Rundskriv 2023/35

Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond kapittel 1 – kommentarer til regelverk

Kommentarer til bestemmelsen

Bestemmelsen brukes i to typetilfeller:

• Landbruksdirektoratet oppdager at det er utbetalt for lite tilskudd mht. tilskuddsvedtaket.
• Landbruksdirektoratet/RUF-styret fatter vedtak om avkorting eller tilbakebetaling.

Det kan ikke fattes vedtak om tilbakebetaling eller avkorting etter § 1-12. Vedtak om tilbakebetaling av tilskudd kan kun skje etter at det er fattet vedtak om avkortning etter forskriftens § 1-13, eller at vedtak om tilskudd omgjøres fordi det viser seg at søker ikke oppfylte vilkårene for tilskudd på søknadstidspunktet.

Etterbetaling av tilskudd til søker

Når Landbruksdirektoratet oppdager at det ved feil har blitt utbetalt for lite tilskudd til søker, vil direktoratet utbetale differansen mellom summen som allerede er utbetalt og summen som fremgår av tilskuddsvedtaket. Landbruksdirektoratet informerer søker om etterbetalingen, uten at det fattes noe vedtak. 

Hovedregelen er at hele differansen etterbetales til søker snarest etter at feilen er blitt oppdaget, enten ved at søker påpeker det, eller ved at direktoratet oppdager det gjennom kontroll eller saksbehandling. 

Krav om tilbakebetaling av tilskudd

Hvilke tilfeller omfattes av bestemmelsen?

Etter sin ordlyd gjelder § 1-12 i alle situasjoner der søker har fått utbetalt for mye tilskudd, også der søker ikke kan lastes for å ha bidratt til feilutbetalingen. For eksempel kan det ha skjedd en feil hos forvaltningen ved utbetaling. 

Hovedregel er tilbakebetaling

Landbruksdirektoratets ansvar er å sørge for at bruk av statens midler skjer i tråd med lover og forskrifter. Hovedregelen er derfor at for mye utbetalt tilskudd skal kreves tilbakebetalt. Landbruks- og matdepartementet uttalte i en klagesak at det skal tungtveiende hensyn til før tilbakebetaling kan unnlates. 

Bestemmelsen er en «kan»-bestemmelse, slik at RUF-styret eller Landbruksdirektoratet må foreta en konkret vurdering av om det er rimelig å kreve beløpet tilbake i den enkelte saken.

Vurderingstemaet er både om det skal fremmes krav om tilbakebetaling og hvor mye som eventuelt skal kreves tilbakebetalt. I den konkrete vurderingen må RUF-styret eller Landbruksdirektoratet se om de har adgang til å endre eller omgjøre tilskuddsvedtaket etter forvaltningsloven § 35. 

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ikke kreve tilskuddet tilbakebetalt. Hovedforutsetningen for dette er at søker har vært i god tro om feilutnetalingen. For eksempel, kan den uriktige utbetalingen skyldes feil hos Landbruksdirektoratet, uten at søker har hatt grunn til å reagere på utbetalingen. 

De fleste som søker om tilskudd etter RUF-forskriften er selvstendig næringsdrivende, og det stilles strenge krav til deres aktsomhet. Det kreves at søkerne har inngående kunnskaper om regelverk som gjelder deres drift, og at de søker i tråd med gjeldende regler for tildeling av tilskudd. I praksis vil dette medføre at det er få tilfeller hvor søker kan høres med å ha vært i aktsom god tro. 

Når RUF-styret/Landbruksdirektoratet vurderer tilbakebetaling, må følgende hensyn veies mot hverandre:

• korrekt oppgjør og
• sikker forvaltning av offentlige midler

mot

• søkers personlige forhold og atferd (innrettet seg etter utbetalingen mv)
• tiden som har gått siden feilutbetalingen
• veiledning fra Landbruksdirektoratet i saken (har tilskuddsmottaker søkt slik veiledning, hvor god veiledningen har vært)
• feil hos forvaltningen.

Det kan også være andre relevante forhold som må trekkes i vurderingen i den konkrete saken.

I situasjoner med feilutbetaling har tilskuddsmottaker fått tilskudd som han eller hun ikke hadde krav på. Landbruks- og matdepartementet har uttalt at hensynet til korrekt oppgjør og sikker forvaltning av offentlige midler skal som det klare utgangspunktet veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha rettet seg etter utbetalingen. 

Saksbehandling i saker med tilbakebetaling av tilskudd

Hvis Landbruksdirektoratet har kommet frem til at utbetalt tilskudd skal kreves tilbakebetalt, må det opprinnelige tilskuddsvedtaket omgjøres etter forvaltningsloven § 35, hvis vilkårene for omgjøring foreligger i den enkelte saken.

Omgjøring av vedtak som utløser tilbakebetaling av utbetalt tilskudd regnes for å være til skade for tilskuddsmottaker. Hvis feilen blir oppdaget etter at tilskuddsmottaker har mottatt melding om vedtak, vil en slik omgjøring normalt bare kunne foretas hvis vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. 

I saker der det er blitt utbetalt for mye tilskudd grunnet en feil, vil feilen som hovedregel ha virket bestemmende på vedtakets innhold. RUF-styret eller Landbruksdirektoratet vil i slike tilfeller mangle hjemmel for å innvilge tilskudd, da vilkårene for tilskudd ikke er oppfylt. Etter den ulovfestede ugyldighetslæren vil tilskuddsvedtaket derfor regnes som ugyldig.

Før vedtaket kan omgjøres, må det sendes forhåndsvarsel til tilskuddsmottakeren etter forvaltningsloven § 16. I slik forhåndsvarsel skal det opplyses om

• hvilket tilskuddsvedtak saken gjelder
• at vedtaket vurderes omgjort
• hvorfor vedtaket vurderes omgjort
• hvor mye skal kreves tilbakebetalt (hele eller deler av tilskuddet)
• konsekvenser av omgjøringen, for eksempel at tilskuddet skal innkreves ved faktura eller motregnes i fremtidige tilskuddsutbetalinger
• tilskuddsmottakerens adgang til å uttale seg i saken, med en frist for uttalelse. Fristen bør fastsettes slik at tilskuddsmottaker får nok tid til å ivareta sine interesser. 

Både vedtak om omgjøring etter forvaltningsloven § 35 og vedtak om tilbakebetaling etter forskriftens § 1-12 er enkeltvedtak. Tilskuddsmottaker kan derfor påklage begge vedtakene, samlet eller hver for seg, og må opplyses om klageadgangen i samme brev som vedtak om omgjøring.