen eller KSL

Foretak som søker om tilskudd til dyr på beite skal sannsynliggjøre at dyrene har vært på beite den tiden som kreves. For eksempel regnes beiteregistreringer som blir gjort i skjemaer for bruk til husdyrkontrollen eller KSL som tilstrekkelig dokumentasjon. Av dokumentasjonen bør det fremgå

antall dyr per dyreslag på beite
slippdato og sankedato
hvilke beiter de har vært på i ulike tidsrom

Brudd på mosjonskravet

Kommunen kan også sjekke opp mot saker ved brudd på mosjonskravet. Mattilsynet skal sende kopi til kommunen i saker der de har

fattet vedtak om brudd på mosjonskravet for storfe eller småfe, jf. Rutiner for utveksling av informasjon mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen i saker om dyrevelferd
innvilget dispensasjon fra mosjonskravet for storfe eller småfe.

Hvis kommunen mottar slike vedtak fra Mattilsynet, må kommunen undersøke om foretaket saken gjelder, har søkt om beitetilskudd for det aktuelle dyreslaget. Hvis foretaket søker beitetilskudd, må kommunen vurdere om Mattilsynets vedtak tilsier at vilkårene for beitetilskuddene ikke er oppfylt og vurdere behovet for nærmere kontroll av foretaket før tilskuddet avslås/innvilges.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Om opplysningene i seksjonen 

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for det generelle beitetilskuddet og utmarksbeitetilskuddet.

For å motta beitetilskudd må vilkårene i Forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 3 tredje ledd bokstav c og d være oppfylt.

Foretaket oppgir i søknaden det totale antall dyr som oppfyller vilkårene for de to tilskuddene.

Ved registrering av sau og lam på utmarksbeite skal søker føre opp

antall dyr sluppet på utmarksbeite
antall dyr sanket fra utmarksbeite etter å ha vært på utmarksbeite i minst 5 uker

Foretak som søker om tilskudd til dyr på beite, skal sannsynliggjøre at dyrene har vært på beite den tiden som kreves.

Bevaringsverdige hudyrraser

I seksjonen «Bevaringsverdige husdyrraser» skal foretaket oppgi antall dyr som oppfyller kravene til individ av bevaringsverdig rase. Kontroll av opplysningene i seksjonen skal avdekke om antall dyr oppgitt i søknaden er korrekt og om dyret oppfyller vilkårene som settes for bevaringsverdige husdyrraser.

Nedenfor følger informasjon og veiledning som kan være relevant i de tilfeller der maskinell kontroll har slått ut i seksjonen, eller der søknaden er plukket ut til risikobasert kontroll og opplysningene i denne seksjonen er en del av kontrollen.

Kontroll mot seksjonen «Antall dyr»

Det utføres maskinelle kontroller mot opplysningene i seksjonen «Antall dyr», slik at antall dyr av bevaringsverdig rase ikke overstiger det oppgitte antall av det enkelte dyreslag.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil

Hvis den maskinelle kontrollen viser et høyere antall bevaringsverdige dyr enn det som er registrert under «Antall dyr», bør saksbehandler undersøke nærmere hvilke tall som er riktig. Hvis undersøkelsene viser at opplysningene i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere det som er godkjent verdi og skrive begrunnelse for avviket, og dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

Kontroll mot Kuregisteret og kalvingskrav

For storfe av bevaringsverdig rase, kjøres det maskinell kontroll av antall okser og antall kyr av bevaringsverdig rase, som er registrert på foretaket i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter.

Kontrollen av antall kyr tar utgangspunkt i det antall kyr som er registrert med minst én kalving i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter. Det er et vilkår for tilskudd at kua er registrert i Kuregisteret, men det er ikke et vilkår at kalvingen skal være registrert i Kuregisteret.

Kravet om at kua har kalvet i løpet av de siste 18 månedene kontrolleres derfor som en del av den risikobaserte kontrollen. Hvis foretaket kan dokumentere at kyr som er registrert i Kuregisteret har kalvet i løpet av de siste 18 månedene (uten at kalvinga er registrert i Kuregisteret), kan stoppmeldingen om at kua ikke er registrert i Kuregisteret overstyres.

Hvis opplysningene er feil

Kontroll av sau, geit og hest av bevaringsverdig rase

Ved risikobasert kontroll av søknad om tilskudd til sau, geit og hest av bevaringsverdig rase, må kommunen kontrollere at dyrene er innført i godkjent register med låst rasekode. Foretaket skal kunne fremvise dokumentasjon på slik registrering ved forespørsel fra kommunen. Se kommentarer til § 3 fjerde ledd, bokstav a-d: Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser for mer informasjon om vilkårene for tilskudd, herunder hvilke registreringer det er krav om.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Om opplysningene i seksjonen

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for tilskudd til bevaringsverdige hudyrraser. Foretaket skal registrere antall dyr som oppfyller kravet til individ av bevaringsverdig rase i henhold til forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, § 3 fjerde ledd bokstav a til d og jordbruksavtalen. Hvilke raser som defineres som bevaringsverdige fastsettes årlig i jordbruksavtalen.

Solgt grovfôr

I seksjonen «Solgt grovfôr» skal foretaket oppgi antall kilo grovfôr som er solgt i perioden 1. juli året før – 30. juni i søknadsåret. Kontroll av opplysningene i seksjonen skal avdekke om antall kilo oppgitt i søknaden er korrekt.

