Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - brukerveiledning for eStil PT

Når saksbehandler åpner en søknad, vil de seksjonene der søker har lagt inn verdier og opplysninger være uthevet med blå farge og en prikk. I seksjoner med hvit farge har ikke søker lagt inn opplysninger. Alle seksjoner i søknaden vises i venstremargen i saksbehandlingssystemet. Saksbehandler må klikke på «Behandle søknad» for å kunne begynne saksbehandlingen.

Når saksbehandler tar søknader med status mottatt til behandling, vil søkers opplysninger være forhåndsutfylt i kolonnen for «Godkjente opplysninger».  

Når en søknad har status under behandling og foretaket sender inn søknaden på nytt, vil ikke kolonnen for «Godkjente opplysninger» overskrives.  

Der saksbehandler oppdager feil i søkers opplysninger, må korrekt opplysning føres inn som «Godkjente opplysninger».  

Det er de godkjente opplysningene som ligger til grunn for utbetalingsvedtaket. 

3.1 Grunnopplysninger

I seksjonen «Grunnopplysninger» ligger kontaktopplysninger om foretaket som søker. Opplysningene er hentet fra Enhetsregisteret. Søker har mulighet til å oppdatere kontaktopplysningene på Min side i Altinn etter søknadsfristen. I tillegg vises foretakets gårds- og bruksnummer i seksjon Grunnopplysninger. 

3.1.1 Om gårds- og bruksnummer (driftssenter)  

Alle jordbruksforetak blir registrert med et driftssenter i Landbruksregisteret. Det er viktig at driftssenteret i søknaden er riktig registrert, fordi beregningen av ulike tilskudd gjøres på grunnlag av til driftssenteret.   

• For husdyrprodusenter legges foretakets gårds- og bruksnummer til landbrukseiendommen hvor driftsbygningen med husdyrproduksjon er plassert. Se «Driftssenter for husdyrprodusent» for mer informasjon.
• For produsenter uten husdyr legges foretakets gårds- og bruksnummer til den landbrukseiendommen med driftsbygning hvor foretaket disponerer og aktivt driver størst jordbruksareal.
• For foretak som bare driver med honningproduksjon, legges foretakets gård- og bruksnummer til den landbrukseiendommen hvor slynge-/lagerrom er plassert.

Driftssenterets plassering vises gjennom et hovednummer. Hovednummer består av kommunenummer (fire siffer) + gårdsnummer + bruksnummer + løpenummer. I seksjon Grunnopplysninger ligger også lenke til Gårdskart, der driftssenterets koordinatsfestede plassering er merket med et rødt punkt.

3.1.2 Oppdatere driftssenterets plassering

Hvis foretakets driftssenter er feilplassert, må saksbehandler rette opp dette i Landbruksregisteret. Deretter må saksbehandler klikke på «Oppdater driftssenterets plassering» i saksbehandlerskjemaet. Vær oppmerksom på at det er driftssenterets plassering på telledato som skal stå oppført i søknaden. Hvis driftssenterets plasseringer er endret etter telledato, skal saksbehandler ikke velge «Oppdater driftssenterets plassering».  

Foretakets driftssenter hentes fra Landbruksregisteret første gang søker åpner søknaden det søknadsåret. Hvis foretaket endrer driftssenter i løpet av søknadsåret, og det nye driftssenteret skal ligge til grunn for utmålingen av ulike tilskudd i samsvar med kulepunktene over, må saksbehandler velge «Oppdater driftssenterets plassering».

«Oppdater driftssenterets plassering» skal ikke brukes der saksbehandler gjør endringer i vedtak fra et tidligere søknadsår (inaktivt søknadsår).  

3.1.3 Mangler driftstilknytning

Driftssenterets plassering vises for alle foretak som har registrert driftssenter i Landbruksregisteret. Foretak som ikke har registrert driftssenter i Landbruksregisteret (mangler driftstilknytning), må oppgi hvilken landbrukseiendom (hovednummer) driftssenteret deres er plassert på i søknaden.

• Hvis foretaket driver jordbruksvirksomhet, men tilknytning mangler i Landbruksregisteret, skal saksbehandler opprette driftstilknytning til korrekt driftssenter i Landbruksregisteret, og deretter oppdatere driftssenterets plassering i søknaden.

I noen tilfeller kan årsaken til manglende driftstilknytning være at virksomheten/-bedriften til foretaket ikke lenger er aktiv eller at foretaket mangler bedrift, selv om foretaket fortsatt driver aktiv jordbruksvirksomhet. Hvis virksomheten/foretaket mangler en aktiv bedrift, kan det ikke opprettes driftstilknytning i Landbruksregisteret.

Dette kan løses på følgende måte:

• Hvis foretaket fortsatt driver aktiv jordbruksvirksomhet, men står i Enhetsregisteret med utgått virksomhet/bedrift for jordbruk/husdyr, kan statsforvalteren/kommunen be Enhetsregisteret reaktivere virksomheten/-bedriften fra den datoen foretaket oppgir til kommunen.  
• Hvis foretaket har drevet i en annen bransje tidligere, og mangler en bedrift innen landbruk, må foretaket selv sende en melding til Enhetsregisteret. 

