9. Tilfeller som krever særskilt behandling
Dødsbo, konkursbo, fellestiltak, trekk i tomme søknader, dyrevelferdssaker fra Mattilsynet og driftsfellesskap er tilfeller som krever særlig behandling. Her finner saksbehandler informasjon om hvordan disse tilfellene skal behandles.
9.1 Dødsbo
Hvis innehaver av et enkeltpersonsforetak (ENK) dør etter å ha søkt om tilskudd, kan tilskuddet utbetales til foretakets dødsbo, så lenge foretaket oppfyller de øvrige vilkårene for å motta tilskudd.
Der innehaver av et ENK dør før søknadsdato, kan dødsboet velge å fortsette jordbruksvirksomheten. Dødsboet kan søke og få utbetalt tilskudd så lenge vilkårene for å motta tilskuddet etter forskriften er oppfylt. Søknad leveres på papir.
Det er en forutsetning for å kunne registrere søknad og utføre utbetaling av tilskuddet at foretakets dødsbo er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet for søknad og utbetaling. Hvis dødsboet inngår avtale med andre om å stå for den daglige driften, må det være klart at det er dødsboet som er ansvarlig for driften av virksomheten. Se blant annet vilkåret om disponering i kommentarer til regelverk. Hvis dyr og eventuelt driftsmidler selges til et annet foretak, er det ikke dødsboet, men ny eier som er rett subjekt til å søke om produksjonstilskudd.
Tilgangen til å logge seg på via Altinn blir stengt for foretak som får påtegnelsen dødsbo i Enhetsregisteret. Saksbehandler må derfor registrere dødsboets søknad i eStil PT på vegne av dødsboet.
9.2 Konkursbo
Hvis det åpnes konkurs i et foretak som har søkt om tilskudd, skal tilskuddet likevel utbetales til foretaket som søkte om tilskuddet, så lenge foretaket oppfyller de øvrige vilkårene for å motta tilskudd. Det er en forutsetning for å utbetale tilskuddet til et konkursbo at konkursboet eller foretaket som søkte er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet for utbetaling, og oppfyller vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon på søknadstidspunktet. Søknad leveres på papir.
Der det blir åpnet konkurs i et foretak før søknadsdato, kan konkursboet velge å fortsette jordbruksvirksomheten. Konkursboet kan søke og få utbetalt tilskudd så lenge vilkårene for å motta tilskuddet etter forskriften er oppfylt.
Hvis konkursboet inngår avtale enten med innehaver/deltaker i selskapet som er konkurs, eller andre om å stå for den daglige driften, må det være klart at det er konkursboet som er ansvarlig for driften av virksomheten. Se blant annet vilkåret om disponering i gjeldende kommentarrundskriv. Hvis dyr og eventuelt driftsmidler selges til et annet foretak, er ikke konkursboet, men ny eier rett subjekt til å søke om produksjonstilskudd.
Tilgangen til å logge seg på via Altinn blir stengt for foretak som får påtegnelsen konkursbo i Enhetsregisteret. Saksbehandler må derfor registrere konkursbo i eStil PT på vegne av dødsboet.
9.3 Trekk for levering etter søknadsfristen i tomme søknader
Etter at det er innført trekk ved for sen levering av søknad kan det skje at enkelte søkere leverer en tom søknad etter fristen, se mer i kommentarrundskrivet § 8. Søkere som har levert tomme søknader etter søknadsfristen ved del 1 får et trekk for sent levert søknad. Dette trekket vil bli overført til del 2 hvis det ikke er noe å trekke i del 1.
Søkerne dette gjelder kan velge å trekke søknaden sin for å unngå trekk i tilskuddet. Det er ikke en teknisk løsning i eStil PT for at søkere kan trekke en søknad. For å unngå trekk i tilskuddet i disse tilfellene må det løses enten ved at statsforvalteren registrerer en dispensasjon fra søknadsfristen, eller ved at kommunen velger «Hent søknad» og endrer mottatt dato til 15.3. Før kommunene gjør endringer i søknaden må kommunen kontakte søkerne det gjelder, og be søkeren sende en skriftlig beskjed om at det trekker søknaden sin. Hvis søker har oppgitt dyr i søknaden som ikke gir tilskudd ved del 1, men som ligger til grunn for maksrefusjon av avløserutgifter eller maksavgrensning grovfôr, er ikke søknaden tom. Hvis søkeren i slike tilfeller ønsker å trekke søknaden sin, må antall dyr settes til 0.