Nedenfor følger informasjon og veiledning som kan være relevant i de tilfeller der søknaden er plukket ut til risikobasert kontroll og opplysningene i denne seksjonen er en del av kontrollen.

Kontroll av antall kilo som er solgt

For å kontrollere antall kilo, kan kommunen be foretaket sende bilag som viser salg av grovfôret.

Fôret skal være solgt til markedspris jf. jordbruksavtalen. Videresalg av grovfôr gir ikke grunnlag for tilskudd. Se kommentarer til § 4 første ledd for kommentarer til krav ved grovfôrsalg.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Skjønnsmessig fastsetting av grovfôrarealet

I noen tilfeller, spesifisert i jordbruksavtalen, kan kommunen skjønnsmessig fastsette tilskuddsberettiget grovfôrareal, som ikke er dekket av den ordinære beregningen.

Kommunen må foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering i slike saker.

Se omtalen av seksjonen Areal – Vekster; Grovfôrareal som ikke dekkes av ordinær beregning og kommentarer til § 4 for omtale av hvordan dette fastsettes og registreres.

Om opplysningene i seksjonen

Opplysningene i seksjonen gir grunnlag for fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal (areal- og kulturlandskapstilskudd).

Se kommentarer til § 4 første ledd for kommentarer til krav ved grovfôrsalg.

Frukt, bær, grønt og potet

I seksjonen «Frukt, bær, grønt og potet» skal foretaket oppgi mengde frukt, bær, vekshusgrønnsaker og salat på friland, samt matpotet produsert i Nord-Norge som foretaket har solgt i perioden 1. januar – 31. desember i søknadsåret. Kontroll av opplysningene i seksjonen skal avdekke om mengden oppgitt i søknaden er korrekt.

Det er søkt om distriktstilskudd, men ikke oppgitt arealer

Det utløses en maskinell kontroll hvis foretaket har søkt om distriktstilskudd for en produksjon uten å ha søkt om arealtilskudd for tilsvarende produksjon. Søker får da en infomelding, og saksbehandler en varselmelding. Dette gjelder for eksempel hvis foretaket har søkt om tilskudd for jordbær i kode 11, men ikke har registrert jordbærareal i kode 280.

Hvis dette er tilfellet må saksbehandler innhente mer informasjon om de faktiske forholdene, for å kunne vurdere om godkjente opplysninger skal endres eller om vedtaket kan fattes i tråd med søkers opplysninger.

Merk at varen kan ha blitt produsert et annet år enn den ble solgt. Varen er tilskuddsberettiget så lenge den er solgt i søknadsåret, den trenger ikke å være produsert samme år. Det kan også ha skjedd et brukerskifte i løpet av vekstsesongen, som gjør at foretaket har hatt en produksjon de kan søke distriktstilskudd for, men at foretaket ikke kan søke arealtilskudd for arealet. I slike tilfeller skal eiendommen(ene) varene ble produsert på være lagt inn i seksjonen «areal-eiendommer», men disponert areal skal være satt til 0.

Kontroll av solgt mengde

Ved kontroll skal søker kunne dokumentere solgt mengde vare dersom saksbehandler ber om det.

Eksempler på relevant dokumentasjon er 

salgsbilag som inngår i regnskapet
avregning fra godkjent omsetningsledd

Foretak som søker om distriktstilskudd, må ha bilag som inneholder mengden vare som er solgt. Ved en kontroll skal ikke saksbehandlers formål være å vurdere hvorvidt salgsbilagene oppfyller bokføringsregelverkets krav. Det kan allikevel være en indikasjon på at dokumentasjonen ikke er troverdig dersom den ikke er i samsvar med bokføringsloven. Se mer om dokumentkontroll i kapittelet Risikobasert kontroll.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Hvis kontroll viser at opplysningene om mengde i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere godkjent mengde og skrive begrunnelse for avviket, og dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

Kontroll av solgt råvare

Salgsbilagene til et foretak som har solgt råvare, skal spesifisere mengden solgt råvare i kilo. Søknadsopplysningene skal sammenliknes med den omsatte mengden som framgår av foretakets salgsbilag. Dersom foretaket har solgt agurk eller salat, kan salgsbilaget eventuelt inneholde stk. agurker/salater eller antall kasser agurk. Det betyr at i de tilfellene salgsbilaget spesifiserer mengde i en annen mengdeenhet enn den som brukes i søknadsskjemaet, må saksbehandler i sin kontroll regne om fra mengdeenheten i bilaget til mengdeenheten i søknadsskjemaet.

Eksempel

Et foretak har solgt til sammen 350 000 kilo isbergsalat, og 200 000 kilo hjertesalat i løpet av søknadsåret.

For å beregne antall salater foretaket kan føre opp i søknaden, må saksbehandler benytte omregningsfaktorene for salat som står i jordbruksavtalen (de samme omregningsfaktorer som også søker skal benytte ved utfylling av søknaden):

isbergsalat: 350 000 kg*2 = 700 000 stk.
hjertesalat: 200 000 kg*6,67 = 1 334 000 stk.

Foretaket kan føre opp 2 034 000 stk. salater i søknadsskjemaet.

Kontroll av solgt bearbeidet vare

Salgsbilagene til et foretak som har solgt bearbeidet vare skal inneholde mengden bearbeidet vare som er solgt. Mengdeenheten som brukes i salgsbilaget skal være samme mengdeenhet som foretaket har brukt i produksjonsloggen eller resepten. Dette er vesentlig, fordi produksjonsloggen/ resepten inneholder opplysninger om hvor mange kg råvare som er brukt for å framstille ferdigvaren.

