Til hovedinnhold

Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier – kommentarer til regelverk

§ 1-3 Virkeområde

§ 1-3 

Denne forskriften omfatter nybygging og ombygging av landbruksveier, hvor landbruksvirksomhet utgjør hovedformålet. Forskriften gjelder også etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg og eventuelle tilgrensende landbruksveier. 

Forskriften gjelder ikke for opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier. Det samme gjelder enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige terrenginngrep. Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m², der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. Forskriften gjelder likevel dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i § 1-1. 

Forskriften gjelder ikke for vedlikehold, punktutbedring eller enkel opprusting av eksisterende landbruksvei som ikke medfører endring av veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. 

Forskriften gjelder ikke for veier som planlegges og bygges etter annet lov- og forskriftsverk. 

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-5 om tekniske krav og § 29-7 om krav til produkter til byggverk, med tilhørende deler av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjelder så langt de passer til bygging og ombygging av landbruksveier etter denne forskriften. 

Kilde: Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier(Lovdata)  

Første ledd: Hva forskriften omfatter  

Massetak  

Forskriften gjelder etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegget og eventuelle tilgrensende landbruksveier. Dette gjelder kun massetak som skal levere masse til landbruksveier, ikke til andre formål. Tilgrensede landbruksveier kan være hos flere grunneiere hvor det er naturlig å se veianleggene i sammenheng. 

Andre ledd: Unntaket for enklere og midlertidige driftsveier  

Forskriften gjelder ikke «midlertidige» driftsveier som er enkle, og som medfører ubetydelig terrenginngrep. Det vil si at forskriften og søknadsplikten eksempelvis gjelder for enkle «permanente» driftsveier.  

Driftsvei er et begrep som brukes i skogbruket. Dette er de kjøretraseene i skogsterrenget som blir brukt gjentatte ganger (hovedåre) når tømmeret fraktes ut av skogen, og fram til velteplass (lager ved bilvei). Driftsveiene i skogen er midlertidige og eventuelle kjørespor repareres etter hogst.  

Terrenginngrep  

For at tiltaket skal kunne definere som et ubetydelig terrenginngrep må lengden på driftsveien være under 150 meter, selv om arealet man får ved å gange sammen lengde og bredde havner under 450 m2. 

Det er søknadsplikt:  

  • For flere korte, enkle og midlertidige driftsveier som til sammen blir over 150 meter, innenfor samme driftsområde.  
  • For enkle og midlertidige driftsveier over en kort strekning hvor skjæring eller fylling medfører over 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. Dette fordi det da kan forventes at tiltaket skjer i en bratthet med økt fra for ras.  
  • Hvis summen av mindre planerte areal blir mer enn 450 m2 innenfor samme driftsområde.  

Tredje ledd: Unntak  

Punktberedning  

Når punktutbedringen ikke medfører endring i veiklasse og hele tiltaket skjer innenfor den opprinnelige veitraseen med grøfter, fra skjæringstopp til fyllingsbunn, er tiltaket ikke søknadspliktig. Det er en forutsetning at tiltaket ikke er i strid med formålsparagrafen i landbruksveiforskriften (§ 1-1). 

Tolkning av eksisterende landbruksvei  

For «eksisterende landbruksvei» legges det til grunn en streng tolkning, som vil si at eksisterende landbruksvei er innenfor skjæringstopp og fyllingsbunn. Hvis veien krever en breddeutvidelse utover dette, uansett omfang, er tiltaket søknadspliktig.

Fant du det du lette etter?