10. Klager og omgjøring av vedtak uten klage
Forvaltningslovens regler for klage og omgjøring er regulert i kapittel VI. Hovedregelen om klage er at parten, og andre som er direkte berørt av vedtaket, har rett til å påklage vedtaket til det nærmeste overordnede organet til den som fattet vedtaket.
Omgjøringsregler er reglene om når forvaltningen har adgang til å endre vedtak uten klage. Her er det hensynet til parter og andre som har innrettet seg i tillit til et vedtak som vil være argumenter mot at omgjøring tillates.
Fremgangsmåten for behandling av klage og omgjøring av vedtak er beskrevet i kapittel 7 i brukerveiledning for saksbehandling i eStil PT. Klage eller omgjøring er først aktuelt etter at kommunen har fattet vedtak om utbetaling, avvisning eller avslag, og vedtaket er gjort kjent for søker.
10.1 Klage på vedtak om tilskudd
Vedtak om produksjons- og avløsertilskudd er et enkeltvedtak og kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28. Vedtak i klagesak kan ikke påklages. Klage eller omgjøring er først aktuelt etter at det er fattet vedtak og vedtaket er gjort kjent for søker.
De vedtakene som kan påklages er
- førsteinstansens vedtak om innvilgelse og utbetaling av tilskudd
- avslag på tilskudd
- avvisning av søknad
- vedtak om dispensasjon
Klageinstans for vedtak fattet av kommunen, er statsforvalteren. Klageinstans for vedtak fattet av statsforvalteren, er Landbruksdirektoratet. Klageinstans for vedtak fattet av Landbruksdirektoratet, er Landbruks- og matdepartementet.
Når saksbehandler mottar en henvendelse fra søker og det er tvil om søker klager på vedtaket, må saksbehandler avklare om søker ønsker å klage på vedtaket om tilskudd. Saksbehandler må ved behov veilede om hvordan søker kan klage på vedtaket og hvordan søker kan søke om dispensasjon, dersom det er aktuelt.
10.1.1 Klagefrist
En part må klage på vedtaket innen 3 uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 29.
Vedtaket er mottatt når vedtaket er sendt til søkerens meldingsboks i Altinn. Dersom søkeren får vedtak i eget brev fra kommunen, er klagefristen tre uker fra dette brevet kom fram til søkeren.
En part som ønsker å klage skal sende klagen til den som har fattet vedtaket, jf. forvaltningsloven § 32. Det er klaget i tide hvis klagen er sendt fra klager innen fristen på 3 uker. Hvis klagefristen faller på en helligdag eller fridag, er klagefristen nærmeste virkedag, jf. forvaltningsloven § 30.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, for eksempel der klagen er levert for sent, kan klageinstansen avvise klagen. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være grunn til å ta klage til behandling selv om fristen er oversittet, jf. forvaltningslovens § 31.
10.1.2 Behandling av klagesaken
Hvis kommunen mottar klage på eget vedtak, må kommunen foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og vurdere om vedtaket skal opprettholdes eller endres.
- Hvis klageren får fullt medhold i sin klage, fatter kommunen nytt vedtak og klageren/part i saken informeres om at saken avsluttes.
- Hvis klagen tas delvis til følge, fatter kommunen et nytt vedtak og spør klageren om han opprettholder klagen.
- Hvis klageren velger å trekke klagen, avslutter kommunen saken og legger inn og endelig godkjenner nye tall i eStil PT.
- Hvis klageren ikke trekker klagen, skal kommunen tilrettelegge saken for oversendelse til klageinstansen. Tallene for den delen av søknaden som er tatt til følge, legges inn i eStil PT og endelig godkjennes
- Hvis klagen ikke tas til følge, skal kommunen tilrettelegge saken for oversendelse til klageinstansen.
Klageinstansen kan prøve alle sider av saken, og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve kommunens vedtak og sende hele eller deler av saken tilbake for ny behandling. Der klageinstansen vurderer å endre vedtaket til skade for en part må reglene i forvaltningsloven § 34 tredje ledd følges.
Utrednings- og informasjonsplikten etter forvaltningsloven § 17 gjelder både ved behandling i første instans og ved klagebehandling. Klageinstansen må derfor se til at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes. Klageinstansen skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klager. Statsforvalteren kan pålegge kommunen å foreta nærmere undersøkelser, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd.