Eksempel

Et foretak har solgt 5 000 liter bringebærsyltetøy i løpet av søknadsåret. Av resepten framgår det at foretaket bruker 42 kilo bær for å lage 70 liter med syltetøy. For å finne antall kg bær som er brukt for å lage 1 liter med syltetøy, deles antall kilo bær på antall liter syltetøy:

42/70 = 0,6. Det er brukt 0,6 kilo bær på hver liter syltetøy

Antall liter bringebærsyltetøy ganges med 0,6 for å finne ut hvor mange kilo bær foretaket har solgt i ferdigvare løpet av søknadsåret:

5 000*0,6 = 3 000 kilo

Foretaket kan føre opp 3 000 kilo bringebær i søknaden.

Hvis foretaket har bearbeidet frukt/bær av samme slaget, og har flere enn én produksjonslogg for samme produkt, kan saksbehandler bruke det gjennomsnittlige forholdstallet for å beregne hvor mye frukt/bær foretaket kan føre opp i søknaden.

Eksempel

Et foretak som har solgt 8 000 liter eplejuice har presset epler til eplejuice 3 ganger i løpet av vekstsesongen. Foretaket har derfor 3 produksjonslogger som viser mengden epler som ble presset, og hvor mye juice eplene ga:

Måned	Antall kilo epler	Antall liter juice
Oktober	10 000	6 000
November	5 000	3 500
Desember	1 000	650

Ettersom foretaket har brukt samme fruktslag og laget samme produktet hver gang, kan foretaket bruke det gjennomsnittlige forholdstallet for de tre produksjonsloggene for å finne ut hva som kan føres i søknadsskjemaet.

Først må foretaket finne ut totalt antall kilo epler som er brukt til å lage juice:

10 000 + 5 000 + 1 000 = 16 000 kilo epler

Deretter må foretaket finne ut hvor mye juice det har presset:

6 000 + 3 500 + 650 = 10 150 liter juice

Så kan foretaket finne det gjennomsnittlige forholdstallet ved å dele antall kg epler på antall liter juice:

16 000 kilo/10 150 liter = 1,58 kilo epler per liter juice

Til slutt finner man ut hvor mange kilo epler som er blitt solgt ved å gange antall liter solgt juice med forholdstallet:

8 000 liter*1,58 = 12 640 kilo

Foretaket kan føre opp 12 640 kilo epler i søknaden om produksjonstilskudd.

Om opplysningene i seksjonen

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for distriktstilskudd til grønt- og potetproduksjon jf. forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 5 og jordbruksavtalen. Foretaket må oppgi disponerte arealer i seksjonen «Areal – eiendommer» for å kunne søke om distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker eller distriktstilskudd for matpotet i Nord-Norge. Sonen for distriktstilskuddet hentes fra landbrukseiendommens beliggenhet.

Hvis foretaket har produksjon av samme kultur i flere soner, skal søker kun fylle ut mengde, på den linjen i søknadsskjemaet som viser den sonen som foretaket hadde størstedelen av sitt tilskuddsberettigede areal av veksten.

Hvis det har vært et brukerskifte før 1. august eller dersom det søkes tilskudd for varer som er omsatt i søknadsåret, men ikke er produsert i årets vekstsesong, skal eiendommen(ene) varene ble produsert på være lagt inn i seksjonen «areal-eiendommer», men disponert areal skal være satt til 0.

Hvis foretaket selger frukt, bær, grønt eller potet etter 15. oktober, kan foretaket etterregistrere denne mengden i søknaden frem til og med 10. januar. Se mer om behandling av etterregistrerte opplysninger innledningsvis i dette kapittelet.

Se kommentarer til § 5 Tilskudd til grønt og potetproduksjon for informasjon om regelverket.

Avløsning

I seksjonen «Avløsning» skal foretaket krysse av for om det søker tilskudd for avløsning, og oppgi de faktiske utgiftene det har hatt til avløsning i søknadsåret. Kontroll av opplysningene i seksjonen skal avdekke om avløserutgiftene som søker har oppgitt er korrekte.

Nedenfor følger informasjon og veiledning som kan være relevant i de tilfeller der søknaden er plukket ut til risikobasert kontroll og opplysningene i denne seksjonen er en del av kontrollen.

Kontroll av utgifter

Avløserutgifter kan kontrolleres ved gjennomgang av dokumentasjon. Det gis kun tilskudd til faktiske (påløpte) utgifter til avløsing. Alle foretak, uavhengig av selskapsform, må kunne dokumentere utgifter til avløsning på forespørsel fra kommunen.

Det skal fremgå av dokumentasjonen at arbeidet har vært utført i søknadsåret. Kommunene kan kontrollere fra og med søknadsfristen, altså før siste frist for etterregistrering. Kommunen kontrollerer da de utgifter til avløser som er meldt inn på kontrolltidspunktet.

I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å undersøke én type dokumentasjon. Hvis saksbehandler er i tvil om dokumentasjonen er korrekt, kan kommunen be om ytterligere dokumentasjon. Hvis søker for eksempel viser til lister fra avløserlag som dokumentasjon, kan saksbehandler også be om mottatt faktura for utført arbeid og påløpte utgifter.