Hvis foretaket er berettiget tilskudd selv om det mangler tilknytning til landbrukseiendom, må saksbehandler tilordne foretaket merkekode 40 for å ferdigbehandle søknaden. Se mer informasjon om registrering av merkekoder i kapittel 5 «Dispensasjoner og merkekoder i eStil PT». Dette gjelder for eksempel foretak som har avviklet produksjonen på søknadstidspunktet, men som søker tilskudd for gris slakta eller solgt som livdyr i løpet av året, eller søker avløsertilskudd for dyr de har disponert på telledato 1.3. Foretaket må imidlertid være registrert i Enhetsregisteret, og ha vært registrert med en aktiv virksomhet/underenhet med knytning til en landbrukseiendom i løpet av søknadsåret.  

Foretak som bare driver honningproduksjon, er fritatt fra kravet om at produksjonen må drives på en landbrukseiendom. Eiendommen der driftssenteret ligger må likevel registreres som en landbrukseiendom i Landbruksregisteret dersom den ikke allerede er registrert.

3.2 Areal- eiendommer

3.2.1 Om opplysninger i seksjonen   

I søknaden skal foretaket oppgi alt jordbruksareal det disponerte i vekstsesongen, inkludert eventuelt jordbruksareal som er midlertidig ute av drift. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal. Opplysningene utgjør sammen med opplysningene under «Areal – vekster», grunnlag for areal- og kulturlandskapstilskudd, jf. forskriftens § 4 og jordbruksavtalen. 

Landbrukseiendommene foretaket disponerer oppgis med hovednummer, som består av kommunenummer + gårdsnummer + bruksnummer + eventuelt festenummer. 

Når foretaket legger inn hovednummer for en eiendom og klikker utenfor tekstfeltet, kommer det opp en informasjonsboks med opplysninger om hvor stort areal landbrukseiendommen er registrert med i Landbruksregisteret. I tillegg vises andelen av arealet som er fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Foretaket må selv legge inn hvor mange dekar av landbrukseiendommen foretaket disponerer og skal søke tilskudd for.

De eiendommene som ble godkjent av saksbehandler i fjorårets søknad i eStil PT, er forhåndsutfylt i foretakets søknad når foretaket åpner søknaden. Det gjelder også ved kommune- og fylkessammenslåing, og ved endring av soner etter jordbruksavtalen. 

De forhåndsutfylte eiendommene oppdateres ikke automatisk ved endringer i Landbruksregisteret. Søker (eller saksbehandler) kan slette eiendommen fra søknaden og legge den til på nytt, for at oppdatert informasjon fra Landbruksregisteret skal hentes inn i eStil PT. Eiendommer som er inaktive eller slettet i Landbruksregisteret blir ikke forhåndsutfylt. For fellestiltak punkt 1.5. 

I saksbehandlerskjema vises søkers omsøkte verdier under «Foretakets omsøkte arealer» og saksbehandlers godkjente arealer under «Saksbehandlers godkjente opplysninger». Saksbehandler kan klikke på «vis markslag» for å se opplysningene om eiendommen fra Landbruksregisteret.

3.3 Areal- vekster 

3.3.1 Om opplysninger i seksjonen 

I søknaden skal søker oppgi hvor mange dekar foretaket har dyrket, av hver enkelt vekst. Der foretaket disponerer arealer i ulike soner skal antall dekar av hver enkelt vekst fordeles til den sonen der det er dyrket. 

Opplysningene utgjør, sammen med opplysningene under «Areal – eiendommer», grunnlag for areal- og kulturlandskapstilskudd jf. forskriftens § 4 og jordbruksavtalen.  

Areal som er oppført i seksjonen «Areal – eiendommer» men som ikke er drevet aktivt i vekstsesongen, skal i seksjonen «Areal – vekster» være oppført under «Jordbruksareal ute av drift» (kode 292 og 293 i søknaden).  

3.3.2 Grovfôrareal som ikke dekkes av ordinær beregning

I kodene 540 og 541 kan saksbehandler legge inn grovfôrbehov, som ikke er dekket av den ordinære beregningen av tilskuddsberettiget grovfôrareal. 
Det gjelder ifølge jordbruksavtalen følgende tilfeller:  

• ved oppstart eller utvidelse av husdyrproduksjonen med kjøp av dyr etter telledato   
• der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd (søknadsfrist 15. mars) og derfor får avgrenset tilskuddsberettiget grovfôrareal i den ordinære beregningen som følge av at det ikke er registrert dyr per 1. mars 
• for andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen, herunder lam og kje når foretaket ikke har mordyr av samme dyreslag, men unntatt rein (gjelder bare grovfôrareal, ikke innmarksbeiteareal) 
• ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg, eller tilfeller hvor foretaket foregående år var forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet på grunn av flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll  

Se nærmere omtale i kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal.

Kodene 540 og 541 kan også brukes der saksbehandlingen viser at et foretak ikke oppfyller vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon for husdyrproduksjonen, men der dyrene likevel gir grunnlag for beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd for grovfôrareal. 

Saksbehandler legger inn antall dekar grovfôrareal som skal legges til den ordinære grovfôrberegningen, med 

• kode 540 for fulldyrket og overflatedyrket grovfôrareal 
• kode 541 for innmarksbeiteareal 

Kodene er tilgjengelige nederst i seksjon Areal-vekster i saksbehandlerskjemaet. Arealet som legges inn i kode 541 vil automatisk bli normert med 0,6 av systemet. 