9.4 Dyrevelferdssaker fra Mattilsynet
Kommunen mottar kopi av vedtak fra Mattilsynet som er omfattet av avtalen «Rutiner for utveksling av informasjon mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen i saker om dyrevelferd», punkt 3 a – c. I disse tilfeller skal saksbehandler vurdere om foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon.
Hvis saksbehandler kommer til at foretaket ikke driver vanlig jordbruksproduksjon, skal tilskuddet til det aktuelle dyreslaget avslås. Hvis saksbehandler kommer til at foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon, tross oversendelsen fra Mattilsynet, må saksbehandler skriftliggjøre denne vurderingen. I slike tilfeller skal ikke saksbehandler vurdere om saken kan medføre avkorting etter § 11 første ledd.
Mattilsynet skal begrunne hvilke brudd på dyrevelferd vedtaket bygger på. Dersom saksbehandler er i tvil om hva vedtaket bygger på bør vedkommende be om ytterligere dokumentasjon fra Mattilsynet.
Dersom utfallet av en sak Mattilsynet har sendt melding om, blir endret i klagesaksbehandling, i retten e.l., eller det skjer en annen utvikling i saken som det er relevant for landbruksforvaltningen å kjenne til, skal Mattilsynet sende informasjon om dette til kommunen og statsforvalteren som tidligere har fått melding om den aktuelle saken. Det må i slike tilfeller gjøres en ny vurdering av hvordan endringen i Mattilsynets sak påvirker vedtaket om produksjonstilskudd. Dersom f.eks. en søker får medhold i retten i en dyrevelferdssak hvor kommunen har avslått tilskuddsutbetalingen på grunn av brudd på dyrevelferdsregelverket, må kommunen vurdere om dette påvirker deres opprinnelige vedtak. Dersom kommunen kommer til at deres vedtak ikke skal endres, må denne vurderingen skriftliggjøres. Vurderingen skrives i saksbehandlers kommentarfelt i seksjon «Behandling» og vises ikke i vedtaksbrevet.
9.5 Fellestiltak – areal i jordsameie (brukssameie)
I flere fylker finnes det arealer som er i brukssameie, satt sammen av hele eller deler av forskjellige landbrukseiendommer. Sameiene er gjerne organisert som beitelag eller fôrdyrkingslag. Sameiene har ikke egne matrikkelnummer. Sameiene er derfor registrert i en egen database i Landbruksdirektoratet utenfor Landbruksregisteret, under benevnelsen Fellestiltak. Statsforvalteren har ansvar for å oppdatere databasen ved endringer i fellestiltakene. Les mer om registrering og redigering av fellestiltak i brukerveiledning for saksbehandling i eStil PT punkt 1.5.
9.6 Foreldelse
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven (lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer) § 2. For krav om tilbakebetaling av produksjons- og avløsertilskudd er utgangspunktet at fristen starter å løpe fra vedtak om tilskudd. Det innebærer at kravet foreldes tre år etter utbetaling (se HR-2021-2571-A). Dette utgangspunktet gjelder for den feilutbetalingen/merutbetalingen som foretaket har mottatt. For krav om tilbakebetaling av avkorting, starter fristen derimot å løpe fra vedtak med krav om tilbakebetaling. Her foreldes kravet tre år etter vedtaksdato.
Dersom forvaltningen har manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren, gjelder det etter foreldelsesloven § 10 en tilleggsfrist på ett år. Dette innebærer at selv om den alminnelige foreldelsesfristen på tre år er utløpt, har forvaltningen i slike tilfeller likevel ett år på å inndrive kravet eller avbryte fristen. Tilleggsfristen gjelder fra den dagen da forvaltningen fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren.