Eksempler på relevant dokumentasjon er 

avløsning kjøpt fra avløserlag eller avløserring
- lister fra avløserlagene
- bilag eller utskrift fra foretakets regnskap som viser utgifter til avløserlag eller avløserring
- faktura som viser påløpte utgifter til avløserlag eller avløserring
lønn til ansatt avløser som søker har arbeidsgiveransvar for
- a-melding
- lønnsslipp
- bilag eller utskrift fra regnskapet som viser lønnsutgifter til avløser
avløsning kjøpt av annet foretak
- faktura for avløsningen
- bilag eller utskrift fra regnskap som viser utgifter til avløsning

Det er søker som må registrere sine avløserutgifter. Kommunen skal for eksempel ikke legge inn dette på vegne av søker på grunnlag rapport fra avløserlagene. Se også Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Hvis kontroll viser at utgiftene som er oppgitt i søknaden ikke kan godkjennes, skal saksbehandler registrere godkjent mengde og skrive begrunnelse for avviket, og dersom feilopplysningen ville gitt en urettmessig tilskuddsutbetaling, skal avkorting for feilopplysning vurderes. Se mer informasjon i Avvik mellom søkers opplysninger og godkjente opplysninger i innledningen av dette kapittelet.

At foretaket har ført opp korrekte utgifter, men ført opp beløpet i feil type avløsning, vil ikke være grunnlag for avkorting.

Hva regnes som avløsning

Begrepet avløsning omfatter bare selve tjenesten, og ikke varer som eventuelt blir benyttet. Dette bør saksbehandler være særlig oppmerksom på ved kontroll av avløsning kjøpt av annet foretak. Det gis ikke tilskudd til leie av maskiner eller annet materiell som benyttes under utførelse av en tjeneste. Det skal derfor fremgå av dokumentasjonen hva som er utgifter til leie av personell, og hva som er utgifter til maskinleie og/eller andre varer. Hvis dette ikke kommer klart frem, kan ikke saksbehandler legge dokumentasjonen til grunn for tilskuddet.

Se kommentarer til § 6 Tilskudd til avløsning for kommentarer til reglene for avløsertilskudd, herunder hva som regnes og ikke regnes som avløsning.

Skole eller andre offentlige eller private institusjoner

Det finnes ikke en maskinell kontroll som sjekker om søker av avløsertilskudd er skoler eller andre offentlige eller private institusjoner, jf. forskriftens § 6 fjerde ledd. Dette vilkåret må derfor kontrolleres av kommunen ved risikobasert kontroll.

Kontroll av hvem som har utført arbeidet

Ved søknad om avløsertilskudd fra foretak med foretakstype ENK, ANS og DA, bør kommunen også vurdere å kontrollere at tilskudd ikke utbetales for arbeid utført av eier eller deleier i foretaket, eller av samboer eller ektefelle til eier, jf. forskriftens § 6 andre ledd. Det bør også kontrolleres at avløseren er minst 15 år.

Om opplysningene i seksjonen

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for avløsertilskudd jf. forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 6 og jordbruksavtalen.

Søker skal fordele utgiftene til avløsning på en eller flere av følgende kategorier

avløsning kjøpt fra avløserlag eller avløserring
lønn til ansatt avløser som søker har arbeidsgiveransvar for
avløsning kjøpt av annet foretak

Avløsertilskudd søkes om ved del 2 av søknaden (frist 15. oktober). Foretaket kan etterregistrere eventuelle utgifter det har mellom 15. oktober og 31. desember. Etterregistrering av utgifter til avløsning kan gjøres til og med 10. januar. Se mer om behandling av etterregistrerte opplysninger innledningsvis i dette kapittelet. Det er særlig i de tilfellene der foretaket på søknadsfristen har hatt lavere utgifter enn det som er beregnet at foretaket maksimalt kan få i avløsertilskudd, at det vil være behov for å etterregistrere avløserutgifter man har etter 15. oktober.

Tilskuddsgrunnlaget blir som hovedregel beregnet ut fra gjennomsnittet av antall dyr foretaket hadde på telledato 1. mars og 1. oktober, men for enkelte dyreslag er det antall dyr ved en av telledatoene, eller antall dyr slaktet i løpet av kalenderåret som er grunnlaget for beregning av tilskuddsgrunnlaget. Se beregningsveileder for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for nærmere omtale av hvordan dette beregnes.

Foretaket har frist 15. mars for å registrere antall dyr foretaket disponerer 1. mars, og frist 15. oktober for å registrere antall dyr det disponerer 1. oktober. Hvis foretaket ikke registrerer dyr ved del 1 av søknaden (frist 15. mars), vil ikke disse dyrene kunne tas med som grunnlag for avløsertilskudd.

Når foretaket registrerer antall dyr i det elektroniske søknadsskjemaet, vil det bli beregnet et foreløpig grunnlag for avløsertilskuddet. Det foreløpige grunnlaget vil være synlig for foretaket i søknadsskjemaet, i samme seksjon som hvor de skal oppgi sine faktiske utgifter til avløsning. Visningen av foreløpig grunnlag ved registreringen i del 1 av søknaden vil være basert på antall dyr 1. mars. På Landbruksdirektoratet sine nettsider ligger et regneark som foretaket kan bruke for å beregne hvor mye det maksimalt kan få i tilskudd til avløsning, ut ifra antall dyr foretaket regner med å ha på de to telledatoene.

Det finnes ingen særregler for fordeling av grunnlaget for avløsertilskudd ved virksomhetsoverdragelse.