3.4 Antall dyr

3.4.1 Om opplysningene i seksjonen  

Under seksjonen «Antall dyr» skal foretaket registrere antall dyr det disponerer på telledato. Antall dyr på telledato gir grunnlag for flere av tilskuddsordningene. Dette gjelder husdyrtilskudd, driftstilskudd, tilskudd til små og mellomstore melkebruk og tilskudd til økologisk husdyrhold, jf. forskriftens § 3 og jordbruksavtalen. Foretakene kan registrere dyretall i søknaden både ved del 1 og del 2. Telledatoer for det enkelte dyreslaget følger av jordbruksavtalen. For de fleste dyreslagene beregnes tilskuddet med halv sats for antall dyr på hver av de to telledatoene 1. mars og 1. oktober. For enkelte dyreslag er det kun en telledato og søknadsdato og for noen gis tilskudd for antall dyr slaktet eller solgt som livdyr i løpet av året.  

Opplysningene har også betydning for beregning av tilskudd til avløsning og fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal (areal- og kulturlandskapstilskudd). Tilskudd til avløsning og areal- og kulturlandskapstilskudd har søknadsfrist 15. oktober, men tilskuddsgrunnlaget beregnes etter antall dyr foretaket disponerte på telledatoene. Foretaket har frist 15. mars for å registrere antall dyr det disponerer 1. mars, og frist 15. oktober for å registrere antall dyr det disponerer har 1. oktober. Dersom foretaket ikke registrerer dyr ved del 1 av søknaden (frist 15. mars), vil ikke disse dyrene kunne tas med i fastsettelsen av tilskuddsgrunnlaget for avløsertilskuddet. Jordbruksavtalen åpner for at der foretak ikke har levert del 1 av søknaden om produksjonstilskudd (søknadsfrist 15. mars), kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal, se kapittelet Grovfôrareal som ikke dekkes av ordinær beregning.  

Se beregningsveileder for Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for mer fullstendig oversikt over hvordan tilskuddene beregnes. 

3.4.2 Oppslag i Husdyrregisteret   

Under satsgruppen «Storfe» ligger knappen «Søk i Husdyrregisteret for dette foretaket». Ved å klikke på denne knappen, får saksbehandler opp et vindu som viser antall storfe registrert i Husdyrregisteret på foretaket på de to telledatoene, «Telledato del 1» og «Telledato del 2» i søknadsåret. Funksjonen er også tilgjengelig ved å velge «Rapporter» - «Oppslag i Husdyrregisteret» og skrive inn organisasjonsnummer. 

Oppslaget vil vise 

• antall storfe (hunndyr) som har født en levende kalv i løpet av de siste 15 månedene før telledato  
• antall hunndyr over 3 år som ikke har født en levende kalv de siste 15 månedene før telledato  
• antall hunndyr under 3 år som ikke har født en levende kalv de siste 15 månedene før telledato   
• antall hanndyr   
• antall storfe   

Saksbehandler har mulighet til å skrive ut individliste ved å trykke på den blå pilen i oppslagsvinduet.  

Individlisten viser 

• individets opprinnelsesmerke  
• kjønn (0 er hunndyr og 1 er hanndyr)   
• rase  
• rasebetegnelse
• registrert fødselsdato    
• registrert slaktedato  

I tillegg vises ID-string som er koden dyret har i Mattilsynets database MATS. Disse kolonnene har ikke en funksjon utover MATS og de kan dermed sees bort fra. 

Kolonnen «Rasebetegnelse» i regnearket består av 32 sifre og viser kuas rase fordelt på 16 rasedeler, dvs. to sifre for hver rasedel. Den første halvparten av tallserien representerer far (de første 16 sifrene/8 første rasedelene), den andre halvparten representerer mor (de siste 16 sifrene/8 siste rasedelene). For eksempel vil et individ med rasebetegnelsen 24242424242424240101010101010101 innebære at far er reinrasa Limousin (rasekode 24) og mor er reinrasa NRF (rasekode 01). Rasene er fastsatt i jordbruksavtalen kapittel 7.

Vær oppmerksom på at foretakets navn, organisasjonsnummer og hvilken telledato listen gjelder ikke fremgår på individlisten. Det kan være en fordel å skrive inn dette om rapporten skal skrives ut eller lagres, for å ha oversikt over hvilket foretak og telledato uttrekket gjelder.

Det er foretaket selv som registrerer dyr i Husdyrregisteret. Foretak kan også gjøre endringer tilbake i tid. Opplysningene i Husdyrregisteret kan derfor ikke legges inn i kolonnen «Godkjente opplysninger» uten å ha undersøkt nærmere med foretaket.

3.4.3 Opplysninger om antall slaktede fjørfe og slaktegris fra Leveransedatabasen

For slaktede fjørfe (slaktekyllinger, gjess, kalkuner og ender) og slaktegris, gis tilskuddet på grunnlag av antall dyr som er rapportert inn fra slakteriene til Leveransedatabasen i løpet av søknadsåret, jf. jordbruksavtalen. Foreløpig beregnet tilskudd som foretaket ser når det leverer søknad, vil basere seg på leveransene som er registrert i Leveransedatabasen på det tidspunktet søker sender inn søknad. For saksbehandler vil det hentes inn oppdaterte opplysninger fra Leveransedatabasen ved bytte av seksjoner i søknader som har status «Under behandling». Etter at søknaden er foreløpig godkjent, vil systemet i midten av november og i slutten av januar automatisk hente oppdaterte slakteopplysninger fra Leveransedatabasen for alle søknader hvor det er søkt om tilskudd for slaktede fjørfe og slaktegris.  