Hvis vedtaket ved klagebehandling eller omgjøring er blitt endret til gunst for en part, skal parten gjøres oppmerksom på retten til å kreve dekning for sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.
10.2 Omgjøring av vedtak uten klage
Kommunene kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vilkår for det er oppfylt. Foreligger vilkårene kan også vedtaket omgjøres av klageinstans eller av annet overordnet organ jf. forvaltningsloven § 35.
Der en søker har fått feilutbetalt tilskudd, må det sendes forhåndsvarsel til søker om mulig omgjøring av utbetalingsvedtaket.
Varselet må inneholde informasjon om saken og de rettslige vurderingene som vil være avgjørende, slik at søker kan besvare disse, jf. forvaltningsloven § 16 andre ledd.
For å sikre progresjon i saksbehandlingen bør forhåndsvarslet gi søker en frist til å uttale seg i saken.
Der en omgjøring av et utbetalingsvedtak slår fast at et foretak har mottatt uberettiget tilskudd, må også forskriftens § 13 om tilbakebetaling vurderes. Se kommentarer til regelverket for produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket § 13 første ledd.
10.3 Registrering av nye tall etter klage
Behandlingen av klagen eller omgjøringen skal gjøres utenfor eStil PT. Kommunen må sikre at saksbehandlingen gjøres skriftlig og dokumenteres.
I eStil PT skal saksbehandler registrere tallene i endelig vedtak som gir grunnlag for tilleggsutbetaling eller krav om tilbakebetaling av tilskudd. Saksbehandler må sikre at det er mulig å finne tilbake til grunnlaget for endringen av tallene.
Saksbehandler skal legge de nye tallene inn i eStil PT når endelig vedtak i klagesaken er fattet. Endelig vedtak foreligger først når klagefristen er gått ut, eller klager har fått prøvd sin klage i to instanser.
Den tekniske løsningen for å registrere nye opplysninger etter omgjøring er beskrevet i punkt 7.1 brukerveiledning for saksbehandling i eStil PT.
Landbruksdirektoratet administrerer utbetalingen av tilskuddet for alle endelig godkjente tilskuddssøknader i eStil PT. Tilskuddsbrevet sendes til søkers innboks i Altinn idet Landbruksdirektoratet starter utbetalingsjobben i eStil PT, dvs. en til to dager før tilskuddet utbetales.
Der saksbehandler har fattet vedtak som innebærer krav om tilbakebetaling av tilskudd, er det Landbruksdirektoratet som administrerer utsendelsen av faktura, samt betalingsoppfølging.
For informasjon om registrering av nye tall i saker som er behandlet i gammelt saksbehandlingssystem (Wespa), eller i både eStil PT og Wespa, se tidligere utgave av rundskrivet Produksjonstilskudd og avløsertilskudd- forvaltningsansvar og saksbehandling eller kontakt statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet.
10.4 Tilbakebetaling og renter
Tilskudd som er utbetalt i strid med vilkårene i forskriften kan kreves tilbake. Dersom det treffes vedtak om tilbakebetaling skal saksbehandlingen følge samme fremgangsmåte som ved klage. Saksbehandler registrerer endelig tall fra vedtak, som er grunnlaget for å kreve tilskudd tilbake, i eStil PT.
Når det er vedtatt å foreta en tilbakebetaling, sendes det faktura med krav på tilbakebetaling til foretaket. Dersom faktura ikke er betalt innen forfall vil kravet gå videre til purring og inkasso. Er faktura fortsatt ikke betalt ved kommende hovedutbetaling, kan kravet legges inn til motregning i utbetalingen, se kap.10.5 for mer informasjon om motregning.
10.4.1 Der selv melder fra om feil utbetaling
I de tilfeller der foretaket melder fra om å ha fått for mye utbetalt i tilskudd må kommunen vurdere omgjøring av eget vedtak, og tilbakebetaling av uberettiget tilskuddet etter forskriftens § 13.
Der foretaket melder fra om at feil eller uteglemte opplysninger i søknaden har ført til en lavere utbetaling, vil fremgangsmåten avhenge av feilens art. Den klare hovedregelen er at en slik innvending skal behandles som en søknad om dispensasjon fra søknadsfristen, jf. forskriftens § 9. Først når det eventuelt er innvilget dispensasjon, kan de uteglemte opplysningene tas inn i søknadsgrunnlaget og nytt vedtak fattes.