Se mer om tilskudd til avløsning i kommentarer til 6 Tilskudd til avløsning.

Se jordbruksavtalen for satser og hvilke telledatoer som gjelder for de ulike dyreslagene.

Egenerklæringer

I seksjonen «Egenerklæringer» skal foretaket oppgi:

om det har gjødslingsplan
om det har journal over plantevernmidler som er brukt
om det er i driftsfellesskap
om driftssenter er riktig plassert (for husdyrprodusenter)

Egenerklæringer om gjødslingsplan og journal over plantevernmidler vises bare i del 2. Kontroll i seksjonen skal avdekke om opplysningene er korrekt.

Nedenfor følger informasjon og veiledning som kan være relevant i de tilfeller der søknaden er plukket ut til risikobasert kontroll og opplysningene i denne seksjonen er en del av kontrollen.

Kontroll av gjødslingsplan og journal over plantevernmidler

Ved risikobasert kontroll av opplysningene om gjødslingsplan og journal over plantevernmidler i seksjonen Egenerklæring, kan saksbehandler kontrollere opplysningene ved å be om oversendt kopi av gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler. Saksbehandler kan også be om å få disse fremlagt på en stedlig kontroll hos foretaket.

Hvis kontrollen avdekker at opplysningene er feil 

Hvis foretaket ikke har gjødslingsplan og ikke har dispensasjon fra kravet om å ha dette, skal tilskuddet avkortes. Tilskuddet skal også avkortes dersom gjødslingsplanen er mangelfull. Tilskuddet skal også avkortes hvis foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, eller dersom denne journalen er mangelfull. Se redegjørelse for forskriftens krav og regler for avkorting ved manglende gjødslingsplan og journal over plantevernmidler i kommentarer til § 11.

Kontroll av driftsfellesskap

Hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap skal hvert foretak levere hver sin søknad. Foretakene må oppgi i søknaden at de er i driftsfellesskap og hvilke foretak de er i driftsfellesskap med. Foretakene vil da få utbetalt det samme som de ville fått om de sendte én felles søknad. Foretak som ikke henter ut mertilskudd ved å søke hver for seg, trenger ikke å opplyse om driftsfellesskapet i søknaden.

Hvis ett foretak A har oppgitt driftsfellesskapet med andre foretak, uten at de andre foretakene har oppgitt å være i driftsfellesskap med foretak A, vil saksbehandler få en stoppmelding i søknaden. Ved slik stoppmelding må saksbehandler gjøre nærmere undersøkelser for å klargjøre faktiske forhold.

For gjennomgang av framgangsmåte ved behandling av tilskudd til foretak i driftsfellesskap se kapittelet om Driftsfellesskap i dette dokumentet. Der omtales også framgangsmåte ved mistanke om driftsfellesskap og innhenting av relevant informasjon. Se kommentarer til § 7 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for gjennomgang av den vurderingen som må gjøres for å konstatere eller avkrefte driftsfellesskap.

Driftssenter for husdyrprodusent

Foretak med husdyrproduksjon, må i egenerklæringsseksjonen ta stilling til om driftssenteret sitt er riktig plassert. Hvis driftssenteret er registrert på feil sted, må søker selv oppgi hvor driftssenterets korrekte plassering er.

Driftssenterplassering blir brukt av slakteri og meieri for å finne riktig sone for distriktstilskudd kjøtt og melk ved formidling av pristilskudd til produsent.

Landbruksdirektoratet følger opp egenerklæringen og gjør oppdateringer av driftssenter i Landbruksregisteret. Driftssenterplasseringen er ikke synlig for saksbehandler. Den er kun synlig for foretak med husdyrproduksjon. Foretakets svar fremgår av pdf-versjonen av innsendt søknad.

Om opplysningene i seksjonen

I seksjon «Egenerklæringer» skal foretaket selv opplyse det oppfyller kravene om å ha gjødslingsplan og journal over plantevernmidler som er brukt. Foretaket skal oppgi om det har gjødslingsplan og journal over plantevernmidler. Hvis gjødslingsplanen eller journalen over bruk av plantevernmidler er mangelfull, skal foretaket svare nei på om det har det har plan/journal, og kommentere dette i «Kommentar til søknaden».

I seksjon «Egenerklæringer» skal foretaket også opplyse om det er i driftsfellesskap med andre foretak som søker tilskudd til samme produksjon. Dette fordi foretak som er i driftsfellesskap skal få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap skal hvert foretak levere hver sin søknad. Foretakene må oppgi i søknaden at de er i driftsfellesskap og hvilke foretak de er i driftsfellesskap med.

I seksjon «Egenerklæringer» skal foretak med husdyrproduksjon ta stilling til om driftssenteret sitt er riktig plassert. Dersom driftssenteret er registrert på feil sted, må søker selv oppgi hvor driftssenterets korrekte plassering er. Foretakets svar fremgår av pdf-versjonen av innsendt søknad.

Avkortinger

Ved feilopplysninger og ved brudd på annet regelverk, skal saksbehandler vurdere avkorting i tilskuddet. Tilskuddet skal avkortes ved manglende/mangelfull gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler. Tilskuddet skal også avkortes ved inngrep som forringer kulturlandskapet og ved brudd på kravet om vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring.

Nedenfor følger veiledning til saksbehandler om når saksbehandler må vurdere avkorting, og hvordan avkorting registreres i eStil PT.