Hvis en søknad som har status «Foreløpig godkjent» eller «Endelig godkjent» får hentet inn oppdaterte slaktedata som inneholder økologisk slakt, men foretaket ikke er Debio-godkjent, vil søknaden endre status til «Under behandling». Saksbehandler skal da undersøke om foretaket er Debiogodkjent. Dersom foretaket ikke er berettiget tilskudd for økologisk husdyrproduksjon, må saksbehandler overstyre opplysningene fra Leveransedatabasen.  

Slakteriene skal innrapportere foretakenes slakteleveranser for desember til Leveransedatabasen innen 15. januar. Nye slakteopplysninger for desember blir deretter hentet inn i eStil PT. Søknader fra foretak som har nye slakteleveranser blir reberegnet, og tilskuddsbeløpet blir oppdatert. For søknader med status «Foreløpig godkjent», vil tilskuddsberegningen oppdateres uten at søknaden gjenåpnes. Saksbehandler vil se oppdatert tilskuddsbeløp når søknaden endelig godkjennes. Det gis i slike tilfeller et endringsvarsel, og det vil framgå av hendelsesloggen at det er hentet inn oppdaterte opplysninger om antall slaktedyr. For søknader med status «Endelig godkjent», der systemet finner nye opplysninger om antall slaktede dyr, endres status til «Under behandling», disse søknadene må foreløpig godkjennes og endelig godkjennes på nytt.  

Foretaket er ansvarlig for at opplysningene om slakt i vedtaksbrevet stemmer. Foretaket er informert om at de skal melde fra til kommunen dersom det er mottatt tilskudd for flere slakt enn hva som faktisk er levert. Hvis foretaket har fått tilskudd for færre dyr enn hva som faktisk er levert til slakt, kan foretaket klage på vedtaket. Foretaket må kunne dokumentere det riktige antallet.  

Der det er dokumentert at antallet slaktedyr er et annet enn hva som er registrert i Leveransedatabasen, skal saksbehandler legge inn det dokumenterte antallet i underseksjonen «Slakta griser, kyllinger, gjess, kalkuner og ender» nederst i seksjonen «Antall dyr». Det vil da være det antallet saksbehandler registrerer som legges til grunn i vedtaket om tilskudd, ikke antallet slakta dyr som er registrert i Leveransedatabasen.

3.5 Dyr på beite

3.5.1 Om opplysningene i seksjonen  

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for det generelle beitetilskuddet og utmarksbeitetilskuddet. 

For å motta beitetilskudd må vilkårene i Forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 3 tredje ledd bokstav c og d være oppfylt. 

Foretaket oppgir det totale antall dyr som oppfyller vilkårene for de to tilskuddene i søknaden. 

Ved registrering av sau og lam på utmarksbeite skal søker føre opp 

• antall dyr sluppet på utmarksbeite 
• antall dyr sanket fra utmarksbeite etter å ha vært på utmarksbeite i minst 5 uker 

Foretak som søker om tilskudd til dyr på beite, skal kunne sannsynliggjøre at dyrene har vært på beite den tiden som kreves. Se mer om kontroll av antall dyr på beite/-utmarksbeite i forvaltningsansvar og saksbehandlingsrundskrivet pkt 6.3.2.3. 

3.6 Bevaringsverdige husdyrraser

3.6.1 Om opplysningene i seksjonen 

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser. Foretaket skal registrere antall dyr som oppfyller kravet til individ av bevaringsverdig rase i henhold til forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, § 3 fjerde ledd bokstav a til d og jordbruksavtalen. Hvilke raser som defineres som bevaringsverdige fastsettes årlig i jordbruksavtalen. 

Se kommentarer til § 3 fjerde ledd for kommentarer til krav for tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser.

3.7 Solgt grovfôr

3.7.1 Om opplysningene i seksjonen 

I seksjon «Solgt grovfôr» oppgir søker antall kilo grovfôr som er solgt i perioden 1. juli året før til 30. juni inneværende år. Opplysningene i seksjonen gir grunnlag for fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal (areal- og kulturlandskapstilskudd). 

Se kommentarer til § 4 første ledd for kommentarer til krav ved grovfôrsalg. 

3.8 Frukt, bær, grønt og potet

3.8.1 Om opplysningene i seksjonen 

I seksjon «Frukt, bær, grønt og potet» oppgir søker hvor mye frukt, bær, grønnsaker, samt matpotet og grønnsaker produsert i Nord-Norge som foretaket har solgt i perioden 1. januar – 31. desember i søknadsåret. Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for distriktstilskudd til grønt- og potetproduksjon jf. forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 5 og jordbruksavtalen. Foretaket må oppgi disponerte arealer i seksjonen «Areal – eiendommer» for å kunne søke om distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker eller distriktstilskudd for matpotet i Nord-Norge. Sonen for distriktstilskuddet hentes fra landbrukseiendommens beliggenhet. 

Hvis foretaket har produksjon av samme kultur i flere soner, skal søker kun fylle ut mengde, på den linjen i søknadsskjemaet som viser den sonen som foretaket hadde størstedelen av sitt tilskuddsberettigede areal av veksten. 

Hvis det har vært et brukerskifte før 1. august eller det søkes tilskudd for varer som er omsatt i søknadsåret, men ikke er produsert i årets vekstsesong, skal eiendommen(ene) varene ble produsert på være lagt inn i seksjonen «areal-eiendommer», men disponert areal skal være satt til 0. 