Unntak fra dette utgangspunktet kan gjelde i tilfeller hvor søker ved inngivelsen av søknaden har gjort en åpenbar feilføring. I slike tilfeller kan det være grunnlag for å behandle meldingen fra foretaket som en klage eller en omgjøringsbegjæring etter forvaltningslovens §§ 34 eller 35.
10.4.2 Renter
Det kan kreves renter for krav som ikke innfris ved forfall. Dette gjelder for alle krav om tilbakebetaling. Se mer om vurdering av renter i rundskriv - kommentarer til regelverk § 13. Skal slike renter kreves, må dette gjøres ved at det sendes en fakturaanmodning til Landbruksdirektoratet.
Av anmodningen, som sendes til e-posten tilbakebetalingssaker-direktetilskudd@landbruksdirektoratet.no, skal følgende komme frem:
- Foretakets navn og organisasjonsnummer.
- Foretakets adresse.
- Rentene som er beregnet.
10.4.3 Det sendes ikke faktura for krav under kr 500
For krav om tilbakebetaling av tilskudd som er gitt fra jordbruksavtalen 2018-2019 og senere år, vil ikke beløp under 500 kroner kreves inn. Saksbehandler skal likevel legge inn nye tall og endelig godkjenne søknaden med endringene. eStil PT vil lagre disse opplysningene, men det vil ikke sendes faktura til foretaket. Det vil bli sendt vedtaksbrev til foretaket.
Hvis det legges inn flere endringer i en søknad, og de til sammen utgjør et krav på mer enn 500 kroner, vil det bli sendt en samlet faktura. Det er ingen nedre grense for beløp som utbetales.
10.5 Motregning
10.5.1 Motregning av for mye utbetalt produksjons- og avløsertilskudd
Blir ikke tilbakebetalingskravet betalt av foretaket, kan kravet legges inn til motregning i senere tilskuddsutbetaling. Motregning innebærer at en del av tilskuddet ikke går til utbetaling til foretaket, men til dekning av krav mot foretaket. Se mer om det i kommentarer til regelverk § 13 tredje ledd.
Det er Landbruksdirektoratet som beslutter og administrerer motregning. I eStil PT hentes motregninger fra eKrav på samme måte som for eksterne krav.
10.5.2 Motregning og dekning av eksterne krav
Det kan også foretas motregning av andre krav i utbetaling av produksjonstilskudd. Dette kan for det første være krav fra offentlig myndighet som springer ut av foretakets jordbruksvirksomhet. I tillegg kan det legges inn krav til motregning som følger av særlige hjemler i annet regelverk. Eksempler på slike krav er skatte- og avgiftskrav, eiendomsskatt og vann- og avløpsgebyr. Det kan også tas utlegg i tilskuddet. Den som har et pengekrav mot en annen, kan kreve utlegg for kravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven (lov 26. juni 1992 nr. 86) kapittel 7. Ved hvert søknadsår oversender namsmyndighetene en rekke utlegg som er tatt i søknader om produksjonstilskudd, til Landbruksdirektoratet.
Motregning av eksterne krav kan kun gjøres i produksjonstilskuddet og ikke i avløsertilskuddet, jf. dekningsloven § 2-4. Dette fordi avløsertilskudd er gitt for et nærmere begrenset og definert formål. Landbruksdirektoratet registrerer og utfører motregning av eksterne krav, og effektuere disse så langt produksjonstilskuddet dekker kravet. Ved motregning av eksterne krav, overføres hele eller deler av tilskuddet til dekning av krav mot foretaket. Motregning og utlegg varsles ikke av Landbruksdirektoratet, men av kreditor.
I tilskuddsbrevet til foretaket vil grunnlaget for motregningen i tilskuddet vises med kreditors navn. Kreditor kan for eksempel være en kommune eller namsmann.
10.6 Spørsmål om faktura rettes til Landbruksdirektoratet
Spørsmål om inndrivingen av faktura og iverksettelse av tilleggsutbetaling skal rettes til Landbruksdirektoratet på e-post tilbakebetalingssaker-direktetilskudd@landbruksdirektoratet.no. Spørsmål om vedtaket som fakturaen bygger på, skal rettes til det organet som har fattet vedtaket.