Om avkorting

Ved feilopplysninger, manglende/mangelfull gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler og ved brudd på annet regelverk, skal saksbehandler vurdere avkorting i tilskuddet etter §§ 7, 11 og 12 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Tilskuddet skal avkortes ved inngrep som forringer kulturlandskapet og ved brudd på kravet om vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. For en redegjørelse av reglene ved avkorting og retningslinjer for avkortingens størrelse, se kommentarer til § 4, § 7, § 11 og § 12.

Stoppmelding om avkortingsvurdering

Hvis det er registrert at

saksbehandler har godkjent et mindre antall dyr eller antall daa vekster enn det søker har oppgitt,
foretaket ikke har gjødslingsplan, eller
foretaket ikke har journal over plantevernmidler

vil det produseres stoppmeldinger som ber saksbehandler vurdere avkorting. Saksbehandler må enten registrere avkorting eller registrere «ingen avkorting», og skrive inn begrunnelse. Da vil stoppmeldingen forsvinne. Det kan være aktuelt å legge til flere typer avkorting dersom saksbehandler får flere stoppmeldinger om avkorting.

Der brudd er konstatert av annen virksomhet

Vedtak om brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet vil i noen tilfeller være fattet av annen myndighet. Så lenge kommunen ikke selv er vedtaksmyndighet, skal kommunen forholde seg til kontroll og oppfølgingsarbeid som vedtaksmyndighet selv utfører. Kommunen har gjerne noe begrenset informasjon om saken når de ikke er vedtaksmyndighet selv og bør derfor ha lav terskel for å kontakte vedtaksmyndighet for å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Der kommunen mottar kopi av vedtak fra Mattilsynet som er omfattet av avtalen «Rutiner for utveksling av informasjon mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen i saker om dyrevelferd», punkt 3 a – e, skal det vurderes om foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon jf. forskriften § 2. Se kommentarer til § 2 Grunnvilkår.

Hvilke avkortingstyper kan legges inn i fagsystemet

Disse avkortingstypene kan registreres i fagsystemet:

§ 4 tredje ledd. Avkorting ved inngrep som forringer kulturlandskapet
§ 4 fjerde ledd. Avkorting ved brudd på krav om vegetasjonssone mot vassdrag
§ 11 første ledd. Avkorting ved brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet
§ 11 andre ledd. Avkorting ved brudd på forskrift om gjødslingsplanlegging
§ 11 tredje ledd. Avkorting ved manglende/mangelfull journal over plantevernmidler.
§ 12 Avkorting ved feilopplysninger

Denne avkortingstypen (§ 12 Avkorting ved feilopplysninger) skal velges i flere tilfeller:

§ 12 første setning – avkorting på grunn av at foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger som har eller ville ført til urettmessig utbetaling av tilskudd.
§ 12 andre setning – avkorting på grunn av at foretaket ikke overholder de frister som kommunen, statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 10.
§ 7 andre ledd– avkorting på grunn av at foretaket uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap.

Registrere og begrunne avkorting i systemet

Ved avkorting av tilskuddet, må saksbehandler angi hvilken type avkorting som er vedtatt, og oppgi enten beløp eller prosentsats for avkortingen. I tillegg må saksbehandler skrive en begrunnelse for avkortingen. Begrunnelsen vil være synlig i vedtaksbrevet. I begrunnelsen må det fremkomme at vilkårene for å avkorte etter den aktuelle bestemmelsen er oppfylt.

Ved avkorting etter § 11 første ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av:

om det er foreligger et brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet
om søker handlet «uaktsomt eller forsettlig» ved overtredelsen av de(n) aktuelle rettsregelen(e)
om det «kan» avkortes i foretakets tilskudd, det vil si om regelverksbruddene er av en slik alvorlighetsgrad at det bør reageres med avkorting
hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken

Ved avkorting etter § 11 andre og tredje ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av om foretak som er pålagt å ha gjødslingsplan og/eller journal om plantevernmidler:

«mangler» eller har en «mangelfull» gjødslingsplan og/eller journal om plantevernmidler
Hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken, se normer for avkortingsbeløp i kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Ved avkorting etter § 12 må saksbehandler skrive sin vurdering av:

om søker har gitt en «feilopplysning som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd for seg selv eller andre»
om søker handlet «uaktsomt eller forsettlig» da hun/han oppga feilopplysningen
om det «kan» avkortes i foretakets tilskudd
om det er rimelig og forholdsmessig å avkorte merutbetalingen i den konkrete saken, eller om avkortingsbeløpet bør settes høyere eller lavere

Ved avkorting etter § 4 tredje ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av:

om det på eller i tilknytning til arealet foretaket disponerer, er foretatt inngrep som forringer kulturlandskapet
hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken, se retningslinjer for størrelsen på avkortingsbeløpet i kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Ved avkorting etter § 4 fjerde ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av:

om det er avdekket brudd på kravet til at jordbruksarealet skal ha vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, målt horisontalt fra vassdragets normalvannstand
hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken, se retningslinjer for størrelsen på avkortingsbeløpet i kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Se kommentarer til § 4 tredje og fjerde ledd, § 11, § 12 og §7 for en nærmere beskrivelse av vilkårene for avkorting.

Saksbehandler må også skrive inn begrunnelse dersom det registreres «Ingen avkorting». Denne begrunnelsen vises ikke i vedtaksbrevet.