Hvis foretaket selger frukt, bær, grønt eller potet etter 15. oktober, kan foretaket etterregistrere denne mengden i søknaden frem til og med 10. januar. Se mer om behandling av etterregistrerte opplysninger innledningsvis i dette kapittelet.

Se kommentarer til § 5 Tilskudd til grønt og potetproduksjon for informasjon om regelverket. 

3.9 Avløsning

3.9.1 Om opplysningene i seksjonen 

I seksjon «Avløsning» krysser foretaket av for om det søker tilskudd for avløsning, og oppgir de faktiske utgiftene det har hatt til avløsning i søknadsåret. 

Opplysningene i seksjonen utgjør grunnlaget for avløsertilskudd jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 6 og jordbruksavtalen. 

Søker skal fordele utgiftene til avløsning på en eller flere av følgende kategorier 

• avløsning kjøpt fra avløserlag eller avløserring 
• lønn til ansatt avløser som søker har arbeidsgiveransvar for 
• avløsning kjøpt av annet foretak 

Avløsertilskudd søkes om ved del 2 av søknaden (frist 15. oktober). Foretaket kan etterregistrere eventuelle utgifter det har mellom 15. oktober og 31. desember. Etterregistrering av utgifter til avløsning kan gjøres til og med 10. januar. Se mer om behandling av etterregistrerte opplysninger innledningsvis i dette kapittelet. Det er særlig i de tilfellene der foretaket på søknadsfristen har hatt lavere utgifter enn det som er beregnet at foretaket maksimalt kan få i avløsertilskudd, at det vil være behov for å etterregistrere avløserutgifter man har etter 15. oktober. Det er søker som må registrere sine avløserutgifter. Kommunen skal for eksempel ikke legge inn dette på vegne av søker på grunnlag rapport fra avløserlagene. 

Tilskuddsgrunnlaget blir som hovedregel beregnet ut fra gjennomsnittet av antall dyr foretaket hadde på telledato 1. mars og 1. oktober, men for enkelte dyreslag er det antall dyr ved en av telledatoene, eller antall dyr slaktet i løpet av kalenderåret som er grunnlaget for beregning av tilskuddsgrunnlaget. Se beregningsveileder for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for nærmere omtale av hvordan dette beregnes. 

Foretaket har frist 15. mars for å registrere antall dyr foretaket disponerer 1. mars, og frist 15. oktober for å registrere antall dyr det disponerer 1. oktober. Hvis foretaket ikke registrerer dyr ved del 1 av søknaden (frist 15. mars), vil ikke disse dyrene kunne tas med som grunnlag for avløsertilskudd. 

Når foretaket registrerer antall dyr i det elektroniske søknadsskjemaet, vil det bli beregnet et foreløpig grunnlag for avløsertilskuddet. Det foreløpige grunnlaget vil være synlig for foretaket i søknadsskjemaet, i samme seksjon som de skal oppgi sine faktiske utgifter til avløsning. Visningen av foreløpig grunnlag ved registreringen i del 1 av søknaden vil være basert på antall dyr 1. mars. For beregning av maksimalt tilskudd til avløsning se «Regneark for beregning av maksimalt tilskudd til avløsning». 

Det finnes ingen særregler for fordeling av grunnlaget for avløsertilskudd ved virksomhetsoverdragelse. 

Se mer om tilskudd til avløsning i kommentarer til § 6 Tilskudd til avløsning. 

Se jordbruksavtalen for satser og hvilke telledatoer som gjelder for de ulike dyreslagene. 

3.10 Egenerklæringer

3.10.1 Om opplysningene i seksjonen

I seksjon «Egenerklæringer» opplyser foretaket om det oppfyller kravene om å ha gjødslingsplan og journal over plantevernmidler som er brukt. Hvis gjødslingsplanen eller journalen over bruk av plantevernmidler er mangelfull, skal foretaket svare nei på om det har det har plan/journal, og kommentere dette i «Kommentar til søknaden». 

Søker må også opplyse om foretaket er i driftsfellesskap med andre foretak som søker tilskudd til samme produksjon. Foretak i driftsfellesskap skal få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap skal hvert foretak levere hver sin søknad. 

I seksjon «Egenerklæringer» skal foretak med husdyrproduksjon ta stilling til om driftssenteret er riktig plassert. Dersom driftssenteret er registrert på feil sted, må søker selv oppgi hvor driftssenterets korrekte plassering er. Landbruksdirektoratet følger opp egenerklæringen og gjør oppdateringer av driftssenter i Landbruksregisteret hvis søker har oppgitt at driftssenteret ikke er riktig plassert.

3.11 Dokumentasjon og dialog

I seksjonen «Dokumentasjon og dialog» lagres all dokumentasjon i saken, kommentarer fra søker og dialog med søker. Dokumentasjonen som vises er PDF av innsendt søknad og eventuelle dokumenter som søker eller saksbehandler har lastet opp som vedlegg i søknaden. Alle dokumenter som ligger her vil sendes til kommunens arkiv. Kommunen må selv vurdere om opplysninger i dokumentene skal unntas offentlighet når dokumentene mottas i kommunenes arkiv.  

Nedenfor følger informasjon og veiledning til de ulike dokumentene, veiledning til oppfølging av kommentarer fra søker, og registrering av dialog med foretaket.

