Til hovedinnhold

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon – kommentarer til regelverk

§ 1. Formål

§ 1 

Formålet med forskriften er å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot planteskadegjørere, dyresykdommer og smittestoffer. 

Kilde: Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg (lovdata)  

Forklaring av formålet 

Denne forskriften skal bidra til å redusere den økonomiske belastningen ved å gjennomføre bekjempelsestiltak som er pålagt med hjemmel i matloven. Erstatningsordningene er ingen inntektsgaranti og dekker ikke alle kostnader som påløper som følge av et gitt pålegg, men skal bidra til å redusere de økonomiske tapene. Erstatningsordningen skal bidra til å bekjempe smitte, dyresykdommer og planteskadegjørere ved å underbygge varslingsplikten (i matloven) ved at de som melder fra om sykdomsmistanke, kan få begrenset sine økonomiske tap. 

Formålsbestemmelsen setter rammene for de ulike erstatningsordningene i forskriften. 

Hvilke tap som dekkes går frem av paragrafene som gjelder for de ulike ordningene. Innholdet i påleggsbrevet med saneringsplan fra Mattilsynet danner grunnlaget for hva som kan bli erstattet. 

Formålsbestemmelsen er utformet generelt og omfatter alle ordningene i forskriften. Likevel er det viktige forskjeller når det gjelder grunnlaget for de enkelte ordningene. Nedenfor er en kort oversikt over dette. 

Erstatning etter offentlige pålegg hjemlet i matloven § 22 

Retten til erstatning etter offentlige pålegg om avliving av husdyr går frem av lovteksten i matloven § 22 første og andre ledd. 

Retten til erstatning etter offentlige pålegg om destruksjon av planter følger av matloven § 22 tredje ledd. 

Se nærmere omtale av ordningene under kommentarer til §§ 5 og 6.  

Erstatning etter offentlige pålegg hjemlet i matloven § 31 

Matloven § 31 gir hjemmel for at det kan gis regler i forskrift om rett til kompensasjon for å lette etterlevelsen av matlovens krav og forpliktelser for andre forhold enn det som er regulert i matloven § 22.  

Følgende erstatningsordninger i forskriften er hjemlet i matloven § 31: 

  • Erstatning etter frivillig nedslakting av småfebesetninger, § 7 
  • Erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode, § 8 
  • Erstatning ved flytterestriksjoner på bier, § 9 
  • Erstatning for nedfôringskostnader mv. som følge av radioaktivitet, § 10 
  • Se nærmere omtale av de enkelte ordningene under kommentarer til §§ 7, 8, 9 og 10 

Fant du det du lette etter?