Saksbehandler må vurdere om tilskuddet skal avkortes etter at del 1 av søknaden er sendt inn, og legge inn avkorting dersom det blir vurdert som aktuelt. Saksbehandler må gjøre samme vurdering for søknadsåret som en helhet etter at del 2 er sendt inn, eller etter eventuell etterregistrering. Saksbehandler kan kun legge inn én avkorting per avkortingstype per søknadsår.

Merk!

Alle avkortinger som legges inn, trekkes fra i det tilskuddet som blir beregnet samlet for søknadsåret (del 1 og del 2). Saksbehandler må derfor gjøre en ny samlet vurdering av avkortinger fra del 1 og del 2, i forbindelse med saksbehandling av del 2 og før vedtak og utbetaling av tilskudd. Hvis saksbehandler vurderer å avkorte tilskuddet for forhold på våren og høsten, må saksbehandler vurdere om størrelsen på avkortingen er forholdsmessig for søknadsåret sett under ett.

Prosentsats eller beløp

Avkorting i prosent

Hvis det legges inn at avkortingsbeløpet skal regnes ut ved hjelp av en prosentsats, vil systemet automatisk regne ut avkortingsbeløpet ut fra beregnet tilskuddsutbetaling for den søknaden som blir behandlet. En prosentvis avkorting på grunn av manglende gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler vil beregnes ut fra summen av areal- og kulturlandskapstilskudd og økologisk arealtilskudd. Tilsvarende gjelder dersom det legges inn en prosentvis avkorting etter § 4 tredje eller fjerde ledd. De resterende avkortingstypene vil bli beregnet ut fra sum brutto tilskudd.

Avkorting i prosent etter § 12 beregnes av totalt bruttotilskudd. Hvis det skal legges inn en avkorting på 20 prosent etter § 11 andre eller tredje ledd og samtidig avkortes like mye for feilopplysning etter § 12, kan avkorting etter § 11 legges inn med prosent, men avkorting etter § 12 må legges inn som beløp. Saksbehandler kan finne frem til korrekt beløp ved hjelp av tilskuddsberegningen som ligger under seksjon «Behandling».

Avkorting i beløp

I noen tilfeller er det mer hensiktsmessig at saksbehandler legger inn avkorting i beløp, i stedet for å legge inn avkorting i prosent. Dette vil for eksempel være aktuelt ved avkorting for feilopplysning dersom man vil avkorte tilsvarende merutbetalingen. Det vil også være aktuelt hvis foretaket gir feilopplysning om at det har fullstendig gjødslingsplan, eller journal over plantevernmidler. Da kan foretaket både avkortes etter § 11 andre eller tredje ledd og § 12.

Å legge inn avkorting i beløp vil også være aktuelt ved avkorting etter § 4 fjerde ledd, dersom man avkorter i henhold til avkortingsnormen.

Dokumentasjon og dialog

I seksjonen «Dokumentasjon og dialog» lagres all dokumentasjon i saken, kommentarer fra søker og dialog med søker. Dokumentasjonen som vises er PDF av innsendt søknad og eventuelle dokumenter som søker eller saksbehandler har lastet opp som vedlegg i søknaden. Alle dokumenter som ligger her vil sendes til kommunens arkiv. Kommunen må selv vurdere om opplysninger i dokumentene skal unntas offentlighet når dokumentene mottas i kommunenes arkiv.

Nedenfor følger informasjon og veiledning til de ulike dokumentene, veiledning til oppfølging av kommentarer fra søker, og registrering av dialog med foretaket.

PDF-versjon av søknaden

I seksjonen «Dokumentasjon og dialog» lagres en PDF-versjon av innsendt søknad. I PDF av søknaden vil det framgå hvilke opplysninger foretaket har oppgitt i søknaden. For hver gang søker sender inn søknad/endrer på innsendt søknad, vil ny versjon av søknaden bli opprettet som et nytt dokument.

Søkers vedlegg

Hvis søker har lagt ved vedlegg til søknaden, finner du de i seksjonen «Dokumentasjon og dialog». For foretaket heter seksjonen «Vedlegg». Søker har mulighet til å laste opp vedlegg på Min side etter søknadsfristen.

Kommentar fra saksbehandler

Kommentar som saksbehandler legger i det interne kommentarfeltet i seksjon «Behandling» vil legges i seksjon «Dokumentasjon» som et eget dokument.

Vedtaksbrev

PDF-versjon av vedtaket er også tilgjengelig i denne seksjonen. Vedtaket blir tilgjengelig etter at vedtak er fattet, utbetalingen er kjørt og vedtaksbrevet er generert.

Opplasting av dokumenter fra saksbehandling

Saksbehandler kan laste opp dokumenter som er aktuelle for behandlingen av søknaden i seksjonen «Dokumentasjon». Unngå å legge inn dokumenter med taushetsbelagte eller personsensitive opplysninger.

Feltene under arkivreferanse (saksreferanse) er kun aktuelle å fylle ut dersom det allerede er opprettet en sak for søknaden i kommunens arkiv, se kapittel om Arkivering.

Kommentar fra søker

I søkeveiledningen oppfordres foretaket til å bruke kommentarfeltet til å presisere eller forklare opplysninger som er gitt i søknaden. Saksbehandler må undersøke om foretaket har gitt informasjon som er relevant for vedtaket om tilskudd. Om saksbehandler skal ta foretakets kommentar til betrakting må vurderes i hver enkelt sak. Hovedregelen er at søknadsopplysninger skal være ført inn i rett felt i søknaden for å kunne gi grunnlag for tilskudd.