3.11.1 PDF-versjon av søknaden 

I seksjonen «Dokumentasjon og dialog» lagres en PDF-versjon av innsendt søknad. I PDF av søknaden vil det framgå hvilke opplysninger foretaket har oppgitt i søknaden. For hver gang søker sender inn søknad/endrer på innsendt søknad, vil ny versjon av søknaden bli opprettet som et nytt dokument.  

3.11.2 Søkers vedlegg 

Hvis søker har lagt ved vedlegg til søknaden, finner du de i seksjonen «Dokumentasjon og dialog». For foretaket heter seksjonen «Vedlegg». Søker har mulighet til å laste opp vedlegg på Min side etter søknadsfristen.

3.11.3 Kommentar fra saksbehandler 

Kommentarer som saksbehandler legger i det interne kommentarfeltet i seksjon «Behandling» vil legges i seksjon «Dokumentasjon og dialog» som et eget dokument.  

3.11.4 Vedtaksbrev 

PDF-versjon av vedtaket er også tilgjengelig i seksjonen «dokumentasjon og dialog». Vedtaket blir tilgjengelig etter at vedtak er fattet, utbetalingen er kjørt og vedtaksbrevet er generert. 

3.11.5 Opplasting av dokumenter fra saksbehandling  

Saksbehandler kan laste opp dokumenter som er aktuelle for behandlingen av søknaden i seksjonen «Dokumentasjon og dialog». Unngå å legge inn dokumenter med taushetsbelagte eller personsensitive opplysninger. 
Feltene under arkivreferanse (saksreferanse) er kun aktuelle å fylle ut dersom det allerede er opprettet en sak for søknaden i kommunens arkiv, se kapittel om Arkivering.

3.11.6 Kommentar fra søker

I søkeveiledningen oppfordres foretaket til å bruke kommentarfeltet til å presisere eller forklare opplysninger som er gitt i søknaden. Saksbehandler må undersøke om foretaket har gitt informasjon som er relevant for vedtaket om tilskudd. Om foretakets kommentar er relevant for saksbehandlingen må vurderes i hver enkelt sak. Hovedregelen er at søknadsopplysninger skal være ført inn i rett felt i søknaden for å kunne gi grunnlag for tilskudd.

3.11.7 Registrere dialogen med foretaket

Under «Dialog» kan saksbehandler registrere dialog med foretaket. Dialogen legges inn som en logg, der saksbehandler legger inn dato, hva dialogen gjelder og kort beskrivelse av innholdet i dialogen. Unngå å legge inn taushetsbelagte eller personsensitive opplysninger.
Hvis det er behov for å laste opp tilhørende dokument, som e-postkorrespondanse eller lignende gjøres det i seksjonen «Dokumentasjon og dialog».

3.12 Avkorting

Ved feilopplysninger og ved brudd på annet regelverk, skal saksbehandler vurdere avkorting i tilskuddet. 

3.12.1 Hvilke avkortingstyper kan legges inn i saksbehandlingssystemet 

Disse avkortingstypene kan registreres i saksbehandlingssystemet.: 

• § 4 tredje ledd. Avkorting ved inngrep som forringer kulturlandskapet
• § 4 fjerde ledd. Avkorting ved brudd på krav om vegetasjonssone mot vassdrag
• § 11 første ledd. Avkorting ved brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet 
• § 11 andre ledd. Avkorting ved brudd på forskrift om gjødslingsplanlegging  
• § 11 tredje ledd. Avkorting ved manglende/mangelfull journal over plantevernmidler. 
• § 12 Avkorting ved feilopplysninger 

Denne avkortingstypen (§ 12 Avkorting ved feilopplysninger) skal velges i flere tilfeller:  

• § 12 første setning – avkorting på grunn av at foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger som har eller ville ført til urettmessig utbetaling av tilskudd.  
• § 12 andre setning – avkorting på grunn av at foretaket ikke overholder de frister som kommunen, statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 10. 
• § 7 andre ledd– avkorting på grunn av at foretaket uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap. 

For nærmere omtale av reglene om avkorting se kommentarene til de enkelte bestemmelsene i rundskrivet kommentarer til regelverk.

3.12.2 Registrere og begrunne avkorting i systemet 

Avkorting kan registreres i seksjon «Avkorting». Saksbehandler må angi hvilken type avkorting som er vedtatt, og oppgi enten beløp eller prosentsats for avkortingen. I tillegg må saksbehandler skrive en begrunnelse for avkortingen.

Ved avkorting etter § 11 første ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av: 

• om det er foreligger et brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet 
• om søker handlet «uaktsomt eller forsettlig» ved overtredelsen av de(n) aktuelle rettsregelen(e) 
• om det «kan» avkortes i foretakets tilskudd, det vil si om regelverksbruddene er av en slik alvorlighetsgrad at det bør reageres med avkorting 
• hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken 

Ved avkorting etter § 11 andre og tredje ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av om foretak som er pålagt å ha gjødslingsplan og/eller journal om plantevernmidler:

• «mangler» eller har en «mangelfull» gjødslingsplan og/eller journal om plantevernmidler
• Hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken, se normer for avkortingsbeløp i kommentarer til forskrift

Ved avkorting etter § 12 må saksbehandler skrive sin vurdering av:  

• om søker har gitt en «feilopplysning som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd for seg selv eller andre» 
• om søker handlet «uaktsomt eller forsettlig» da hun/han oppga feilopplysningen  
• om det «kan» avkortes i foretakets tilskudd 
• om det er rimelig og forholdsmessig å avkorte merutbetalingen i den konkrete saken, eller om avkortingsbeløpet bør settes høyere eller lavere 