Foreldelsesfristen avbrytes etter reglene i foreldelsesloven §§ 14 til 19. For krav om tilbakebetaling av produksjons- og avløsertilskudd vil fristavbrytelse være mest praktisk ved at kravet innfris av foretaket, at det tas rettslige skritt etter § 15 eller utlegg etter § 17.
Saksbehandler hos kommunen og Statsforvalteren skal informere Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd om saker som har foreldelsesfrist på seks måneder eller mindre fra vedtak er fattet.
Dersom et foretak ønsker utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42, bør det vurderes å supplere innvilgning av utsettelsen med en avtale om utsatt foreldelse etter foreldelsesloven § 28. Foreldelsesfristen kan etter foreldelsesloven § 28 avtales utsatt med tre år om gangen.
9.7 Driftsfellesskap
Hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap skal hvert foretak levere hver sin søknad. Foretakene må i søknaden oppgi
- at de er i driftsfellesskap
- hvilke foretak (organisasjons navn og nummer) de er i driftsfellesskap med
Foretakene i driftsfellesskap får utbetalt det samme som de ville fått om de sendte én felles søknad. Unntaket er bunnfradrag, da det alltid trekkes ett bunnfradrag per innlevert søknad.
Det er kun i tilfeller der foretakene kan oppnå mertilskudd ved å søke separat, at det er nødvendig å opplyse om driftsfellesskap. Det vil si at hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap i minst én av de følgende produksjonene, skal det krysses av for driftsfellesskap i søknaden
- husdyrproduksjon (alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon)
- grønnsaksproduksjon
- fruktproduksjon
- bærproduksjon
9.7.1 Når foretak går fra to eller flere foretak i driftsfellesskap til ett fellesforetak
Der foretak i driftsfellesskap (foretak A og B) har opprettet et fellesforetak (foretak C) som de søker gjennom, skal de ikke oppgi at fellesforetaket (C) er i driftsfellesskap med foretakene som i utgangspunktet utgjorde driftsfellesskapet (A og B).
I et slikt tilfelle er ikke fellesforetaket C lenger ett av flere foretak i et driftsfellesskap, men et nytt foretak som ikke er i driftsfellesskap.
Hvis dette skjer mellom to registreringsperioder i et søknadsår, vil driftsfellesskapet (foretak A og B) måtte søke i del 1 og fellesforetaket (foretak C) søke i del 2. Søknadene behandles separat, slik som søknader behandles når foretak starter opp eller avslutter driften mellom to registreringsperioder.
9.7.2 Der søker har oppgitt driftsfellesskap i søknaden
Ved saksbehandling av driftsfellesskapssøknaden, må saksbehandler undersøke om det er overenstemmelse mellom foretakenes driftsfellesskapserklæringer.
Det er overensstemmelse når alle foretak i driftsfellesskapet som har krysset av for at det er i driftsfellesskap, har oppgitt hverandre i søknaden.
Det er uoverensstemmelse når
- et foretak har oppgitt å være i driftsfellesskap med et foretak som ikke søker om tilskudd. I slike tilfeller søker ikke foretakene om tilskudd til samme produksjon, og foretakene er derfor per definisjon ikke i driftsfellesskap
- et eller flere av foretakene har krysset av for at de er i driftsfellesskap, mens et eller flere av de foretakene som er oppgitt har krysset av for at det ikke er i driftsfellesskap. Eksempel: Foretak A har krysset av for å være i driftsfellesskap med foretak B, mens foretak B har krysset av for at det ikke er i driftsfellesskap
- alle foretakene har krysset av for driftsfellesskap, men hvert av foretakene har ikke oppgitt de andre foretakene i driftsfellesskapet. Eksempel: Foretak A oppgir driftsfellesskap med foretak B og C, foretak B oppgir driftsfellesskap med foretak A og C, mens foretak C kun oppgir driftsfellesskap med foretak A.
Der foretak A har oppgitt driftsfellesskapet med andre foretak, uten at de andre foretakene har oppgitt å være i driftsfellesskap med foretak A, vil saksbehandler få en stoppmelding i søknaden.