Registrere dialogen med foretaket

Under «Dialog» kan saksbehandler registrere dialog med foretaket. Dialogen legges inn som en logg, der saksbehandler legger inn dato, hva dialogen gjelder og kort beskrivelse av innholdet i dialogen. Unngå å legge inn taushetsbelagte eller personsensitive opplysninger.

Hvis det er behov for å laste opp tilhørende dokument, som e-postkorrespondanse eller lignende gjøres det i seksjonen «Dokumentasjon».

Behandling

I seksjonen «Behandling» vises en samlet oversikt over alle varsel- og stoppmeldinger og foreløpig beregning av tilskudd. I tillegg kan saksbehandler skrive inn begrunnelser, og se forhåndsvisning av vedtaksbrev. Det er også her saksbehandler registrer om søknaden er foreløpig godkjent, avvist eller avslått.

Oversikt over maskinelle kontroller

I seksjonen «Behandling» vises alle stopp-, og varselmeldinger i søknaden samlet. Saksbehandler må vurdere alle meldingene for å foreløpig godkjenne søknaden.

I kapittelet Saksbehandlingssystemet og maskinelle kontroller fremgår det hva saksbehandler skal gjøre når søknaden har utløst en stopp- eller varselmelding. En fullstendig oversikt over de maskinelle kontrollene og hva de kontrollerer finner du i oversikten over de maskinelle kontrollene i eStil PT. 

Beregningsgrunnlag

Under «Beregningsgrunnlag» vises en foreløpig beregning av tilskudd for den enkelte søknad. Beregningsgrunnlaget er synlig både for søker og for saksbehandler. Beregningen er gjort etter foreløpige satser fram til satsene låses.

Hvis saksbehandler oppdager en feil i beregningen, må Landbruksdirektoratet kontaktes.

Velg «Se beregningsgrunnlag» for en mer detaljert framstilling av det beregnede tilskuddet til foretaket. Den detaljerte framstillingen er kun tilgjengelig for saksbehandler. For en redegjørelse av hvordan tilskuddet beregnes se «Beregningsveileder - hvordan beregnes produksjons- og avløsertilskuddet?».

Kommentarfelt for saksbehandler

I dette feltet kan saksbehandler skrive notater og interne vurderinger av søknaden. Saksbehandlers vurdering av en varselmelding kan for eksempel noteres her.

Kommentarer som skrives her havner ikke i vedtaksbrevet, men lagres i eStil PT. Vurderinger som skal vises i vedtaksbrev skrives i feltet «Begrunnelse for vedtak».

Begrunnelse for vedtak

Saksbehandler kan skrive inn begrunnelse for eller kommentarer til vedtaket i ruten «Begrunnelse for vedtak».

Begrunnelsen som skrives inn her vil bli synlig i vedtaksbrevet. Begrunnelse må derfor skrives på målformen som søker har oppgitt. Valgt målform er synlig under seksjonen «Grunnopplysninger».

Hvis søknaden avvises eller avslås må det legges inn en begrunnelse i dette feltet.

Feltet skal også brukes i de tilfeller hvor Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet fatter vedtak i førsteinstans, se nærmere omtale kapittelet Vedtak og utbetalinger, og ved behandling av saker etter klage eller omgjøring, se omtale i kapittelet Klage og omgjøring av klage uten vedtak.

Forhåndsvisning av vedtaksbrev

Ved «Forhåndsvis vedtaksbrev» kan saksbehandler se en forhåndsvisning av vedtaksbrevet som sendes til foretaket i Altinn når vedtak fattes.

Det er statusen på søknaden (Avvist, Avslått eller Utbetalt) som avgjør om det sendes Avvisningsbrev, Avslagsbrev eller Vedtaksbrev til foretaket.

Vedtaksbrev – forenklet brevmal sendes når kommunene gjenåpner og fatter et nytt vedtak i saken og når Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet fatter vedtak. Se mer informasjon i kapittelet Vedtak og utbetalinger/ Fatte vedtak om å innvilge tilskudd - endelig godkjenning/ Der Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet fatter vedtak i første instans og i kapittelet Klager og omgjøring av vedtak uten klage/ Registrering av nye tall etter klage og omgjøring i eStil PT.

Vurdering av søknad

Etter at søknaden er gjennomgått, ferdig behandlet og kontrollert må man velge

«Foreløpig godkjent»
«Avvis søknad» eller
«Avslå søknad».

Les mer om «Avvis søknad» og «Avslå søknad» i kapittelet Vedtak og utbetalinger - Når skal søknaden avvises eller avslås?

Alle søknader som gir grunnlag for utbetaling av tilskudd, skal settes som «Foreløpig godkjent». Det er fortsatt mulig å gjøre endringer i søknad med status «Foreløpig godkjent», ved å velge «Gjenåpne søknad». Les mer om å fatte vedtak i Vedtak og utbetalinger.

Ved etterregistrering av opplysninger vil søknader som hadde status «Foreløpig godkjent» da søker gjorde endringer i søknaden, endre status til «Mottatt». Søknaden må da foreløpig godkjennes på nytt før den kan endelig godkjennes og utbetales. Se mer om etterregistrerte opplysninger innledningsvis i dette kapittelet.

Rundskriv 2023/44 UTGÅTT Produksjonstilskudd og avløsertilskudd – forvaltningsansvar og saksbehandling