Ved avkorting etter § 4 tredje ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av:

• om det på eller i tilknytning til arealet foretaket disponerer, er foretatt inngrep som forringer kulturlandskapet
• hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken, se retningslinjer for størrelsen på avkortingsbeløpet i kommentarer til regelverk

Ved avkorting etter § 4 fjerde ledd må saksbehandler skrive sin vurdering av:

• om det er avdekket brudd på kravet til at jordbruksarealet skal ha vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, målt horisontalt fra vassdragets normalvannstand
• hva som er et rimelig og forholdsmessig avkortingsbeløp i den konkrete saken, se retningslinjer for størrelsen på avkortingsbeløpet i kommentarer til regelverk

Se kommentarer til § 4 tredje og fjerde ledd, § 11, § 12 og § 7 for en nærmere beskrivelse av vilkårene for avkorting.  

Saksbehandler må også skrive inn begrunnelse dersom det registreres «Ingen avkorting». Denne begrunnelsen vises ikke i vedtaksbrevet. 

3.12.3 Prosentsats eller beløp

Avkorting i prosent

Hvis det legges inn at avkortingsbeløpet skal regnes ut ved hjelp av en prosentsats, vil systemet automatisk regne ut avkortingsbeløpet ut fra beregnet tilskuddsutbetaling for den søknaden som blir behandlet. En prosentvis avkorting på grunn av manglende gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler vil beregnes ut fra summen av areal- og kulturlandskapstilskudd og økologisk arealtilskudd. Tilsvarende gjelder dersom det legges inn en prosentvis avkorting etter § 4 tredje eller fjerde ledd. De resterende avkortingstypene vil bli beregnet ut fra sum brutto tilskudd. 

Avkorting i prosent etter § 12 beregnes av totalt bruttotilskudd. Hvis det skal legges inn en avkorting på 20 prosent etter § 11 andre eller tredje ledd og samtidig avkortes like mye for feilopplysning etter § 12, kan avkorting etter § 11 legges inn med prosent, men avkorting etter § 12 må legges inn som beløp. Saksbehandler kan finne frem til korrekt beløp ved hjelp av tilskuddsberegningen som ligger under seksjon «Behandling».

Avkorting i beløp

I noen tilfeller er det mer hensiktsmessig at saksbehandler legger inn avkorting i beløp, i stedet for å legge inn avkorting i prosent. Dette vil for eksempel være aktuelt ved avkorting for feilopplysning dersom man vil avkorte tilsvarende merutbetalingen. Det vil også være aktuelt hvis foretaket gir feilopplysning om at det har fullstendig gjødslingsplan, eller journal over plantevernmidler. Da kan foretaket både avkortes etter § 11 andre eller tredje ledd og § 12.  

Å legge inn avkorting i beløp vil også være aktuelt ved avkorting etter § 4 fjerde ledd, dersom man avkorter i henhold til avkortingsnormen.

3.13 Behandling

I seksjonen «Behandling» vises en samlet oversikt over alle varsel- og stoppmeldinger og foreløpig beregning av tilskudd. I tillegg kan saksbehandler skrive inn begrunnelser, og se forhåndsvisning av vedtaksbrev. Det er også her saksbehandler registrer om søknaden er foreløpig godkjent, avvist eller avslått. 

3.13.1 Oversikt over kontrollmeldinger 

I seksjonen «Behandling» vises alle stopp-, og varselmeldinger i søknaden samlet. Saksbehandler må vurdere alle meldingene for å foreløpig godkjenne søknaden. 
I kapittel 2 fremgår det hva saksbehandler skal gjøre når søknaden har utløst en stopp- eller varselmelding. En fullstendig oversikt over de maskinelle kontrollene og hva de kontrollerer finner du i oversikt over maskinelle kontroller i eStil PT.  

3.13.2 Beregningsgrunnlag 

Under «Beregningsgrunnlag» vises en foreløpig beregning av tilskudd for den enkelte søknad. Beregningsgrunnlaget er synlig både for søker og for saksbehandler. Beregningen er gjort etter foreløpige satser fram til satsene låses.  

Hvis saksbehandler oppdager en feil i beregningen, må Landbruksdirektoratet kontaktes.  

Velg «Se beregningsgrunnlag» for en mer detaljert framstilling av det beregnede tilskuddet til foretaket. Den detaljerte framstillingen er kun tilgjengelig for saksbehandler. For en redegjørelse av hvordan tilskuddet beregnes se i beregningsveiledningen. 

3.13.3 Vurdering av søknad

Etter at søknaden er gjennomgått, ferdig behandlet og kontrollert må man velge 

• «Foreløpig godkjent» 
• «Avvis søknad» eller  
• «Avslå søknad».  

Etter at saksbehandler er ferdig med å behandle søknaden, må saksbehandler klikke på «Bekreft utfall for søknad».

Alle søknader som gir grunnlag for utbetaling av tilskudd, skal settes som «Foreløpig godkjent». Det er fortsatt mulig å gjøre endringer i søknad med status «Foreløpig godkjent», ved å velge «Gjenåpne søknad». Se rundskrivet forvaltningsansvar og saksbehandling kapittel 7 for mer veiledning om godkjenning, avvisning og avslag. Krav til søknaden er oppgitt i kommentarrundskrivet § 8. 

