Til hovedinnhold

Rundskriv 2017/30

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon – kommentarer til regelverk

Innhold på siden:

§ 14. Avkortning, tilbakebetaling og motregning

§ 14 

Oppfyller den erstatningsberettigede ikke vilkårene som forutsatt ved innvilgning av erstatningen, herunder plikten til å gjennomføre offentlig pålegg, eller dersom den erstatningsberettigede uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for urettmessig erstatningsutbetaling, kan erstatningen avkortes og utbetalt erstatning kreves tilbakebetalt. 

Kravet kan motregnes i andre offentlige tilskudd og erstatninger mottakeren får i sin landbruksvirksomhet. 

Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av den urettmessige erstatningen. 

Kilde: Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg (lovdata)  

Vilkår 

Dersom vilkårene i forskriften ikke blir fulgt kan erstatning kreves tilbake. Et eksempel på dette er hvor søker har fått delutbetaling, men ikke har gjennomført tiltak i henhold til saneringsplanen. Stopper saneringsarbeidet før saneringen er fullført regnes dette som brudd på kravet om gjennomføring av vedtaket. Ettersom gjennomføring av vedtak er et vilkår for rett til erstatning, vil hele delutbetalingen derfor bli krevd tilbakebetalt. 

Tilsvarende vil gjelde dersom det i ettertid viser seg at søker ikke oppfyller de generelle vilkårene i forskriften § 3 første ledd. 

Forskriften § 14 første ledd fastslår at forvaltningen kan kreve tilbakebetalt erstatningen eller motregne i senere tilskuddsutbetalinger dersom erstatningen er utbetalt i strid med vilkårene i forskriften. 

Hovedregelen er at feilutbetalinger skal kreves tilbake dersom virksomheten ikke har oppfylt vilkårene for å få erstatning etter forskriften. Det må likevel foretas en konkret vurdering av rimelighet. 

Feilutbetalt tilskudd kan også motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Dersom det foreligger et endelig vedtak om tilbakebetaling er motregningen kun en oppgjørsmetode, og det er kun behov for at forvaltningen sender en melding til søker om at motregning vil bli iverksatt ved en kommende tilskuddsutbetaling. 

For at tilbakebetaling og avkortning skal kunne kreves, må vedtaket hvor tilskuddet ble innvilget omgjøres etter forvaltningsloven § 35. I saker om tilbakebetaling og avkortning må det sendes forhåndsvarsel til søkeren om at forvaltningen har oppdaget at det er blitt utbetalt for mye tilskudd, at saken vurderes, og at utfallet av vurderingen kan bli at det kommer et krav om tilbakebetaling av tilskuddet, jf. forvaltningsloven § 16. 

Det kan kreves renter for krav som ikke innfris ved forfall. Formålet er å motivere til å overholde fristene og å hindre at virksomheten skal tjene på å unnlate å betale.  

Ved grov uaktsomhet eller forsett kan det kreves renter fra tidspunktet for utbetalingen av tilskuddet som kreves tilbake. Bakgrunnen er at man ønsker å gjøre det lite attraktivt å ta sjansen på å beholde et uberettiget beløp inntil det eventuelt blir krevd tilbake. Regelen har også til hensikt å forhindre at feilutbetalinger skjer. Risikoen for å bli ilagt renter skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad om tilskudd.  

Selv om det er en «kan»-bestemmelse, er renter fra og med den urettmessige utbetalingen hovedregelen ved grov uaktsomhet eller forsett. Et annet resultat enn hovedregelen skal begrunnes. Samtidig er det ikke nødvendigvis rimelig at parten belastes for en unødig lang saksbehandlingstid dersom dette skyldes forvaltningen selv. Det finnes eksempler på at klagesaksbehandling har trukket ut i tid. På den annen side er det heller ikke gitt at det er rimelig at parten skal ha en gevinst av å ha fått råde over et urettmessig utbetalt beløp i hele perioden frem til endelig vedtak i klagesak. I slike tilfeller kan det være rimelig å dele renteperioden slik at man krever forsinkelsesrenter i perioden fra utbetalingen skjedde til det ble truffet vedtak i første instans, mens man beregnet avsavnsrente (for eksempel lik ordinær innskuddsrente) i perioden fra vedtaket i første instans treffes og frem til betaling skjer. 

Fant du det du lette etter?