Søker skal kontaktes før avkrysningen eventuelt endres. Dersom det etter innledende undersøkelser er uklart hvorvidt det foreligger driftsfellesskap, eller hvem som inngår i driftsfellesskapet bør saksbehandler plukke ut foretakene til risikobasert kontroll og hente inn flere opplysninger.
9.7.3 Framgangsmåte ved mistanke om driftsfellesskap
Landbruksdirektoratet anbefaler følgende rutiner ved mistanke om driftsfellesskap som det ikke er opplyst om i søknadsskjemaet:
- Undersøke om det ville gitt en merutbetaling å ikke oppgi driftsfellesskapet i søknadene. Hvis det ikke er tilfellet, trenger ikke saksbehandler å gjøre ytterligere undersøkelser.
- Sjekke eierforhold og vurdere om det bør gjøres nærmere kontroller.
- Gjennomføre stedlig kontroll. Ved stedlig kontroll må kommunen dokumentere alle forhold hvor bevis kan forspilles på et senere tidspunkt. Kommunen bør blant annet registrere hvor ulike individer er oppstallet, individmerker og informasjon om samarbeid, produksjon og driftsopplegg.
- Hent inn relevant dokumentasjon.
9.7.4 Vedtak om driftsfellesskap
Vurderingen som må gjøres for å konstatere eller avkrefte driftsfellesskap er nærmere forklart i kommentarer til regelverk § 7. Dersom saksbehandler skal omgjøre et vedtak, må det også tas hensyn til forvaltningslovens regler om omgjøring.
9.7.5 Hvem behandler søknaden hvis foretakene i driftsfellesskapet har driftssenter i ulike kommuner?
Hvis foretakene i driftsfellesskapet har sine driftssentre i ulike kommuner, vil alle foretakene i driftsfellesskapet automatisk settes til behandling i samme kommune. Kommunen som velges som saksbehandlende kommune er den kommunen der foretaket med størst beregnet tilskuddsutbetaling har driftssenteret sitt. I de tilfellene eStil PT endrer saksbehandlende kommune i forbindelse med driftsfellesskapssaker, vil det framgå av søknadens hendelseslogg, som er tilgjengelig for saksbehandler inne i søknaden i eStil PT.
Hvis søknaden skal behandles av en annen kommune enn den systemet velger ut, må kommunene kontakte Landbruksdirektoratet for å få endret saksbehandlende kommune.
9.7.6 Driftsfellesskap mellom foretak i melkeproduksjon skal meldes til Landbruksdirektoratet
Et driftsfellesskap mellom foretak med melkeproduksjon, vil kunne utløse overproduksjonsavgift, jf. forskrift om kvoteordningen for melk § 7. Kopi av endelig vedtak om driftsfellesskap mellom foretak med melkeproduksjon må derfor oversendes Landbruksdirekoratet. Bruk e-post adressen postmottak@landbruksdirektoratet.no og merk e-posten med «SPP». .
9.8 Politianmeldelse
Hvis søker har gitt feil opplysninger til myndighetene for å få utbetalt tilskudd foretaket ikke oppfyller vilkårene for, kan handlingen rammes av bedrageribestemmelsene i straffeloven, lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven), § 371 (bedrageri) og § 372 (grovt bedrageri).
Hvis ikke søker lykkes i å få utbetalt tilskuddet, kan handlingen likevel straffes som forsøk, jf. straffeloven § 16. Også andre straffebud vil kunne være aktuelle. Vi gjør oppmerksom på at også medvirkning fra forvaltningens side på dette området kan være straffbart, jf. straffeloven § 15.
Kommunen og statsforvalteren skal i disse tilfellene vurdere å politianmelde søkeren.
Vurderingen av om et straffbart forhold skal anmeldes, vil ikke nødvendigvis avhenge av beløpets størrelse alene. Det må i tillegg vurderes hvor grov saken er, herunder om søkeren er sterkt å klandre og om det dreier seg om gjentatte forhold mm. Landbruksdirektoratets retningslinjer for anmeldelse kan benyttes. Statsforvalteren har mottatt retningslinjene, og har også tilgang til dokumentet på SF-nett. Kommunen kan ta kontakt med statsforvalteren for å få utlevert disse.