3.13.4 Kommentarfelt for saksbehandler 

I dette feltet kan saksbehandler skrive notater og interne vurderinger av søknaden. Saksbehandlers vurdering av en varselmelding kan for eksempel noteres her.  

Kommentarer som skrives her havner ikke i vedtaksbrevet, men lagres i eStil PT. Vurderinger som skal vises i vedtaksbrev skrives i feltet «Begrunnelse for vedtak». 

3.13.5 Begrunnelse for vedtak 

Saksbehandler kan skrive inn begrunnelse for eller kommentarer til vedtaket i ruten «Begrunnelse for vedtak».  

Begrunnelsen som skrives inn her vil bli synlig i vedtaksbrevet. Begrunnelse må derfor skrives på målformen som søker har oppgitt. Valgt målform er synlig under seksjonen «Grunnopplysninger».  
Hvis søknaden avvises eller avslås må det legges inn en begrunnelse i dette feltet.  

Feltet skal også brukes i de tilfeller hvor Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet fatter vedtak i førsteinstans, se nærmere omtale i kapittel 7 i rundskrivet forvaltningsansvar og saksbehandling. Ved behandling av saker etter klage eller omgjøring, se omtale i rundskrivets kapittel 10.  

3.13.6 Forhåndsvisning og utsendelse av vedtaksbrev 

Ved «Forhåndsvis vedtaksbrev» kan saksbehandler se en forhåndsvisning av vedtaksbrevet som sendes til foretaket i Altinn når vedtak fattes.

Det er statusen på søknaden (Avvist, Avslått eller Utbetalt) som avgjør om det sendes Avvisningsbrev, Avslagsbrev eller Vedtaksbrev til foretaket.  

Vedtaksbrev – forenklet brevmal sendes når kommunene gjenåpner og fatter et nytt vedtak i saken og når Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet fatter vedtak. Se mer informasjon i rundskrivet forvaltningsansvar og saksbehandling kapittel 7. Se også Der Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet fatter vedtak i første instans i kapittel 3 samt Registrering av nye tall etter klage og omgjøring i eStil PT i kapittel 10.

I søknader som blir godkjent, så blir vedtaksbrevet sendt ut etter at vedtak er fattet, utbetalingen er kjørt og vedtaksbrevet er generert. PDF-versjon av vedtaket blir tilgjengelig i seksjon «Dokumentasjon og dialog». I søknader hvor saksbehandler avslår/avviser søknaden, blir vedtaksbrevet sendt ut umiddelbart etter at saksbehandler avslår/avviser søknaden.

3.14 Hvordan behandle etterregistrerte opplysninger

Ved etterregistrering av opplysninger vil søknader som hadde status «Foreløpig godkjent» da søker gjorde endringer i søknaden, endre status til «Mottatt». Søknaden må da foreløpig godkjennes på nytt før den kan endelig godkjennes og utbetales.

3.14.1 Endringsvarsel og endring av søknadsstatus 

Hvis søker gjør endringer i en søknad som saksbehandler har tatt til behandling og som dermed har status «Under behandling» eller «Foreløpig godkjent», vil søknaden bli merket med et endringsvarsel. I alle tilfeller hvor søker har gjort endringer, og det dermed er gitt endringsvarsel, må saksbehandler behandle de delene av søknaden hvor det er gjort endringer på nytt.

Det gis ikke endringsvarsel der søker gjør endringer i en søknad som ikke har blitt tatt til behandling enda, det vil si søknader med status «Mottatt». I disse tilfellene er det ikke behov for at saksbehandler får beskjed om at det er nye opplysninger som må behandles, siden søknadsopplysningene ikke var behandlet/under behandling på endringstidspunktet. 

For alle søknader vil det stå i hendelsesloggen (tilgjengelig øverst i søknaden under "Oppgaver") tidspunkt for når søknaden er sendt inn og eventuelle tidspunkt for når den er sendt inn på nytt. I hendelsesloggen vises i tillegg endringene søker gjør i søknaden mellom hver innsending. Søknadene som er sendt inn vil ligge som vedlegg under seksjon «Dokumentasjon og dialog».

I søknadsoversikten i eStil PT får saksbehandler opp en varselboks som viser antall søknader som er merket med endringsvarsel. 

3.14.2 Påvirkning på godkjente opplysninger 

Når saksbehandler åpner en søknad med status «Mottatt», pre-utfylles kolonnen «Godkjente opplysninger» med søkers opplysninger. 

For de tilfeller hvor foretak gjør endringer/ etterregistreringer i søknaden sin, og søknaden ikke er tatt til behandling enda (har status «Mottatt»), vil det være de sist innsendte opplysningene som pre-utfylles i kolonnen «Godkjente opplysninger» når saksbehandler åpner søknaden. 

Der søker gjør endringer i en søknad som allerede har blitt tatt til behandling (status «Under behandling» eller «Foreløpig godkjent»), vil ikke de sist innsendte/endrede opplysningene fra søker tas inn i kolonnen «Godkjente opplysninger». For søknader med disse statusene har saksbehandler allerede gjort en vurdering av opplysningene i kolonnen «Godkjente opplysninger». Søkers nye opplysninger vil derfor ikke overskrive saksbehandlers godkjente opplysninger. I disse tilfellene vil det dukke opp en stoppmelding om at søkers opplysninger og godkjente opplysninger er forskjellige for de kodene hvor søker har gjort endringer. Dersom søkers nye opplysninger godkjennes, fører saksbehandler opp disse i kolonnen for godkjente opplysninger.